Øya 2014 – Et nanosekund med magi

Tekst: Hedda Rosenberg / Foto: Mohammad Ayaey

Fay Wildhagen om hvor vanskelig det er å være «up and coming» og om konsertøyeblikkene som gjør den harde jobbingen verdt alt strevet.

Fay spilte i Biblioteket under Øyafestivalen dagen etter at hun fylte 21 og fikk sin første låt a-listet på P3. Singelen «We are» har allerede blitt spilt mye på radio, og  i sommer har hun spilt på flere festivaler i Norge og Sverige. Spillingen fortsetter utover høsten i Oslo, Bergen og Trondheim. Etter konserten i Biblioteket ble Fay Wildhagen gratulert av gamle venner og nye fans. Jeg måtte stille meg i kø for å få noen ord med den travle artisten.

– Det har vært litt mye pågang. Det er jo en glede, alt er jo bare bra! Det er det som gir meg bensin, og det publikumet i dag var det beste vi noen sinne har spilt for, sier Fay Wildhagen.

Og gratulerer med a-listingen på P3 av «We are»! Men hvorfor spilte dere ikke den sangen nå?

– Det var flere grunner. Vi hadde allerede satt setlista og visste ikke at den kom til å bli a-listet. Vi liker sangen veldig godt, men vi har egentlig ikke rukket å øve den ordentlig inn. Når jeg skal gjøre noe liker jeg å gjøre det 100%. Det føltes ikke riktig å gjøre det halvveis.

Så langt har du bare den låta liggende ute på nett. Kommer det flere sanger eller til en plate?

– Ja. Vi har startet prosessen med å finne riktig gjeng, studio og plateselskap. Det må bli riktig. Vi har vært i studio litt før, det har vært litt halvveis. Jeg liker å gjøre ting helveis. Men vi er klare som egg, vi skal spille konserter ut september og så blir det fullt fokus på albumet. Så senest mars neste år, da blir det plate.

Fay svarer konsekvent på alle spørmål med oss/vi. Men hvem er «vi»?

– Vi er jo et band. Men det startet jo bare med meg, det er jo mitt navn. Jeg er åtte personer, nå er vi en fast gruppe. De andre er det beste som finnes. Jeg er utrolig takknemlig ovenfor dem. Det er de som driver prosjektet fremover, jeg hadde ikke klart det alene. Det har vært viktig for meg fra begynnelsen at alle får eierskap til prosjektet, vi baker denne kaka sammen og alle skal få en bit til slutt.

Vårt motto er gi gass og se hva som skjer. Fremtiden har vært utrolig uforutsigbar – Fay Wildhagen

– I begynnelsen var det hemmelig at jeg skrev sanger. Jeg tenkte ikke over at det å skrive låter var en interesse jeg kunne fortelle andre om. Men i forbindelse med en konsert på skolen fremførte jeg en låt alene for 1000 personer.  Jeg sa det ikke til familien min at jeg skulle gjøre det en gang. Så det gikk fra at ingen hørte på til at 1000 personer gjorde det og alle visste det.

Hva er det vanskeligste når man er et nytt «up and coming» band?

– Det høres kanskje dumt ut å si det, men det vanskeligste er at man tjener så lite. Ingen av oss er her for pengene, men når så mange arbeidsdager går bort ender man med et stort tap. Det blir vanskelig å betale husleie og mat. Du får dårlige avtaler, men du må ta de likevel. Ofte tjener arrangører mye på å ha «up and coming» band, fordi de får dem så billig. Og vi er jo bare takknemlige for å spille, men når man er sju musikere og alle er lutfattige studenter, så er det hardt å få det til gå rundt. Når vi er på turné må vi leie dyre biler og sove på gulvet til folk vi nesten ikke kjenner.

Fay Wildhagen og bandet hennes spilte for et fullt bibliotek på Øya. Da de gikk av scenen ropte publikum på mer, men det var det dessverre ikke tid til. Under intervjuet oppdager Fay at hun har begynt å blø på fingrene etter konserten, som hun beskriver som den beste hun har opplevd.

– Når man får oppleve sånne ting som i dag, så er det sjukt verdt det! Man husker på hva det egentlig betyr, fellesskapet og magien man opplever sammen.Vi har møtt så mange folk som har heiet oss frem og det har vært et eventyr så langt.

Det er det største som har skjedd i livet mitt her i dag – Fay Wildhagen

– Jeg hadde ikke anbefalt å drive med musikk til noen med mindre de følte at de måtte gjøre det. Men for meg har det aldri vært noe valg. Det kan være et nanosekund med magi, når alle i rommet er på samme sted, slik som nå tidligere i kveld. Den følelsen er der ett sekund og den gjør det verdt det i mange år.