Søk Meny Lukk
Lukk
Av: anderssmedstad Anmeldelser 13. april 2015

Intervju med Arif

I 2013 het han Phil T. Rich og ble kåret til Årets Urørt. I ettertid har han gått over til å bruke sitt ekte navn –Arif – som artistnavn, gitt ut en mørk EP og noen singler som du sikkert har hørt på radio. Nå er endelig hans debutalbum HighEnd/Asfalt ute. Jeg møtte en lowkey og sulten Arif på Jæger, der han skulle ha releasekonsert før han skulle videre til Rockefeller for å ha et show med Lil Jon og Juicy. Vi snakket om det nye albumet, inspirasjonskilder, tekster og om hvordan det var å vokse opp med truende nynazister i nabolaget.

 

0255_foto_akam1k3

Foto: Akam1k3

Du har vært i gamet en god stund nå. Da du var en del av Bankrupt-clicken var det sånn at du allerede da hadde et klart mål om å bli en soloartist med platekontrakt og hits?

Nei, ikke hundre prosent. Jeg har alltid hatt en drøm om å leve av rap, men der og da tenkte jeg at det var kult å rappe og jeg ville imponere chicks og homies. Jeg hadde ikke ballene til å gjøre de tingene jeg egentlig hadde lyst til å gjøre da. Det var ikke ofte jeg følte meg komfortabel nok til å lufte de litt annerledes idéene jeg hadde da. Ikke bare ovenfor gutta, men for meg selv også. Men jeg lærte jævlig mye de årene. Etter hvert så vokste vi litt fra hverandre, det ble  uenigheter om den videre veien. Folk var ikke så gira på å gå den veien jeg foreslo, men det var ikke noen hard feelings, det var en naturlig prosess.

Her kan du sjekke ut Phil T. Rich anno 2009, da han rappet på engelsk. «Min Click» (Bankrupt remix) med Lars Rubix, Phil T. Rich og Rob Banks.

Du har gjort en coverversjon av Bone Thugs-n-Harmony «Thuggish Ruggish Bone». Og på «Lowkey» lånte du flowen til Juvenile. Hva betyr 90-talls hiphop for deg?

Jævla mye. Fetteren min, som var noen år eldre, introduserte meg for G-funk og West Coast da jeg var veldig liten. Han hadde en Shawn Kemp-plakat på veggen (90-talls basketlegende) og han spilte alltid Warren G & Nate Dogg med ”Regulate” og Snoops Doggystyle-album. Da tenkte jeg ”shit, det her er vilt”. (Intervjueren nikker anerkjennende, putter W-er opp i vildens sky). Jeg var barneskole-kid og de på skolen var mest opptatt av Absolute Music på den tiden, men det var én kompis av meg som elsket 2Pac. Han hadde Greatest Hits-albumet og hørte på det på discman hele tiden. Han lot meg låne den ene ørepluggen hvis jeg sa ja til å holde discmanen. Den måtte holdes stille så CD-en ikke skippet. Etter det var det bare Pac som gjaldt, jeg ville ikke høre på Biggie siden de var fiender. Det var flere år hvor jeg omtrent kun hørte på 2Pac.

Så flytta vi fra Skullerud til Bærum og jeg begynte å henge med en som het Kim, som jeg kjente litt fra før. Han introduserte meg for Mobb Deep og East Coast. Jeg hadde lovt meg selv å aldri høre på Jay Z og Nas, siden 2Pac disset dem, men nå ga jeg dem en sjanse og tenkte ”whoah, dette digger jeg”. Etter det flyttet jeg til England og der hørte de bare på grime eller sørstats-rap. Jeg gikk på en gutteskole i Manchester og vi pleide å slåss mot en annen skole. Vi digget No Limit Records, de digget Cash Money Records. Vi var 15-16 år, kjøpte fake No Limit Records-kjeder og dro for å slåss mot den andre skolen. Men når jeg først hørte ordentlig på Cash Money begynte jeg selvsagt å digge dem også.

Da jeg flytta hjem til Norge så var det en kompis som viste meg Petey Pablo og sånn, og vi begynte å kjøpe CD-er på Benni’s Musikk på Aker Brygge. Der så jeg Lil Waynes Tha Block Is Hot. Alle andre rappere jeg hørte på var ”gamle”, men han var på min alder. Og han hadde fletter, sånn som meg. Jeg kunne relatere. Jeg var også glad i Nelly og St. Lunatics, og ikke minst Bone Thugs-n-Harmony. Jeg lærte meg tekstene deres og rappet dem og det var litt der det starta for meg. Folk oppfordret meg til å begynne å rappe. De fikk med seg at jeg lærte meg tekster fort og kalte meg ”Lyrics.com” og sånn shit.

Sjekk ut Phil T. Richs coverversjon av Bone Thugs-n-Harmonys «Thuggish Ruggish Bone» fra 2011. Her rapper han på norsk.

Og her er videoen til Lil Waynes første hit, «Tha Block Is Hot» (Cash Money Records) fra 1999, produsert av Mannie Fresh.

Begynte du å freestyle først eller skrev du tekster?

Jeg freestylet mest og jeg sugde noe jævlig. Men hver gang jeg klarte å rime noe som helst så fikk jeg respons fra gutta, de synes det var fett. Egentlig er jeg en type som dropper ting hvis jeg ikke får det til med en gang, men rap tok det lang tid før jeg ble god på. Jeg husker at mamma kjøpte den diktsamlinga til Pac (The Rose That Grew From Concrete) og at jeg leste i den og så hvordan han strukturerte ting. Da begynte jeg å få litt mer mestringsfølelse på tekstene.

Har du ett favorittalbum fra 90-tallet?

Hmm, det er vanskelig. Men Doggystyle (Snoop Doggy Dogg) er i hvert fall høyt der oppe.

På det nye albumcoveret ditt er et av elementene en W. På vegne av Norges West Coast mafia så må jeg spørre om hva bakgrunnen er for å ha «duben» er på coveret?

Det er Pac. På albumcoveret har jeg ikoner som 2Pac, Michael Jordan, Grace Jones og Jimi Hendrix, og så har du plutselig meg i den miksen. Jeg passer egentlig ikke inn der i det hele tatt, men de menneskene har vært med på å forme meg. Jeg driter i Janteloven og plasserer meg ved siden av Jimi Hendrix.

Arif cover

Den teksten som umiddelbart gjør mest inntrykk på albumet ditt er introen, der du forteller om faren din som var dopdealer og den kjente nazisten Joe Erling Jahr som bodde i hooden din. Hvor mye ble oppveksten din preget av å ha nazister i nabolaget?

Det var egentlig ganske jævlig. Det blir ofte til at jeg prøver å gi inntrykk av at det ikke var så big deal når jeg snakker med folk om det, men når jeg tenker ordentlig tilbake så husker jeg at jeg var pissredd. Det skjedde flere ganger at de plaget oss. Vi bodde først på Bogerud før vi flyttet til Skullerud, men jeg fortsatte å gå på den samme skolen, så jeg hadde et stykke å gå. Mamma ville ikke at jeg skulle begynne på Rustad skole fordi hun ville at jeg skulle gå på en skole der det var en god miks av norske og folk med innvandrerbakgrunn. Så når jeg gikk til skolen så gikk jeg fra Skullerud til Bogerud/Bøler. Uansett, det var en gang vi hadde juleball på skolen da jeg gikk i fjerde klasse eller noe sånt. Jeg hadde tatt på meg dress og følte meg fresh. Ute var det bekmørkt og jeg begynte på veien mot skolen. Plutselig kjørte det en bil opp på siden av meg og noen skreik ”vi skal drepe deg, din jævla neger!” Og det der var kanskje tiende gang noe sånt hadde skjedd. Jeg kjente at hjertet mitt stoppet opp og så snudde jeg meg og løp for harde livet. Bilen kjørte da fort etter meg og de var truende og fucka med huet mitt. Jeg kom meg hjem mens hjertet banket av redsel og mamma lurte på hva som hadde skjedd. Men jeg ville ikke si noe til henne. Jeg tror hun skjønte hva jeg hadde opplevd. Mora til en kompis kom og henta meg, så jeg kom meg på juleballet til slutt.

De nazistene bodde på Bøler og de pleide å kjøre til Bogerud og Skullerud for å fucke med folk. De gikk på videregående, vi gikk på barneskolen. Jeg husker jeg var med en kamerat hjem etter skolen og spilte Tekken på Playstation 1. Så kom broren hans og brorens nazi-kompiser hjem. De begynte å skjelle ut kompisen min og sa: ”Hva faen driver du med? Henger’u med niggere og sosialister?” Jeg ante ikke hva sosialist betydde og gikk hjem til mamma og spurte om jeg var en.

Den greia der prega oss en del. Og når mamma foreslo at vi skulle flytte så tenkte at jeg det var helt cool. Jeg tror Benjamin ble drept året etter at vi flytta.

Fikk du en følelse av at det kunne vært deg?

Ja, faktisk. Det bodde utlendinger på Bøler også, men det var flere på Bogerud og Skullerud, og hvis de ikke fant noen der så kjørte de enda lenger…til Holmlia. Der de fant Benjamin den dagen. Heldigvis så virker det ikke som det er noe aktiv nazi-miljø der i dag. Når jeg drar tilbake til den gamle hooden så virker det ikke som kidsa som jeg prater med er noe preget av det på noen som helst måte.

Tilbake til musikken. Min favorittlåt på albumet er banger’n «8Ball». Hva er grunnen til at låta heter det? Er det bare en metafor for at låta er dope?

Fett at du digger den, det er min favorittlåt fra skiva også! Tittelen spiller egentlig på alt du forbinder med 8Ball – spill, dop, rapperen. Jeg prøver meg på en litt MC Eiht-inspirert flow inne i førsteverset. (West Coast-legenden MC Eiht griper for øvrig etter en 8Ball på coveret til We Come Strapped fra 1994).

MC_Eiht_featuring_CMW_-_We_Come_Strapped

(Intervjuet avbrytes av en kar som tilbyr seg å kjøpe mat til Arif. Rapperen er like sulten som sin nyeste single og blir gira. Han går for en Whopper, med onion rings, fries og cola.)

Hvem har laget beaten til «8Ball»?

Axxe (Aksel Carlson), samme som gjorde ”Lowkey” og mange av mine andre låter. Han er min Mannie Fresh, jeg kaller ham bare Axxe Fresh. Jeg tror vi faktisk har åtte forskjellige versjoner av den låta, med forskjellig oppbygning. Jeg synes den første versjonen av beaten var bangin’, men han ville jobbe mer med den. Han og min andre produsent Fillip tok den til neste nivå. Jeg synes de klarte å kombinere det å ta ting tilbake til de gamle sørstatsgreiene og samtidig høres 2015 ut. Vi er sånn som deg, vi prøver ikke å skjule hva vi er inspirert av, men gjør samtidig en egen greie.

Ja, referansene er tydelige på albumet, både til eldre ting, men også til nyere artister, som Future.

Absolutt. Norske rappere kan late som om de ikke er inspirert av amerikansk rap, men det er bullshit. Dette albumet er min tolkning av en musikksjanger som jeg elsker.

0337_foto_akam1k3

Foto: Akam1k3Du liker å bruke amerikansk hiphop-slang i låtene og har ofte referanser til andre rap-låter. På «Sulten» har du for eksempel en referanse til Pimp Cs klassiske «Polo/Hilfiger»-linje, noe en gjennomsnittlig P3-lytter neppe catcher. Går du bare i studio og klikker på tracks eller er du bevisst på at den og den låta er ment for gatene mens andre er for radio?

Nei, jeg tenker aldri ”nå skal jeg lage en hit”. Jeg har av og til forsøkt å gjøre det, men det har bare fucka opp viben. Det handler først og fremst om å være true to yourself. Hvis jeg ikke hadde vært det så hadde jeg aldri skiftet artistnavn, aldri gitt ut den forrige EP-en. Jeg gjorde det egentlig bare vanskeligere for meg selv. Litt sånn: ”Dere kjenner meg som Phil T. Rich. Dere har sett meg på TV og jeg har vunnet Urørt, men fuck det, jeg heter Arif nå, jeg.” Det er mange som har sagt at de synes Phil T. Rich er et kulere navn og som ikke skjønner hvorfor jeg skifta. Men jeg må være meg selv. Jeg er hypp på å være i dette gamet noen år og sette mitt preg på det.

Når du drar rundt og spiller er det sånn at folk rapper med på de linjene, selv om de kanskje ikke forstår dem? Jaja, det er det som er fett. Å se folk som du vet ikke skjønner en dritt av det du sier, men som likevel føler viben. De er skikkelig med på ”Lowkey” når jeg spiller den live. Vi hadde ingen anelse om at det skulle bli en sånn låt som folk lærte seg. Vi starta egentlig med fire forskjellige refrenger på den og så blandet vi det sammen til ett.

Det er til tider ganske utydelig diksjon på albumet. Selv jeg, som hører mye på rap, skjønner ikke alt du sier.

Hehe. Det er mange ganger jeg selv hører på det jeg har spilt inn og tenker, shit, her høres jeg altfor «svarting» ut. Da prøver jeg å spille inn verset på nytt og noen ganger går det, andre ganger ikke. Vi beholder det som føles best.

I det siste har jo Young Thug blitt populær til tross for at ingen skjønner noe som helst av hva han sier, så kanskje det uansett ikke er så farlig om folk ikke får med seg hvert ord?

Haha, sant. Men det er ikke bare at folk ikke hører hva jeg sier, det er noen punchlines som er litt vanskelige å forstå. På ”8Ball” rapper jeg for eksempel om Paralympics/Parra-lympics, det er ordspill fordi ”parra” er svensk/dansk hood-slang for penger. Jeg må nok skrive noen forklaringer på Rapgenius.com, hehe.

(Intervjuet avbrytes igjen, denne gang av Magdi fra Karpe Diem, som gjester låta ”Villsvin” fra HighEnd/Asfalt. De skal snart i gang med soundcheck og spille låta på releasepartyet. Det er ikke alle rappere som får Magdi med som gjest på albumet sitt.)

Kan du utdype hva låta «Villsvin» handler om? Handler den om noen ekte damer? Et par linjer derifra er sanne, men egentlig har jeg samlet røverhistorier fra mine homies og sydd det sammen. Jeg prøver å gjøre det ganske ofte, prøver å inkludere mine homies. De er en del av prosessen, de er med i studio, de er med på show og de gir meg råd. Den låta der bare skjedde. Jeg synes beaten høres ut som noe ukrainsk karusell-musikk fra 80-tallet. Vi gjorde låta på tjue minutter.

Er ”villsvin” er begrep du bruker til vanlig?

Litt innad i clicken min. Jeg bare sa det i studio og Axxe synes det hørtes fett ut. ”Den chicken der ligner på et villsvin”, liksom. Men det er ikke et uttrykk som mange bruker.

Men nå som albumet gis ut så kommer ”villsvin” til å ta av?

Jeg håper det, ass! Det hadde vært fett. Axxe mener at hele Oslo kommer til å begynne å si det.

Jeg hørte linja der du snakker om at du ikke har ”Idol-manager” og at du ikke lager ”OL-låter”. Da er det lett at tankene går til Kaveh. Hvordan er forholdet ditt til han?

Vi er good. Hvis jeg virkelig skulle ha disset ham så hadde jeg ikke holdt noe tilbake. Jeg holder ikke noe tilbake ellers i musikken og driver ikke med snik-dissing. Jeg fortalte han om den låta før albumet kom og han sa det var null problem. Den låta handler mer om en vei jeg hadde muligheten til å velge, men som jeg ikke valgte. Jeg gjør det som føles riktig for meg, andre får gjøre det som føles riktig for dem.

Det der er også en låt der jeg payer homage til de som kom før meg. Den linja om at jeg ”røyker på noe grønt og noe lilla som Donatello” er en Lars Vaular-linje fra tida da han var med i Tier’n og Lars. Det er en låt der jeg viser respekt til folk som han, Madcon og Karpe. Takk til de som åpna dørene.

 Hva er dine mål for dette albumet?

Jeg føler at denne utgivelsen representerer min personlighet veldig godt. For første gang har jeg har klart å samle mine tanker og hva folk rundt meg tenker. Og soundmessig så synes jeg at vi har klart å skape noe nytt, men med elementer av ting som du kanskje har hørt før. Målet er egentlig å nå ut til alle mulige mennesker. Både i Norge og i Sverige, Danmark, whatever. Jeg forventer ikke at alle skal like det. Gi det en sjanse, gi det to-tre lyttinger. Hvis du ikke fucker med det, så kanskje jeg fanger deg neste runde.

9295_foto_akam1k3

Foto: Akam1k3

 

 

Én kommentar til “Intervju med Arif”

  1. yo sier:

    Arif er rå!

    Den første videoen er 2009, ikke 1999.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 62 andre abonnenter