En date med Katatonia

Hardrock trenger ikke å være brutal og nådeløs og det vet de som er interessert i Katatonia. Det svenske bandet har lenge vært en av undertegnedes favoritter. Det gjelder særlig den tidlige og mellomste perioden i gruppens omfattende og fremgangsrike karriere.

Et par ting preger svenskenes stil på begynnelsen av 90-tallet – lange komposisjoner, dype, skrikende vokaler, tunge, kalde og sorgfulle gitarer, noen tangentinnslag og tempo som minner om anleggsområder, spesielt veivalser. Blandet sammen gir dette en dyster stemning, en slags melankoli, som for øvrig alltid har vært til stede i Katatonias musikk, uansett hvilken plate det dreier seg om.

Slik er Dance Of December Souls. Det første albumet markerer også bandets tilbøyelighet for eksistensielle motiver som ensomhet og lengsel. Allerede den noe pretensiøse tittelen avslører at romantikkens ånd svever over sangtekstene og bekreftelsen kommer med de første linjene i «Gateways Of Bereavement»

I stand as I cry

Mourning in the silent rain

Death will light my burden

Endless is my sorrow

Gateways so dark

Tre år senere kommer Brave Murder Day. Gruppens musikk er igjen dyster, men noe har skjedd med dynamikken og tyngden i komposisjonene. Nå får man ikke lenger assosiasjoner til veivalser. Tempoet øker og melodiske innslag blir mer og mer distinkte. Det er særlig i gitarriffene man kan høre at Katatonia holder på å utvikle sin stil. Sangen «12» inneholder et utvalg av gitarmotiv som utgjør en slags bro mellom debutalbumet og de kommende platene. Den viser altså ganske tydelig hvordan svenskenes nye stil blir dannet. Når det gjelder det tekstlige, lurer det (hyper-?)romantiske (og pretensiøse?) fortsatt rundt hjørnet:

Black theatre of love

Violet dances cast their blood

The moon gave me flowers

For funerals to come

Men generelt sett blir stemningen i tekstene mindre pompøs og det mer hverdagslige (som senere skal bli så typisk for Katatonia) trer etter hvert inn:

Your smile has decayed

It will never be the same

I never thought I would laugh again

I should be knowing this, it used to be me

Let’s stay here for a while

Is something gonna happen today?

Og så kommer Discouraged Ones. Et aldeles nytt kapitel i bandets historie. Ved siden av de så betegnende gitarriffene er Jonas Renkses sang det som er mest karakteristisk for oppfølgeren til Brave Murder Day. Nå er det ingen skrikende, gutturale vokaler, kun rene, om enn noe desperate, lyder. Selve instrumentspillet er mindre innviklet, ja, noen skulle kanskje påstå at bandets komposisjoner har myknet og blitt radiovennlige – de er bygget på fengslende, melodiske vokallinjer og gitarmotiv og de varer nesten aldri lenger en 5 minutter. Heldigvis er bandets melodier langt ifra banale, og på tross av den utslitte sangkonstruksjonen som svenskene bruker – vers, refreng, vers, refreng – opplever man ingen kjedelige stunder på denne reisen.

Og akkurat slik er det når man hører på den etterfølgende platen, Tonight’s Decision, som i tillegg byr på en del kvinnelige vokaler og enda sterkere melodier. Ved noen tilfeller når bandet dramatikkens og melankoliens høyeste topper, dog uten å være det minste pretensiøse. Et eksempel er sangen «I Am Nothing» og det utrolig fine gitarspillet i bakgrunnen på refrenget.

Oppfølgeren Last Fair Deal Gone Down viser at svenskene fortsatt klarer å skape gode, fengslende låter. Muligens er denne platen deres mektigste når det gjelder hitpotensial.

Sangtekstene inneholder ikke lenger overdrevne metaforer og epiteter. Språket er enkelt og peker på noen sosiale problemer i dagens samfunn. Et utdrag fra sangen «The Future Of Speech»:

This is another chance or so I’m told (…)

they bless me with their fingers crossed

my youth is stolen, transformed and sold

I have no lies or truth in what I say

there is no meaning

the words are numb and I am so afraid

there is no meaning

Dette ble utgitt i 2001 og etterpå har bandet sluppet fem album og en del mindre utgivelser i tillegg. Disse skal vi kanskje ta opp ved et annet tilfelle.

Det gjenstår nå å si at Katatonias musikk gjennom flere år har inspirert en rekke andre musikere, bl.a. fra Finland, Italia og Ukraina, men også fra så fjerne steder som Australia. Grupper som Grey Waters, Blindead, Raventale og Wyrd, er noen av disse.

Et par av Katatonias beste øyeblikk – Dance Of December Souls, Tonight’s Decision og Last Fair Deal Gone Down – kan lånes på Sandnes bibliotek. Du kan også låne album av Katatonia på Deichmanske bibliotek, Musikkavdelingen.

Foto og tekst: Sebastian Jazdzewski

Opprinnelig publisert på Sandnes biblioteks blogg, Bokgauken.