Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Silje Ramleth Anmeldelser 15. august 2015

Øya 2015: Future Islands – Perfeksjonisme på et nærmest utenomjordisk nivå

Øya_2015-08-14_FutureIslands_0014_Tommyfoto_

To ting utpreger seg: Vokalist Samuel T. Herring og synthen. Herring tar mye av showet, egentlig lager han hele showet, såpass mye at man glemmer å sette pris på de vanvittig gode musikerne som står på stedet hvil på sidelinja.

Tekst: Silje Ramleth
Foto: Tommy Østby

Future Islands har lang fartstid, men det er først med det siste albumet Singles og deres famøse opptreden på Letterman, at de virkelig har slått an utenfor USA, men det var låta «Tin Man» fra LP-en In the Fall fra som gjorde at jeg fikk øynene opp amerikanerne noen år tilbake. De sier selv at dette er det første albumet der de virkelig har fått satt av tid til å jobbe med musikken. Rett og slett fordi de har fått den anerkjennelsen de har måtte ha for å få det til å gå rundt som musikere. Takk og lov!

Gjengen fra Baltimore jobber hardt og er flinkiser på den gode nerdete måten, men det er på ingen måte krampeaktig og slitsomt som andre band kan oppleves. *kremt*. Florence and the Machine. *kremt*. De er så tighte og samstemte live at du like gjerne kan søke deg frem til en liveopptreden på YouTube fremfor å høre på EP-en. Da får du oppleve Herring i aksjon i tillegg. På Øya hadde de nok energi for å fylle alle i publikum på hele Vindfruen. Jeg er sikker på at bandet kunne fått sola til å skinne enda sterkere hvis den kunne også. Det ble uten sammenligning den svetteste konserten jeg har fått med meg i år. Knekken i knærne og den løse duenakken Herring har er det stor sjanse for at jeg kommer til å etterligne på et dansegulv i nærmeste framtid. Det blir neppe like karismatisk, men jeg trøster meg med at det er det ikke noen som klarer å få til.

Under konserten kom sangene som synthperler på snor. Husker ikke hvilke sanger som ble spilt når, eller knapt hvilke som ble spilt eller utelatt. Det ble bare en fyldig og helheltlig opplevelse fra start til slutt. Fyldig er faktisk veldig beskrivende for musikken. Dyp bass, tette trommer, smidig synth og, langt fra minst, mørk vokal. Stemmen til Herring utpreger seg. Så kraftig og stødig at selv Hoest i Taake som spilte tidligere på dagen kunne misunnet han.

Kort oppsummert: Har du mulighet til å se Future Islands ved en annen anledning – grip den! Neste gang skal jeg stå helt foran og danse.

Øya_2015-08-14_FutureIslands_0516_Tommyfoto_Øya_2015-08-14_FutureIslands_0097_Tommyfoto_

Øya_2015-08-14_FutureIslands_0529_Tommyfoto_

Øya_2015-08-14_FutureIslands_0453_Tommyfoto_Øya_2015-08-14_FutureIslands_0506_Tommyfoto_

Øya_2015-08-14_FutureIslands_0459_Tommyfoto_

One Response to Øya 2015: Future Islands – Perfeksjonisme på et nærmest utenomjordisk nivå

  1. Vegard Løknes says:

    Helt enig, de er det beste og rareste bandet jeg vet om. <3 Future Islands

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.