Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Stian Bjørnsson Hope Anmeldelser 10. april 2015

Plateklassiker – Curtis Mayfield – «Curtis»

Otis Redding var fanebærer for southern deep soul fra Memphisområdet. Marvin Gaye, via plateselskapet Motown, var Detroits Soul Man. Curtis Mayfield var pionéren innenfor soulen fra Chicago, først som vokalist for gruppa The Impressions og senere som soloartist på 70-tallet.

Curtis Mayfield satte en ny standard med debutalbumet Curtis i 1970. Han fikk ikke like mye oppmerksomhet som han gjorde med soundtracket til blaxploitation filmen Superfly to år senere, men Curtis omtales ofte som soulens Sgt. Pepper. Mayfield både skrev og produserte albumet selv, spilte gitar og hadde ikke mindre enn 21 musikere med på plata! Det er soul, R&B og funk i skjønn forening, men han utvidet det musikalske landskapet og brukte harper, strykere og latinamerikansk inspirert gitar og perkusjon i tillegg. Ellers var falsettstemme hans største våpen, ikke like fløyelsesmyk som Marvin Gaye, men likevel smygende vakker og lubrikerende for sjelen.

Curtis ble gitt ut på eget selselskap, Curtom, et selskap han opprettet i 1968, noe som for øvrig ikke var særlig vanlig på den tiden da platebransjen stort sett var styrt av hvite dresskledde forretningsmenn.

Curtis Mayfield hadde skevet et par låter med politisk budskap før for The Impressions, Keep on Pushing og People Get Ready, som bl.a. ble brukt i borgerrettsbevegelsen på midten av 60-tallet, ofte i marsjene til Martin Luther King Jr., men Curtis var det første albumet som i sin helhet var dedikert til å omhandle rasediskriminering, sosial- og politisk urettferdighet.

Sjekk ut åpningsreplikken på den strålende funky låten (Don’t Worry) If There’s a Hell Below, We’re All Going to Go: «Sisters, niggers, whities, jews, crackers!/Don’t worry, if there’s hell below, we’re all gotta go!/Ahhhh». Han rettet til og med pekefingeren mot Richard Nixon, noe som viste hvor stort mot Mayfield hadde. Ellers sier jo låten We the People Who are Darker than Blue det meste.

Det politiske engasjementet kostet ham imidlertid dyrt, Mayfield ble jevnlig bannlyst fra radio og led dermed kommersielt sett, men han fortsatte kampen for rettferdighet og likhet helt til han døde i 1999.

Det lages ikke soulmusikk av dette kaliberet i dag, det lages for det meste R&B som grenser til smooth popmusikk, men Curtis holder seg like bra 45 år etter debuten.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.