Hüsker Dü den gang…
Et dobbeltalbum med 23 sanger, på litt over timen, angivelig et konseptalbum, var helt uhørt i det amerikanske undergrunnsmiljøet tidlig på 80-tallet. Der skulle det meste gå fort og hardt for seg, og det skulle spilles høyt. Det gikk for så vidt fort for seg på Zen Arcade, eller kort for seg, får en nesten si, siden de fleste låtene varte i et par minutter, men det var også her Hüsker Dü våget å ta ut pop-genet i seg.
Bob Mould og Grant Hart blåste fletta av seg selv og publikum på debutalbumet Land Speed Record (1981), hvor de raste igjennom 17 låter på 26 minutter, uten at man fikk med seg et kvitter av hva de sang om. Men på Zen Arcade tok de seg tid til å prøve ut både pop, jazz, psykedelia, akustisk gitarer, piano, og det var faktisk mulig å høre hva de sang. De spilte fremdeles høyt, og hardcore-punken var fremdeles intakt i grunnvollen, de ble ikke plutselig Steely Dan over natten. Men de brøt definitivt noen regler, og det var ikke et hardcore album i tradisjonell forstand.
Hüsker Dü ble for øvrig gjort litt narr av Minutemen, som like etterpå slapp Double Nickels on the Dime med 44 låter med pålydene hilsen: «Take that Hüskers!»
Det er ikke alt som er like vellykket på Zen Arcade, siste sporet Reoccurring Dreams er en tålmodighetsprøve av dimensjoner – jeg mistenker dem for å dra låten ut i nesten 14 minutter på bare pur faen. Mens Hare Krsna, Somewhere og The Tooth Fairy and the Princess er smådaffe. Men utover det er det et knallsterkt album, og sammen med New Day Rising (1985) og Warehouse: Songs and Stories (1987) gruppas høydepunkt.
Det var lenge snakk om gjenforening etter Hüsker Dü brøt opp i 1987, men mens verden holdt pusten uttalte Bob Mould følgende: I’ve left Hüsker Dü in the past. I’m not interested in diminishing whatever legacy exists just so people can say, ‘I saw Hüsker Dü. Mens Grant Hart uttalte senest i 2013: «I don’t think anybody in Hüsker needs it. It’s not going to enhance our reputation. And I think it says a lot to be the band that doesn’t take the candy from the dish» Vel, nå er det uansett uaktuelt, Grant Hart døde dessverre i fjor, kun 56 år gammel.
Saken er oppdatert 08.10.2018
Les også:
Bob Mould i toppform på Øya (09.08.12)
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
