Plateanmeldelse: Children And Corpse Playing In The Street – «Atlantic Auto»
CHILDREN ANS CORPSE PLAYING IN THE STREETS
ATLANTIC AUTO (2014)
DIGER / MUSIKKOPERATØRENE
4
CORPSEMUSIKK//Fem år etter at Children And Corpse Playing In The Street debuterte med albumet Honey, I’m Home, er det ikke fullt så mye som minner om den sjarmerende, naive og småsnurrige popen som dominerte debutskiva. På Atlantic Auto har CACPITS svøpt seg inn i langt mørkere undertoner. Eller for å si det på en annen måte: Mer corpse, mindre children.
Det er ikke nødvendigvis feil retning, heller. For det er til tider stemningsfulle greier CACPITS disker opp med her, selv om det meste her er aldri så minimalistisk. For det er også på sitt mest minimalistiske at CACPITS både er på sitt mest interessante og skaper de største nakkehårsteaserne. Og det er mer enn én låt her som glatt kunne blitt vurdert for soundtracket til en David Lynch-film.
Nå skal det sies at CACPITS har ikke fullstendig skiftet ham siden debuten, men at det låter langt mer modent er det ingen som helst tvil om. Og var du en av de som likte de mørkere, og mer neddempa delen av debuten, er Atlantic Auto definitivt vel verdt å utforske. Nå blir det litt for mange dødpunkter (pun intended) til at CACPITS klarer å holde nerven hele veien, men Atlantic Auto er uansett en passende og høyst godkjent oppfølger til debuten. Bare synd det måtte ta fem år. /RUNE AAS
Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog
