Pats One – fra battles til album

Du har lenge vært kjent som battlerapper. Har du hele tiden laget låter eller har du kun hatt fokus på battling?
Jeg har alltid vært veldig musikkinteressert. Det var mye freestyling i mange år før jeg i det hele tatt begynte å skrive. Jeg hadde såpass mange venner som drev med rap, så det var alltid en og annen cypher på fest. Siden jeg var ekstremt hiphop-interessert ble det naturlig å hoppe inn etterhvert, og det er jo en kjent sak at cyphers ofte blir til battles, så sånn sett drev jeg med både fristil og battling før jeg skrev min første låt. Å skrive begynte jeg med i 2004, men det ble ikke noe særlig resultat før jeg flyttet til Trondheim i 2006, og det gikk en del år etter det før battlescena begynte å blomstre igjen etter at freestylebattlesa forsvant. Skeez TV tok jo ikke ordentlig av før i 2012, og da hadde jeg allerede sluppet en mixtape året i forveien. Sjekk ut mixtapen DFSFS Vol.1 på Soundcloud: 

Artistnavnet ditt høres ut som et graffitinavn. Hva er ditt forhold til sprayboksen?

På ungdomsskolen og VGS ble det mye piecer og tags. Jeg skal ikke skryte på meg noe fame eller status sånn sett, men jeg var veldig into it en lang periode. Har fortsatt mad love for tags og burners, og følger fortsatt nøye med i bybildet. I dag er det begrenset til et par piecer i året, og jeg gjør det for å kose meg, så det blir først og fremst lovlig shit.

Navnet mitt er både noe jeg har fått og noe jeg har tatt. En dag vi var og skata på Rådhuset stod jeg i veien for Henning Braaten da han skulle gjøre en line, og han ropte «Ey, Pats! Ta og fløtt deg!», og siden det har jeg blitt kalt Pats. Når jeg skulle finne på et rapnavn, ville jeg trekke linjer til graff-interessen, og slang en «one» på slutten. Shout out Cowabunga Crew!

Produksjonsmessig bringer albumet ditt tankene til 90-tallets østkyst-beats. “Liv i revy” minner meg for eksempel om Def Squad. Og “Dypdykk” gir litt D.I.T.C-vibes. Er det en æra du er inspirert av?
Jeg er inspirert av mange forskjellige sjangre; klassisk, big beat, blues, rock, house, soul, rap og rnb, for å nevne noen. Boom Bap kommer nok alltid til å være en stor del av meg, og har alltid vært en stor inspirasjon siden det var det jeg vokste opp med. At skiva fikk det uttrykket den fikk er også mye fordi jeg har plukka mange av beatsa i perioder hvor jeg har hørt mye på 90’s rap. De siste årene har jeg blitt mye mer åpen for å ikke begrense meg selv gjennom sjanger og regler, og innsett at rap er et instrument man kan bruke til å lage den musikken man vil på lik linje med gitar og trommer.

Hva ligger bak tittelen på låta “Benihana”? Er du into kokker som shower?

At låta ble hetende «Benihana» er egentlig litt tilfeldig. Siden den ikke har noe refreng med vokal, måtte jeg enten finne en tittel som kunne beskrive tematikken i låta, eller bare plukke ut noe jeg sier i versene. Det ble det sistnevnte. Men i denne låta er Benihana en skate-refereranse. Benihana er et triks hvor man gjør en slags split med en fot på brettet og en fot av, mens man grabber tailen. Jeg har alltid visst at det var en restaurant som het det samme, men aldri funnet ut av linken mellom trikset og maten før nå nylig. Christian Hosoi (legendarisk skater) fant visst nok opp trikset, og oppkalte det etter favoritt-restauranten sin, nemlig Benihana.

Lær deg Benihana-trikset her:

Hva fokuserer du på videre? Battling eller låtskriving?

Det kommer absolutt til å være størst fokus på å skrive og produsere musikk. Mc’en i meg kommer alltid til å elske battlescena og kunstformen, men det må også skje noe her til lands for at vi skal bevare miljøet og interessen rundt det. Ting forandret seg litt for meg etter å ha battlet mye, og jeg føler jeg ikke får like mye igjen som før for arbeidet jeg legger ned. Både personlig og artistisk. Jeg er fortsatt sulten og gira på å rive huet av folk i ringen, og etter to titler i Skeez trenger jeg rett og slett en pause. Men uavhengig av om jeg er aktiv selv eller ikke, følger jeg nøye med på både den internasjonale og den skandinaviske battlescena.

Jeg prøver å ikke begrense meg selv til å bare gjøre én ting med rappinga, og er veldig interessert i å utvikle meg både i studio, på scena og i ringen. Jeg er også interessert i å produsere mer, det være seg tekst, musikk eller events. Nå har jeg endelig fått en jobb hvor jeg kan bruke litt av interessene mine og kunnskapen jeg har rundt diverse kreative prosesser, så det blir spennende å se hvor det fører hen!

Det tok litt tid før Pats fikk svart på intervjuet, han befant seg nemlig på Grønland (eskimoenes øy). Så jeg måtte jo spørre hva han holdt på med der. 

I Trondheim rundt 2008, startet jeg og the main homie Rudi det som i dag er Heads Crew. Vi har jobbet mye med å arrangere events, konserter, battles osv. I Trondheim ble vi kjent med en promotør ved navn Mads Walldén som lenge har stått for det legendariske klubbkonseptet RubA’Dub i København. Han satte oss i kontakt med organisasjonen NUC (Nordic Urban Challenge), som arrangerer en festival annenhvert år, som har som formål å samle urbane, kreative uttrykk under samme paraply, men også legge vekt på å ha deltakere fra alle de nordiske landene. Det vil si at dansere, writere, skatere, rappere, beatboxere, streetbasketspillere ++ fra alle de nordiske landene møtes for å henge ut, konkurrere, og danne et grunnlag for videre samarbeid. I 2012 dro Dekstra Large og jeg til Køben for å delta i en rapkonkurranse som var en del av festivalen. Året etter ble Heads invitert til å delta på en konferanse med NUC på Island for å diskutere muligheter, og å planlegge neste års festival. Etter det har det blitt til at det er konferanse og festival annenhvert år, og etter vel gjennomført festival i København i 2014, var det dags for å dra til Grønland for å informere dem om prosjektet, og forhåpentligvis involvere dem i veien videre. Vi dro til en by som het Sisimiut for å holde foredrag for de voksne og workshops for kidsa, og for å bli kjent med kulturen og skaffe kontakter. Det er strengt tatt helt absurd å få lov til å delta på alle disse tingene i regi av såpass flinke og ressurssterke folk, så jeg håper på å få fortsette med det så lenge det er mulig.

Pats Ones album Nichols er ute nå og her kan du se videoen til låta «Høster som man sår» (Feat. Pål Asdal).

Her kan du ellers søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog