Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Stian Bjørnsson Hope Anmeldelser 25. mai 2016

Tuxedomoon, et vakkert beist i måneskinn

Tuxedomoon spiller seg igjennom hele Half-Mute albumet på Vulkan 29. mai!

tuxedomoon1

Av: Stian Bjørnsson Hope

Steven Brown, Blaine L. Reininger og Peter Principle dannet Tuxedomoon i kjølvannet av punken i 1977 i USA, men tok kjapt veien over dammen til Europa, nærmere bestemt Brussel, og stablet EP’en No Tears på beina i 1978. Tittelsporet blir for øvrig ofte referert til som en post-punk kult klassiker,  intet mindre, og kunne lett ha havnet på en topp ti liste sammen med Magazine, Wire, Joy Division og andre post-punk favoritter.

Blaine L.Reininger forlot Tuxedomoon allerede i 1983, og fikk en lang og innholdsrik solokarriere. Hans siste album var Glossolalia i 2007. Han turnerte imidlertid sporadisk med gruppa fra slutten av åttitallet, og kom med for fullt rundt 2004, på albumet Cabin In the Sky. Alle de tre hovedmedlemmene gjester Vulkan på søndag, i tillegg til mangeårig medlem Luc van Lieshout. Videokunstneren Bruce Geduldig skulle etter planene også har vært med, men han gikk dessverre bort for et par måneder siden etter lang tids sykdom. Han blir for anledningen erstattet av østerrikeren David Haneke.

 

 

For undertegnede har Tuxedomoon i mange år bare vært et referansenavn i ulike sammenhenger, gjerne i en kontekst hvor det skumle begrepet avant-garde har dukket opp. Noe som for enkelte kan være nok til å drepe nysgjerrigheten før den får sjansen til å sette seg. For avant-garde høres unektelig litt klamt ut, det er lett å tenke seg en musikkform stappa full av artyfartyness og en utilnærmelighetsfaktor i 10. potens. Men avant-garde betyr jo bare å være i forkant, og akkurat det kan man trygt si at Tuxedomoon oppnådde med debutalbumet Half-Mute i 1980. «The only rule was the tacit understanding that anything that sounded like anyone else was taboo», som Steven Brown så elegant uttrykte.

Half-Mute gikk imidlertid inn på en 10. plass på UK indie listen, og fortjener langt større oppmerksomhet utenfor de smale avant-gard rammene. Hvis du har problemer med utstrakt bruk av saksofon, fiolin og trommemaskiner kan det muligens være krevende å høre på albumet. Hvis dét ikke låter som en potensiell hindring (jeg synes ikke albumet er krevende i det hele tatt, tvert imot. journ. anm.) vil det derimot åpenbare seg et fascinerende univers. Et univers som inneholder et bredt og variert spekter av  stemninger, både tekstlig og musikalsk. Half-Mute-universet rommer dystre, mørke og en smule urovekkende atmosfærer, der det handler om  isolasjon, ensomhet, angst, fremmedgjøring og mye, mye mer. Samtidig er uttrykket full av pondus. Tuxedomoon blander inn elementer fra flere kunstarter, og kombinerer gjerne elektroniske lydkulisser med teater, film og opera-aktige sekvenser. Sjansen for at du blir sugd inn og trollbundet er STOR.

Spørsmålet er om de greier å gjenskape stemningen på Vulkan. Jeg tipper et rungende JA! «Surreal soundscapes of machines gone mad». Det kan umulig gå feil.

Tuxedomoon – Half-Mute Tour & support : Outer Limit Lotus at Vulkan Arena 29. mai

 

I forkant av konserten på Vulkan Arena gir de også ut en  vinylboks med ti album fra 1980 til 2015.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.