By:Larm 2016 – Dagny

Foto: Stian Schløsser Møller

Tekst: Lars Junge

Tromsø-jenta Dagny har allerede holdt det gående i noen år, men nå ser det ut til å løsne for henne. Hun har funnet seg en ny base i London, og kan opplyse at hun skriver nye låter hver dag. Hun er inne i en særs kreativ fase. Dette opplyser hun, andpusten, fra scenen, for der er hun ikke av den forknytte sorten. Hun virker veldig komfortabel med utsikten fra Rockefellers scene. Opptredenen ser nesten mer ut som en treningstime på Sats enn en konsert. Mye hopping og løping, frem og tilbake. Det ser ut som en skikkelig workout.

Bak seg har hun en rocketrio. Tre veltrente gutter på bass, trommer og gitar. De spiller en ærlig form for rett-fram-rock´n´roll-fiskeboll – uten noe dikkedarier. Trioen er tight. Veldig tight, men dessverre, også veldig forutsigbar og formularisk. Dette er college-rock på sitt mest Carlings-vennlige. Flinkt, men generisk.

Dagny har en kraftig og god stemme som hun har stålkontroll på. Hennes vokale melodilinjer er i en god, amerikansk poptradisjon. Hun er en høyreist, slank, og kunne sikkert lett trådt inn som stand-in for Taylor Swift. På en av låtene der bandet toner det hele ned litt, lar de Dagny slippe å synge av full hals for å høres. Det kler stemmen hennes mye bedre, synes jeg. Faktisk så er jeg usikker på om college-rock er det rette for stemmen hennes. Jeg har en mistanke om at hun hadde kommet mer til sin rett i en smartere, Marit Larsen-aktig pop, ispedd litt jazz-løsninger. Men det ville kanskje blitt litt smalt, og Dagny virker som en artist som har planer om å slå an bredt, og satser heller på at en energisk rockevariant av Kate Perry er veien å gå.

Foto: Nathalie Wik Lystad

Foto: Øyvind Toft

Sjekk også:

Tromsø-jenta Dagny vant demokonkurranse