Søk Meny Lukk
Lukk
Av: admin Anmeldelser 8. august 2014

Øya 2014: Fortsatt coolere enn ice cold!

DSC_7395

Anders K. Smedstad AKA Oral Bee og Martin K. Bråthen
Foto: Mohammad Ataey

Vi kjøpte begge Outkast-albumet ATLiens da det kom ut i 1996 og ble blåst i veggen av den futuristiske sounden og Dre og Big Bois supertighte flows. Det høres fortsatt friskt ut i dag.

Throw your hands in the ay-ur! Anders kjøpte ved en feil den sensurerte utgaven av albumet (hvor dama som er tegnet på selve CD-platen er påkledd), Martin kjøpte den eksplisitte utgaven (hvor dama er avkledd). Vi uttalte i flere år albumtittelen som ”Ætt-liens” (hey, Tommy Tee gjorde det samme!), før vi skjønte ordspillet på Atlanta (ATL).

Debuten Southernplayalisticadillamuzik og albumene som fulgte etter ATLiens holdt også en skyhøy standard. Vi fulgte nøye med på alt som kom fra The Dungeon Family (Outkast, Goodie Mob, Cool Breeze, Witchdoctor etc.) og Organized Noise ble blant våre favorittprodusenter.

I 2003 slapp Outkast Speakerboxxx/The Love Below, som bestod av et soloalbum fra hver av medlemmene. Her begynte det å høres det ut som de hadde vokst fra hverandre. Andre byttet ut rap med sang og lekte seg med pop, rock og Prince-funk. ”Hey Ya” ble en gigantisk hit. Big Boi holdt seg mer i samme spor som på tidligere Outkast-utgivelser med sjelfull velprodusert sørstats-hiphop.

I 2005 kom soundtracket Idlewild, det siste samarbeidet til Big Boi og Andre 3000, et rotete og ufokusert album der du måtte anstrenge deg for å finne låter med gjenhørsverdi.

Etter dette har Big Boi gitt ut to gode soloalbum, mens Andre 3000 har lagt gjestevers på et lass med låter – bortsett fra Big Boi sine…

Da det ble annonsert at de to igjen skulle stå på scenen sammen under årets Coachella festival, og det deretter ble annonsert en sommerturné, ble Outkast-fansen glade. Men de som streamet konserten ble nok skuffet. Andre 3000 var sur, virket misfornøyd med publikum, uttalte at det var ”weird” å være der og fremførte en del av ”Hey Ya” med ryggen vendt mot publikum.

 

DSC_7454

 

Forventningene til Outkast på Øya var derfor håpefulle, men ikke skyhøye. Har de kun dratt på turné for å skuffe inn gode penger, eller har de hatt et ønske om å spille sammen igjen? Har Andre blitt mer komfortabel på scenen? Er de i det hele tatt venner, eller er de blitt hiphops svar på Simon & Garfunkel – de to legendene som med jevne mellomrom drar på innbringende verdensturnéer, men som har et særdeles anstrengt forhold seg i mellom. Parallellene virker i utgangspunktet slående.

 

IMG_6887

 

Litt forsinket kommer de ut til tonene fra ”B.O.B.”, en masete låt som på ingen måte er en av våre favoritter i Outkast-katalogen, men som åpningslåt fungerer den bra. Begge gutta høres ekstremt overbevisende ut fra første stund. Gjennomføringen er rett og slett superproff. Lyden er bortimot perfekt, vokalen er krystallklar og man får med seg detaljene i musikken – ikke kun bass og topp. Big up til lydmann etc. her!

 

DSC_7345

 

Byoriginalen Andre 3000 har på seg rar parykk og en selvironisk svart ”kjeledress” med påskriften ”Loners get lonely too”. Big Boi har på seg et fargerikt spetakkel.

Når en av våre gamle favoritter, ”ATLiens” setter i gang tidlig og overbevisende, setter Outkast standarden for stor underholdning denne kvelden.

Publikum er i storform og nøler ikke med å kaste sine armer opp i the ay-ur. Videre peprer de oss med klassikere fra Aquemeni – ”Skew It On The Bar-B”, ”Rosa Parks”, ”Da Art Of Storytellin’” og tittelkuttet.

 

IMG_6883

 

For de av oss som liker å lese detaljene i albumcovere er det hyggelig at de har med seg mange av sine tidligere samarbeidspartnere på scenen. Sleepy Brown, som synger refrengene på flere av deres hits (”So Fresh, So Clean”, ”The Way You Move”), er cool som få i sitt Hugh Heffner-antrekk. Hans Curtis Mayfield-falsett hever mange av låtene. Bassisten og vokalisten Debra Killings, som forøvrig har gitt ut et par gospel-album, har vært involvert på flere ’Kast-utgivelser og nå står hun på Øya-scenen med dem. Det samme gjør Joi, som også har hatt en lang karriere, vært gift med Goodie Mobs Big Gipp og samarbeidet med folk som Dallas Austin og Raphael Saadiq.

De fantastiske låtene glir over i hverandre og man blir nesten målløs over hvor mye bra Outkast har laget. Småpraten som kommer innimellom er også ganske morsom. Med et smil spør for eksempel Big Boi om folk har hørt om Blanket Jackson…”the little baby boy?” før de fyrer opp en av sine største hits, ”Ms. Jackson”. Øya eksploderer og folk synger med av full hals. Forever? For-evah-evah?

 

DSC_7420

 

Lysshowet fungerer veldig bra og blir naturligvis mer og mer effektivt jo mørkere det blir. Da Big Boi kjører sitt solo-sett blinker grønt kryptonitt-laserlys under gåsehud-banger’n ”Kryptonite”. Perfekt. Vi skulle ønske han spilte ”Shutterbug”, men vi mister ikke smilet av den grunn.

Andre 3000 sin solodel er også god, og det tar selvsagt av da han får opp et lass med jenter på scenen og synger slageren ”Hey Ya”. Hele Øya brøler ”ice cold!” på hans spørsmål ”what’s cooler than being cool?” The loner ser ut til å trives med litt selskap og gir klem til alle jentene som danset for ham.

 

DSC_7461

 

Det fortsetter med et parti med fire låter fra debutalbumet Southernplayalisticadillacmuzik (1994), som er ekstra gøy for hardcorefansen. Det er rått å høre klassikeren ”Player’s Ball” live og smilene deres sitter ekstra løst når de spiller disse tjue år gamle låtene.

Når vi trodde de var tomme fortsetter godlåtene å fosse ut – ”So Fresh, So Clean”, ”Roses” og UGK-samarbeidet ”Int’l Players Anthem (I Choose You)”. På sistnevnte rapper Andre ”I’m no island…peninsula maybe”. En linje som får mange dimensjoner i denne settingen – han befinner seg på Øyafestivalen, som foregår på fastlandet, han sier at han selv ikke er en øy, men kanskje en halvøy.

 

IMG_6890

 

Big Boi og Andre 3000 befinner seg kanskje på forskjellige musikalske øyer i 2014, men når de nå først er samlet på Øya er det utelukkende en positiv opplevelse.

Det er riktignok ikke et gnistrende samspill mellom de to. De er ofte på hver sin side av scenen og kjører hvert sitt løp, men det preger heldigvis ikke konserten på noen negativ måte.

Kanskje er nettopp den tilsynelatende striden mellom de to med på å bidra til at de er ekstra skjerpet. At de konkurrerer litt seg i mellom om å gjøre sitt beste . La oss håpe det fortsetter på det viset.

Uten Outkast vil rappen uten tvil savne noen av sine mest interessante artister – både på plate og på scene.

 

Du kan låne musikk av utøverne som er nevnt i anmeldelsen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 7 andre abonnenter