Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anmeldelser 18. november 2014

Platebefaling: Sam Cooke – «Night Beat»

11. desember 1964 tar Sam Cooke med seg den prostituerte Elisa Boyer til 3 dollar-motellet Hacienda i LA.

Samme kveld blir han skutt av den 55 år gamle natteportieren Bertha Franklin, som føler seg truet da Cooke i fylla tar seg inn på hennes kontor for å lete etter Elisa, sine klær og pengene som har blitt stjålet. Noen måneder i forkant av dette dør hans lille sønn i en tragisk drukningsulykke.

Tidligere samme år spiller han inn «Live At The Harlem Square Club», en av tidenes beste liveplater, som først blir utgitt 22 år seinere. Sam Cookes siste år har det meste av nedturer, men inneholder også høydepunktet i hans produksjon, «Night Beat» (1963) var hans svar på Sinatras «In the Wee Small Hours», bare enda mer inderlig og utleverende. Sam Cooke har full kontroll, dette er en samling mørke sjelfulle bluesorienterte sanger. Stemningen er intim, og du føler deg hensatt til en nattklubb etter stengetid.

Prestesønnen Sam fra Clarksdale, Mississippi har med seg en combo som lar sangeren være i sentrum. De åpner med «Lost and Lookin’», som setter standard for resten av platen, der stemmen støttes av enkle basslinjer og en diskret cymbal i bakgrunnen. Låten er fantastisk, og Sams stemme gudommelig. Sin egen «Mean Old World», har han tidligere gjort sammen med gospel gruppen The Soul Stirrers, dette er nattens versjon. Et uventet låtvalg er «Little Red Rooster», dette lyder ikke som Howlin’ Wolf eller Rolling Stones, Sam Cooke gjør denne tøffe låten til sin egen.

Dette er en plate du spiller når alle andre sover.

 

 

Anmeldelsen er tidligere publisert på Stavanger bibliotek og kulturhus
Tekst: Olav Nilsen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.