Av: larsjunge Anmeldelser 11. juni 2016

Mira Craig på jakt etter en ny hit

Det har vært stille rundt multikunstneren/entreprenøren Mira Craig en periode nå, så vi tok en prat med henne om den nye singelen The Hunt som nyss ble lansert, Deichman og heklingen.

Oslo-jenta Mira Craig har egentlig holdt det gående som artist siden hun var i tenårene. Hun har sunget, danset og opptrådt over halve livet sitt. Hun er en multikunstner per definisjon. Craig står for melodi og tekst på så godt som alle sangene hun har vært med på, og hun har som oftest co-regi på alle musikkvideoene sine. Et annet talent er at hun er flink til å omringe seg med talentfulle folk. Koreografi er hun også veldig opptatt av.
Mira skriver altså låter for andre, og sto bak vinnerbidraget i den norske Melodi Grand Prix i 2008. Låten «Hold on Be Strong», som ble fremførst av Maria Haukaas Storeng havnet til slutt på en respektabel 5. plass i den internasjonale finalen. Og så er det denne heklingen da, som har har begynt å få luft under vingene, men mer om det senere.

Hei og velkommen til Gul Sone på Deichman, hva har biblioteket betydd for deg?
– Biblioteket har betydd mye for meg. Jeg har lånt mye bøker, filmer og musikk opp gjennom årene. Mange musikkdokumentarer også faktisk. Jeg har faktisk funnet en del spennende her inne nå. Det er så deilig å bare gå rundt her og utforske og finne nye ting.

Hvilken filial har du brukt mest?
– Jeg har kun brukt Hoveddeichman, ettersom jeg har bodd innenfor Ring 2 hele livet, så dette er min lokalfilial. Det er og har alltid vært en opplevelse å komme hit. I det siste har jeg lånt en del bøker til sønnen min. Det er ekstremt viktig med bibliotek, et sted der man ikke nødvendigvis MÅ kjøpe noe. Et sted som byr på et hav av muligheter – gratis!

Noen spesielle minner fra Deichman?
– Jeg har vært her på fortellerstund som barn. Jeg husker stedet fra jeg var bitte liten, de hadde teater og rare ting, gjerne uten at man visste det på forhånd, slik at man ble veldig overrasket når man kom ned hit.

Fortell litt om platene og filmene du har plukket ut her.
N.E.R.D. “In Search Of” (2002).
– Den platen forandret livet mitt. Den var veldig annerledes enn alt annet da den kom. De to første platene deres har jeg hørt sinnsykt mye på, både våknet opp og lagt meg til dem.

– Amy Winehouse dokumentaren, fy fader! Gråt gjennom hele andre del.

– Jeg fant en plate av Ane Brun her. Første gang jeg hørte henne var med låten “The Opening” som var på soundtracket til den svenske krimserien Wallander. Jeg hørte umiddelbart at det var en norsk stemme uten at jeg visste at det var henne.
Susanne Sunnfør er også sykt rå. Man hører med en gang hvem det er.

– Jeg tenkte å sjekke ut Mari Boine. Jeg elsker folkemusikk og urmusikk. Jeg leker mye med toner, men har egentlig ikke hørt så mye på sånn musikk, men jeg merker at jeg har det i meg på en måte. Jeg er part Native American så jeg merker at det er noe som resonnerer inni meg når jeg hører folkemusikk og urmusikk. Denne musikken har mye til felles på tvers av landegrensene. Fra samisk til Native American. Toneartene er ofte de samme, måten å chante/messe på. Jeg har ikke noe formell utdanning innen dette, men tar det veldig intuitivt på en måte. Det kjennes naturlig for meg, kan du si.
Da jeg var liten bodde familien min noen år i Japan, så jeg har også en interesse for japansk folkemusikk.

– Stomp rhytms of the worlds, dette er en kul DVD. Dennne burde alle se. Denne eier jeg selv. Her er det stomp og stepping fra mange land, som Brasil, Native American. Jeg er jo veldig opptatt av dans og koreografi. Jeg har regi på alle musikkvideoene mine selv og koreograferer som regel dansen selv også. Så for meg er DVD’er som dette utrolig inspirerende.

– Black Swan. Må se denne igjen. HELT fantastisk film!

– Marvin Gaye What’s Going On DVD. Superclassic!

Du la karrieren litt på hylla for noen år siden. Hva er det som gjorde at du fikk lyst til å lage musikk igjen?
– Jeg har egentlig laget musikk hele veien, men jeg fikk barn og tok naturligvis en pause i den anledning. Distribusjonsselskapet mitt, Bonnier, ble kjøpt opp og skiftet navn til Cosmos, men ingen av de samme artistene er igjen og det er i realiteten et annet selskap. Til alt overmål ble også bookingbyrået mitt splittet, så etter at jeg var ferdig med fødselen og permisjonen var plutselig hele apparatet mitt borte. Jeg sto og står forsåvidt fortsatt på ganske bar bakke. Nå er det Phonophile som står for distribusjonen, hundre prosent digitalt. Jeg har ingen til å gjøre promo for meg heller. Nå gjør jeg promo selv.

Singelen tilsier at du ikke fortsetter med det band-baserte som på forrige platen, “See the light” (2014) og vender tilbake til uttrykket på “Ghetto Fairytail” (2009) med mer beats og tribal trommer. Eller?
– Jeg føler meg ganske fri rent sjangermessig. Jeg føler at jeg alltid har mikset inn mye forskjellig i låtene mine. Noen låter kan jeg gjerne synge på en norsk folketone-aktig måte, mens andre igjen har en mer klassisk RnB-stil.
“See the Light” var mer en slags western-pop/rock konseptskive, men som du sier er jeg litt tilbake igjen til det uttrykket jeg hadde på de første platene ja.

Hvem har produsert singelen?
– Produsent-teamet Tailors, som betsår av Filip Kollsete (Loveless), Petter Wahlen og Steinar Skaaheim. Det er veldig spennende å jobbe med nye mennesker. Få nye impulser, forme noe sammen. Men selve låten skriver jeg som regel alltid selv, samt melodi og tekst. Ofte når jeg står i studio føler jeg også på at jeg jobber med folk som ikke er i rommet sammen med meg. Eldre sjeler, om du skjønner? Jeg kanaliserer dem på en måte.

Alle platene dine er på Homemade Records. Er det ditt eget selskap, eller har du i så fall kjøpt opp dine gamle utgivelser?
– Mine plater har alltid vært utgitt på mitt eget selskap. Distribusjonen er det andre som har stått for.

Kan du fortelle litt om videoen?
– Det er en litt morsom historie, musikkvideoen til “The Hunt” ble spilt inn i Miami hvor vi egentlig var for å finne location til en annen sang, men da vi kom over dette fantastiske stedet skjønte jeg at dette var en spesiell plass. Man svømte rundt blant ferskvannsreker og det var bare så deilig der. Problemet var at ingen av låtene mine passet til stedet, men så kom jeg på “The Hunt”, en skisse som jeg hadde laget for syv år siden. Jeg hadde bare første vers klart, så vi fikk kastet oss rundt og booka tid i South Beach Studio og spilt inn låten på to dager! Vi rakk det akkurat før vi måtte reise hjem igjen.

Hva med heklingen da?
– Jeg holder på med en kleslinje, og er nettopp begynt med testproduksjon nå, og er helt i startfasen av produksjon. Har jobbet målrettet mot dette de siste fire årene, og har fått støtte av Innovasjon Norge til fase 1. Det tar tid å utvikle dette her, mange oppskrifter som skal noteres, budsjetter som skal settes opp, produksjonssteder som skal lokaliseres og kontrakter som skal tegnes. Linjen skal ikke produseres i Kina. Det er skikkelig håndarbeid, og jeg har ingen mulighet til å overse kvaliteten dersom produksjonen skulle foregått i Kina. Dessuten er det ikke sikkert arbeiderne hadde fått det de skulle hatt i lønn heller. Det er i det hele tatt veldig vanskelig å ha kontroll med produksjonsforholdene der nede, dessuten er som regel minstebestillingen ekstremt høy også.

Hva står på tapetet denne sommeren?
– Hehe jeg har som sagt ikke noe bookingbyrå nå, så denne sommeren her ser det ut til at det blir ferie med sønnen min. De fleste festivaler er jo uansett booket for lengst på dette tidspunktet, men når det er sagt så har jeg flere slags pakker som jeg kan tilby, en DJ-greie med dansere og en annen pakke med band. Men i første omgang er bare planen å pushe denne sangen (“The Hunt») og få den inn på radio. Vi har allerede spilt inn en god del videoer i Mexico.