Howdy folks!

Til alle tilhengere av genuin honky tonk honky tonk country! Er dere klare for litt ”rump-thumpin’, shindiggin’, hullaballooin’ hoe-down”? The Derailers er arveprinsene av positiv ”upbeat” honky tonk country som gjør kong Buck av Bakersfield rangen stridig. Dette rødglødende og dampende toget har forlatt skinnene for godt med sine 250 energiske spillejobber i året. Jeg har selv opplevd disse gutta live på bygda, og jeg kan love deg at når til og med bibliotekarene setter bootsene på dansegulvet så er dette musikk som rocker.

Denne platen har en spontan ”live-følelse” som produsenten Dave Alvin (The Blaster) har klart å formidle på en superb måte. Rytmeseksjonen har skiftet fra plate til plate, men barndomskameratene Tony Villanueva og Brian Hofeldt har holdt bandet gående. På denne platen plukker Vic Gerard stødig på bassen og Lisa Pankratz holder takten på trommene.

The Derailers’ debutalbum ”Jackpot” (’96, Watermelon) inneholder alt du kan be om, fra den tårefylte Breakin’ Up sangen ”Vision to Dream On” til den drivende countryrockeren ”Jackpot”. Sistnevnte er platens tittelkutt og handler om han som gjør det stort i kjærlighetens lotteri.

”Swan song” er en sang om konfliktfylt kjærlighet med tekstrader som“ “I punched a hole in the wall beside our bed – misguided passion that was aiming for your head”. Huff!

The Derailers er pop, det er rock og det er definitivt country. ”I’m Your Man” er en låt som har et snev av The Fab Four og kanskje et Bakerpool/Liversfield-sound, om noe slikt finnes. Gitarene og sangprestasjonene er utsøkte. ”Jackpot” er rett og slett en forbannet bra plate, punktum.

Dette er en redigert versjona av anmeldelsen hentet fra Stavanger Musikk- og filmbiblioteket sin blogg M&F-bloggen
Tekst: Olav Nilsen