Søk Meny Lukk
Lukk
Av: anderssmedstad Anmeldelser 25. juli 2015

Anmeldelse: Tinashe – Aquarius

TINASHE-AQUARIUS

 

Sangfuglen fra L.A. innfrir nesten med sitt debut-album.

 

TINASHE

AQUARIUS (2014)

SONY MUSIC

4

 

Tinashes uimotståelig catchy single ”2 On” (produsert av DJ Mustard & Redwine) er en av låtene jeg har hørt mest på i år. Umiddelbart fengende og klubbklar R&B, som minner mer om Cassies ”Me & You” (2006) enn den EDM-søla som en del av sjangerens artister har vasset rundt i de siste årene. Og Tinashe synger vesentlig bedre enn Cassie. Forventningene til albumet er store, og som hun synger på ”Cold Sweat”: This pressure ain’t for everybody.

Aquarius har hun samarbeidet med noen av de dyktigste produsentene i bransjen, som for eksempel Boi 1-da, Mike Will Made It og – mer uventet – Englands Devonté Hynes (Blood Orange). Albumet åpner rolig, med ”Aquarius” og det fine Hynes-samarbeidet ”Bet”, der Tinashes svale sensuelle stemme passer perfekt inn blant drømmende synther og skarpe trommer. Moren til Tinashe har skandinaviske aner, så det er på sin plass at hun også har gjort en låt med Stargate. Deres ”Feels Like Vegas” er OK, men jeg distraheres litt av den store elefanten i rommet – at Stargate har kopiert den spesielle filtrerte sounden til produsenten T-Minus (som for øvrig også har jobbet med Tinashe).

Tekstmessig stikker ”Cold Sweat” seg ut. Den handler om musikkbransjen i L.A. This ain’t a place to be making friends, they all got agendas. Hun synger om kroppspress, kjipe karer som omgir seg med ”yes men” og folk som plutselig bryr seg om henne nå som hun har suksess.

 

 

Albumet har en overvekt av behagelige låter i sakte tempo, men ”All Hands On Deck” er leken musikk for dansegulvet. Hun rider den minimalistiske DJ Mustard-ish beaten (vet ikke hvem som har produsert denne) ypperlig, og i refrenget tar det av med en suggererende Lil Jon-synth. Sangen har også et cheezy synth-fløyte parti mot slutten. Det lyder stygt, men gøyalt. Den nyeste singlen, ”Pretend” med A$AP Rocky er en vinner. Og ”Wildfire” er et annet høydepunkt på albumet, med original og tøff produksjon og et fengende refreng som bringer tankene til Rihanna.

Høydepunktene på Aquarius er veldig bra, men med på kjøpet får du også en del småkjedelige låter som ”Thug Cry” og ”Bated Breath”. Det er også mange ”interludes” på albumet, undødvendige mellomspor som gir et litt rotete helhetsinntrykk.

 

 

 

 

Anmeldelsen er tidilgere publisert i Spirit.

 

Sjekk også:

Umiddelbart fengende og klubbklar R&B

Mustard på beaten!

Øya 2014: Blyg Blood Orange

Smektende soul

Roskilde 2013: Rihanna er en Rockstar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.