by:Larm 2015: KAKKMADDAFAKKA – Allsang ved det grenseløse
Med sine 11 år på baken, kan ikke brødre-/kameratgjengen i KAKKMADDAFAKKA kalles nykommere på linje med store deler av lineupen på By:Larm, men for å avslutte hele festivitasen var dette en veldig velkommen feel good-booking.
Tekst: Silje Ramleth Foto: Johannes Andersen
Maksimalistene fra Bergen vet å skape stemning så god at du som vorspiel får et glass øl helt i hodet i barkøen og som nachspiel ett nedover ryggen på siste låt. True story. At de gikk på scena som siste band på siste dag klokka 02.00 kan såklart også ha vært en faktor.
Sekstetten (tror de kun var seks der oppe denne kvelden, men jeg havna langt bak i rekka og uten full oversikt) valgte å gjøre opplevelsen litt mer pompøs enn nødvendig og kom inn på scena mens Edvard Griegs Morgenstemning duret fra høytalerne – én gang bergenspatriot, alltid bergenspatriot. Men, det er noe i den stemninga det ga. Det forteller kanskje at de nå prøver seg på en renessanse og har blitt noe annet enn det vi møtte for et desennium siden. De har forflyttet seg ut fra det sjarmerende gutterommet og hjemmealenefesten og er klare for å væte norske dansegulv på nytt, også utenfor Bergen bys grenser. Ikke at deres suksess i utlandet må glemmes.
Allerede på første låt ble det allsang, noe som egentlig overraska meg litt, men når man drar 4 år gamle hits opp av hatten er det ikke annet å forvente. Gutta har full kontroll på publikum, vi danser med enten vi vil eller ei, og gulvelementene har neppe fått samme medfart under By:Larm. Låta Touching ble virkeliggjort, og sammen med Is She [old enough for me] kunne det hele fort ha blitt stygt, men dette ble heller et verdig punktum for festivalen. Den aller siste låta, Drø sø [Eg var så jævla ute i går], minnet oss alle på realiteten som venta oss, så vi gikk litt nølende, men pent og pyntelig ut teltet mens KAKKMADDAFAKKA bukka for seg. Det så ut som om de hadde hatt det fint, de også.
Vi danses igjen, KAKKMADDAFAKKA!
For nostalgiens skyld:
