RASTLØS OG RETTFERDIG

Foto: Emil Sollie

I forbindelse med den nye singelen ”Waiting” har Deichmans musikkblogg stilt Matilda noen spørsmål om musikk, fremtid, og det å vente, også på det umulige.

Etter å ha hørt den nye låta ”Waiting” flere ganger i repeat ble følgende tekstlinje værende i meg: ”I wanna stop waiting for the world to let me in”. Selv om det på plateselskapets nettsider står skrevet at låta handler om å stå opp for den man er, har jeg lyst til å høre litt om hva Matilda tenker om låtens iboende mening, og stiller derfor en drøss med spørsmål knyttet til venting og det å være trygg på seg selv, slik at man kan gripe tak i livet. Jeg lurer også på hvem låten kan handle om.

Matilda: Det at du har gjort deg opp så mange forskjellige tanker, oppfatninger og spørsmål rundt “Waiting”, er et drømmescenario for meg som låtskriver. Alt jeg har å si om “Waiting”, er at jeg gleder meg, og ser virkelig frem til å høre hva folk legger i den.

– I hvilke tilfeller tror du det er godt for oss mennesker å vente?

Matilda: Når det kommer til venting generelt, så tror jeg at vi i vår hektiske hverdag har godt av en pust i bakken, og det å vente en gang i blant. Om det er på bussen, eller den store kjærligheten, tror jeg ikke spiller så stor rolle, men jeg tror alle har godt av å vente innimellom.

– Er du en tålmodig eller utålmodig sjel?

Matilda: Jeg er en utålmodig sjel når det kommer til musikk, og veldig bedagelig anlagt når det handler om alt annet.

– Hvem venter du på, og hvem venter på deg?

Matilda: Hvis jeg hadde visst hvem som venter på meg og hvem jeg venter på, så hadde jeg ikke hatt noe å skrive om, så heldigvis er det uvisst!

– Låta “When something ends”, handler den om kjærlighetssorg?

Matilda: “When something ends” handlet opprinnelig, fra mitt perspektiv, ikke om kjærlighetssorg. Allikevel, så har den for mange blitt nettopp det, en break-up låt. Folk har fortalt meg at de har grått over knust hjerte til låta, og andre har brukt den i begravelser. Jeg tror den beste måten å beskrive ”When something ends” på, er ved å si at den handler om å miste noe eller noen, men at man ikke må gi opp av den grunn.

“You just don’t even look back” er en av gjennomgangssetningene her, og jeg opplever det slik at Matilda i flere låter synger om minner fra fortiden eller ønsker for fremtiden. Kanskje snakker vi om en lengsel her? En lengsel etter å gi slipp på fortiden, eller å komme tilbake dit en var, eller å vokse seg ut av det fortiden har definert deg som. En slags søken etter ny giv. Jeg har mange spørsmål knyttet til fortids- og fremtidsperspektivet, men det virker fremdeles som om Matilda ikke ønsker å avsløre for mange av sine egne tanker om hva musikken handler om. Kanskje for å unngå å begrense lytterens fortolkningsmuligheter?

– Hvis jeg kan tillate meg å skue litt bakover, så vil jeg trekke frem din inderlige coverversjon av «Styggen på ryggen» (OnklP & De Fjerne Slektningene), og for det første gratulere med en virkelig vakker og ektefølt fremførelse. Din versjon fikk meg til å oppsøke originallåta, og gjennom iherdig lytting til begge versjoner, har teksten satt sine spor i meg. Hva slags tanker gjør du deg om tekstens iboende mening? Var det teksten, eller noe annet, som fikk deg til å ville lage din egen versjon?

Matilda: Skal jeg være helt ærlig, så handlet min cover av “Styggen På Ryggen” kun om at jeg hørte låta, fikk enormt respekt for at OnklP var så åpen, og ville lage min versjon, som en slags stille hyllest til han. Jeg vil tro de aller fleste kan føle seg litt grodd fast av og til, og for mitt vedkommende tenker jeg ofte at på et eller annet tidspunkt må det jo bli min tur! Noe annet ville vært urettferdig.

– Når en lager coverversjoner har man jo en ferdigskrevet tekst, som en skaper et nytt uttrykk ut av, men når du lager musikk fra bunnen av, hva skaper du først, teksten eller musikken? Eller går det mer eller mindre hånd i hånd? Er det også mye venting i forbindelse med låtskriving?

Matilda: Når jeg lager musikk kan det variere hvilken ende jeg begynner i, men jeg vil si at 85% av gangene kommer teksten først. Det kan være et eneste ord, en setning, eller en hel låt, som plutselig dukker opp i hodet mitt. Da er det bare å skrive det ned fortest mulig, fordi jeg har hukommelse som en gullfisk. Jeg skaper ofte låtene ganske raskt, mest sannsynlig fordi jeg er så rastløs i forhold til musikk. Jeg vil gjerne høre den ferdig med en gang, så ofte programmerer jeg alle instrumentene jeg hører for meg sånn at jeg kan se om det funker eller ikke.

Foto: Emil Sollie

– Vil du si litt om hvordan musikken begynte å leve i deg?

 Matilda: Jeg har nok alltid hatt musikk i meg. Mamma og pappa har fortalt at jeg så vidt hadde fylt 1 år da jeg satt på fanget til farfar og fant på egne melodier av nynning sammen med han. Jeg tror det startet der. Pappa har alltid holdt på med musikk, og det har nok helt klart påvirket meg veldig!

– Hvem eller hva har du møtt på din vei, som har bidratt til at du har sluppet å vente så lenge med å uttrykke deg selv musikalsk? Hvilke ønsker har du for musikken du lager, og hvis ingenting var umulig, hva ville skjedd da?

Matilda: Jeg kan huske søsteren min viste meg en låt av Coldplay da jeg var 9 år, og alt forandret seg den dagen. Jeg visste at det Chris Martin og gutta gjorde der, den magien ville jeg også skape. Det er fortsatt drømmen! Å lage noe som kan bety så mye for noen som de (Coldplay) har betydd for meg. Det er faktisk det eneste målet. Og hvis ingenting var umulig så hadde jeg turnert med Coldplay som opening-act!

– Hva har du å si om albumet som slippes høsten/vinteren 2015?

Matilda: Med dette albumet føles det ut som om jeg gir vekk en del av sjela mi. Enda så klisjé det høres ut, så er det akkurat sånn! Jeg har kalt en spade for en spade, og jeg gleder meg som et barn i kø på Tusenfryd til å få dele dette albumet med de som vil høre.

Da er det bare å ta plass i samme gledesfylte kø og vente i spenning.