Øya 2014: Hvite gjerder, snøflak og slengkyss

Foto: Anna Lerheim Ask

Hvitmalt gjerde har funnet sitt et alterego i 60-tallsbandet The Snowflakes. – Nå viser vi at vi er et superband, sier vokalist Johannes.

Hvitmalt gjerde er aktuelle med EPen «Et kyss til», roller i filmen «Beatles» og albumet «Ville venner». De spilte sin glade surferock i Biblioteket på Øyafestivalen i går. Men de spilte som sitt alterego the Snowflakes.

Med så mange prosjekter blir er det lett å bli litt forvirret. Trommis Sturla forsøker å forklare forskjellen på the Snowflakes og Hvitmalt gjerde:

– Snowflakes kommer fra 60-tallet og begynner egentlig å bli ganske gamle. Imens Hvitmalt gjerde er et ungt og fresht band.

– Hvitmalt gjerde liker å ha på seg Snoopdog t-skjorter, imens i the Snowflakes går det mest i høyhalset genser, sier Johannes.

Men all spøk til side: I generasjonsromanen «Beatles» av Lars Saabye Christensen er de fire hovedpersonene store fans av det norske bandet the Snowflakes. Og gutta i Hvitmalt gjerde ble valgt ut til å spille Snowflakes i filmen.

– Supermann må ha på seg en drakt for å skille mellom sine alterego, men det trenger ikke vi.

Foto: Maria Santi Bagtas

Slengkyss

Bandet slenger ut noen kopier av 7-tommeren «Et kyss til» fra scenen, til jubel og noe redsel idet noen i publikum dukker for å ikke få EPen rett i hodet.

Når bandet spiller sommerhitten «Et kyss til» er det mange i publikum som synger med. Låtskriver Johannes forklarer hva han tror en god sangtekst er:

– Du må være tro mot det du vil og få sagt det på den enkelste måten. Den første sangen jeg skjønte var en god tekst og gav meg lyst til å skrive, det var «Heroin» av Velvet Underground. Den handler om en fyr som tar heroin, jeg var 13 år, men det appelerte til meg likevel.

– Jeg liker litt mer naive tekster, som for eksempel Delillos, sier bassist Håvard.

– Tekster med gode historier, litt som en bok på 3 minutter, det liker jeg. Men det er vanskelig å si hva som er en god tekst. Med mindre man er lærer på ungdomsskolen kanskje, sier Sturla.

På tross av varmen har Hvitmalt gjerde har utrolig mye energi på scenen. Vokalist Johannes hopper og spretter, faller og reiser seg, mister gitaren og plukker den opp.

– Vi går ikke inn i en rolle når vi spiller som Snowflakes eller spiller sangene fra filmen. Hvis vi hadde gjort det, så hadde vi nok bare tullet og spilt feil, sier Johannes.

Absurd filminnspilling

– Jeg ble overrasket over hvor lang tid det tar å lage film. Plutselig skulle de ha samme klipp fra 8 forskjellige vinkler, sier Sturla.

– Men vi hadde mye moro med å lage musikken til filmen, mest fordi det var så absurd at vi skulle være med, forteller Johannes.

Den kommende storfilmen har premiere 29. august. Hvitmalt gjerde deltok på filminnspilling i Budapest.

– Og så var det veldig billig alkohol i der… så en kveld… ja, den neste dagen den var litt tung, sier Johannes.

Bandet man alltid kommer tilbake til

– Hvilket forhold har dere til Beatles da?

– Vi har vokst opp med Beatles og det sitter fortsatt igjen. Du kan høre på Beatles når som helst, den musikken vil aldri dø. De er en stor inspirasjon.

Hvitmalt gjerde nevner også andre band som er viktige inspirasjonskilder – Da vi begynte å spille musikk og så Nirvana på Svisj, det husker jeg godt. Det var da man begynte å få lyst til å lage rockeband. Og andre band som Kinks og Sex pistols  og gammel Motown har vært viktig, sier Johannes

– Dere nevner mye eldre musikk. Er dere litt nostalgiske?

– Jeg vet ikke om det går på nostalgi, men lydbildet og sangstrukturen fra 60-tallet er det som faller mest naturlig for oss. Råskapen i lydbildet, altså at det ikke trenger å være polert så lenge sangen er god. Det er mye bra ny musikk, men alle de tingene til sammen gjør at den eldre musikken appelerer mer til oss.

– Det er vanskelig å være nostalgisk til en tid vi ikke har vært i, sier Sturla

– Det blir heller noe mystisk, noe man ikke vet helt hva var. Det er en bedre følelse enn nostalgi, sier Joahnnes

Hvitmalt gjerde slipper sitt andre album «Ville venner» 22. august.