Releaseplan vinter/vår 2016

Nytt år, nye muligheter. Nå som årstiden er på sitt minst sjarmerende er det bare er en ting å gjøre: sitte foran rørforsterkeren og varme hendene i påvente av nye plater. Her er en (langt fra komplett) oversikt av noen spennende utgivelser som skal komme utover vinteren/våren 2016. I tillegg en liste uten fastspikrede datoer, men som skal tikke inn i løpet av året, såfremt de kreative saftene får renne fritt. Mange gamle helter står klare med nytt materiale for første gang på årevis.

 

 

 

8. januar

David Bowie «Blackstar» (Columbia/Sony)

Det er allerede gått tre år siden hans forrige plate, «The Next Day», og tidlige anmeldelser av «Blackstar» hevder at dette er Bowies mest ekstreme plate noensinne, og at dette er så langt vekk fra popmusikken som han noen gang har vært. Platen er dog produsert av Tony Visconti som har samarbeidet med Bowie siden «Space Oddity» (1969), så noe blir nok gjenkjennelig. Platen slippes altså på David Bowies bursdag, 8. januar (han fylte 69).

 

Villagers «Where Have You Been All My Life?» (Domino)

Dette irske folk/pop/kammerpop-orkesteret har fått mange fans med sin intrikate musikk. Villagers kan kanskje låte som en mindre glatt/kommers utgave av Mumford & Sons.

 

22. januar

Eleanor Friedberger “New View» (Frenchkiss Records)

Pitchfork-favoritten Friedberger har blitt definert som en fusjon av Patti Smith og Stephen Malkmus. Smart, rufsete og kompleks altså, akkurat slik vi liker det.

 

Half Japanese «Perfect» (Joyful Noise)

Tideligere utgitt på (blant andre) Alternative Tentacles, Drag City og K Records. Bandet ble startet av brødrene Jad og David Fair og har rykte på seg for å være en av de mest uprofesjonelle bandene i historien. De var aldri opptatt av teknikk eller å stemme gitarene. Innspillingene var de reneste takras, men låt selvsagt sjukt sjarmerende. De låter stadig som et takras!

 

Mystery Jets «Curve of the Earth» (Caroline)

Disse britene er kjent for å hylle Syd Barrett og har holdt det gående siden 90-tallet med sin eklektiske pop-psykedelia. Nå er det fire år siden de forrige gang  gav ut et helt album.

 

Suede «Night Thoughts» (Rhino)

Suede har også holdt det gående siden britpop var et aktuelt tema. Dette er deres syvende album, om man ser bort fra live-platen «Royal Albert Hall: 24 March 2010» som kom ut i 2014. Suede spiller på Sentrum Scene 2. februar (2016).

 

The Besnard Lakes «A Coliseum Complex Museum» (Jagjaguwar)

Kanadiske Besnard Lakes har blitt sammenlignet med The Arcade Fire av flere årsaker. A: fordi de kommer fra Montreal, og B: de blir ledet av et ektepar. Musikalsk har de kanskje mer til felles med et annet kanadisk band, Broken Social Scene, selv om de kanskje ikke er fult så eksperimentelle i uttrykket. The Besnard Lakes er dog alltid i utvikling fra plate til plate, og førstesingelen låter finfint.

 

Tindersticks «The Waiting Room» (City Slang)

Britiske Tindersticks er for veteraner å regne nå som de kommer med sin 16. utgivelse (liveplater og soundtrack medregnet). Vokalist Stuart Staples barytonvokal enten elsker eller hater man.

 

Tortoise «The Catastrophist» (Thrill Jockey)

Tortoise er en annen levning fra 90-tallet som kommer med ny plate i år. De satte postrock på kartet for menigmann. Nå er det allerede seks år siden «Beacons of Ancestorship». Denne synth-tunge singelen er mildt sagt lovende.

 

Ulver «ATGCLVLSSCAP» (House of Mythology)

 

5. februar

DIIV «Is The Is Are» (Captured Tracks)

Beach Fossils-avhopperen Zachary Cole Smiths nye band låter enda bedre enn utgangspunktet selv om inspirasjonskildene tydeligvis er de samme: britisk 80-talls pop/rock `a la Felt. Dvs. uptempo trommer, flere lag med clean gitar og flere melodilinjer oppå hverandre. Dette blir muligens en av årets beste plater. (Singlene tyder i alle fall på det).

 

Field Music «Commontime» (Memphis Industries)

Det beste bandet fra Sunderland, Field Music, (noen tør kanskje påstå at Bryan Ferry og Roxy Music er noe viktigere historisk sett, men det får så være) kommer endelig med sin første skikkelige utgivelse siden «Plumb» i 2012 ­– dersom man ser bort fra soundtracket «Music for Drifters» som kom i fjor. Brødrene Peter og David Brewis esoteriske, kalkulerende musikk med koringer og aparte takter (sjelden flat 4) er strengt tatt bare tiltalende for en smal gruppe avvikere, men for dem (oss) er Field Music usedvanlig stimulerende. Mer skolert pop enn prog, på en god måte.

 

 

19. februar

Animal Collective «Painting With Animal Collective» (Domino)

Apropos koringer og aparte takter så er jo ikke Animal Collective fremmede for å lefle med den slags heller. «Merriweather Post Pavilion» ble kåret til årets album i 2009 av Pitchfork.com. Bandmedlem Noah Benjamin Lennox sitt soloprosjekt, Panda Bear, har også blitt kåret til årets album av Pitchfork, da for «Person Pitch» i 2007. Lennox var også en av bidragsyterne på Daft Punks mesterverk «Random Access Memory» i 2013. Tiden har muligens løpt fra Animal Collectives mektige lydbilde, men vi får se hva de har kokt i hop denne gang.

 

Jesu/Sun Kil Moon «Jesu/Sun Kil Moon» (Caldo Verde Records)

Mark Kozelek (mest kjent fra Red House Painters) er produktiv som aldri før, hans andre alter ego, Sun Kil Moon kommer nå altså med et mildt sagt interessant og overraskende samarbeidsprosjekt med Jesu (Jason Broadrick, ex- Godflesh). Sun Kil Moon er først og fremst kjent for enkel kassegitar med nylonstrenger og tander vokal, mens Jesu er en melodisk dronemetal med massive gitarer og synth. Dette blir spennende. De spiller på Blå 18. februar!

 

Matmos «Ultimate Care II» (Thrill Jockey)

Matmos er kanskje mest kjent for sin utforskende og eksperimentelle elektronika, og ikke minst samarbeidet med Bjørk (på albumene «Vespertine» og «Medulla»). Nå er det imidlertid klart for ny plate på nytt selskap, Thrill Jockey. Samme label som gir ut Tortoise og The Sea & Cake (uten sammenligning for ørvrig). Sprø greier.

 

The Cave Singers «Banshee» (Jagjaguwar)

The Cave Singers er et litt forbigått, rolig og alternativt folkpopband fra USA. Bassisten kommer fra Pretty Girls Make Graves, for de som husker dem. The Cave Singers har en sjelden god popteft.

 

Wild Nothing «Life Of Pause» (Bella Union/Captured Tracks)

Apropos popteft, Jack Tatums enkeltpersonforetak Wild Nothing skorter ikke når det kommer til det stykket. Wild Nothings album «Nocturne» fra 2012 var kanskje en av de aller fineste platene det året. Store forhåpninger til denne utgivelsen.

 

Wolfmother «Victorius» (Ume)

Australske Wolfmother slo gjennom med et brak med hiten “Woman” i 2005. Etter det har det vært en røys utskiftninger i bandet, og vokalist/gitarist Andrew Stockdale er det eneste gjenværende originalmedlemmet. Men ettersom dette er en enkel trio, og Stockdale er gitarist og riffleverandør, skulle dette gå greit. Retro garagerock i stadionformat.

 

4. mars

The Coral «Distance Inbetween» (Ignition Records)

Alle vet at det er noe spesielt i vannet i Liverpool. Byen har sin egen evne til å hoste opp artister med låtskriverevne som går utenpå  de fleste, jamfør The Beatles og Echo & the Bunnymen. The Coral hadde en superhit med «Dreaming of You» fra debutplaten «The Coral» i 2002. Gutta var purunge, i starten av  tyveårene og mestret likevel å fylle låtene opp med subtile (og mindre subtile) referanser fra 60-tallsrocken. Etter hvert som bandet og det musikalske uttrykket modnet, visnet interessen. Nå er det seks år siden sist de gav ut en plate. I mellomtiden har bandmedlemmene opptrådt i diverse soloprosjekt med vekslende hell. Nå har de samlet troppene igjen og vi fylles med håp.

 

Violent Femmes «We Can Do Anything» (Add it Up)

Violent Femmes har holdt det gående siden 1983 og dukker fra tid til annen opp i ulike sammenhenger. Ofte på soundtrack, da med deres eviggrønne «Blister in The Sun» som var åpningssporet på deres selvtitulerte debutplate. «We can do Anything» er deres første plate på 16 år. Platen er etter sigende satt sammen av gamle demoer som frontfigur Gordon Gano har hatt liggende.

 

11. mars

Jeff Buckley «You And I» (Colombia/Legacy/Sony)

Plateselskapene har støvsugd studioene i jakten på mer uutgitt material av Buckley, og sannelig har de ikke funnet et knippe coverlåter. Her spiller Buckley alt fra Dylan, Led Zeppelin, til The Smiths (to låter). Siden Buckley døde i 1997 har ikke plateselskapene og Buckley-familien vært tilbakeholdne med å gi ut samleplater, b-sider, live-plater og ymse utgivelser av varierende interesse, men akkurat denne utgivelsen virker ikke å være drevet av eksklusivt monetære årsaker ettersom Buckley ikke står oppført som låtskriver på  de fleste av låtene. Med fare for å høres naiv ut, så kan det tyde på at denne utgivelsen er myntet på fansen.

 

18. mars

Primal Scream «Chaosmosis» (1st International/Ignition)

Skotske Primal Scream kommer nå med sin ellevte plate, og har en røys gjestemusikere med på utgivelsen. Artister som Josh Homme fra Kyuss/Queens of The Stone Age, Linda Thompson, Lovefoxxx og svenske Lykke Li deltar. Platen er spilt inn i Sverige og London.

 

TBA

Her følger noen andre utgivelser, dog uten fastspikret dato, som vi ser frem til:

Autolux «tba»

Band of Horses «tba»

Chromatics «Dear Tommy»

Crystal Castles  «tba»

Deathgrips «Bottomless Pit»

Deftones «tba»

Frank Ocean «tba»

Grandaddy «tba»

Haim «tba»

Mark Kozelek «tba»

Modest Mouse «tba»

My Morning Jacket «tba»

Nels Cline «Lovers»

Radiohead «tba»

Spiritualized «tba»

The Jesus and Mary Chain «tba»

The Killers «tba»

The Strokes «tba»

Tom Green «tba»