Sjur Lyseid og en nedlagt togstasjon
Tekst: Bent Inge Hvitstein
Sandermosen. Ifølge Markadatabasen er dette stedet av typen innfallsport, beliggende 231 meter over havet. Det er også opphavet til en forfatters navneskifte; Axel Nielsen endret i 1921 navn til Aksel Sandemose, et etternavn som forbandt ham med slekten til hans norske mor. Mest kjent er nok likevel Sandermosen som en forhenværende togstasjon i Nordmarka. I nesten hundre år kunne passasjerer gå av og på togene som glei mellom trærne, på vei ut fra eller inn til Oslo. I 2006 var det ubønnhørlig slutt for Sandermosen som et offisielt stoppested langs Gjøvikbanen, men det var likevel ikke det siste den så av liv langs skinnene.
Stiftelsen kulturPUNKTET Sandermosen stasjon begynte allerede i 1993 å avholde ulike arrangementer der, og i nærområdet rundt stasjonen. Ildsjelen Tore Haagensen har drevet arbeidet med kulturformidling, som har inkludert blant annet teaterforestillinger, konserter og foredrag. Nylig ble han kastet ut av ROM Eiendom, og fremtiden til stasjonen er usikker. Blant de mange arrangementene som er avholdt, har det vært en egen musikkfestival: Sandermosen Emo-festival. Årets festival ble avholdt lørdag 11. juni, denne gangen på Revolver (les omtalen på Deichman musikkblogg).
Nå er «Sandermosen» også blitt en låt av Sjur Lyseid. Mannen som de siste årene har jobbet mye som produsent for andre, men som for mange nok er mest kjent fra Little Hands of Asphalt, Monzano og Sunturns. Denne gangen har han gjort jobben selv, både foran og bak mikrofoner og instrumenter. For første gang synger Lyseid på norsk, og det skaper en fin nærhet til temaet teksten omhandler. «Oslo» fra Little Hands of Asphalt var et blinkskudd om vår nære geografi, men det ble likevel skapt en distanse gjennom bruken av engelsk. Historien om Sandermosen kan bare fortelles på sitt eget språk. Gjennom Lyseid har Sandermosen stasjon og Tore Haagensen fått sin hyllest; dette er både en god poplåt og en tekst som gir lytteren mange visuelle inntrykk til ettertanke. Den er like mye et litterært verk som et musikalsk, og Kjell Askildsen har også fått sin tildelte plass i teksten.
Hvordan ble så denne låten til? Sjur Lyseid har selv beskrevet den slik:
– Det dølleste du kan gjøre er å skrive om å skrive, sa han. Vi var tjuefire, han var selverklært forfatterspire, hadde akkurat gitt ut boksingel på Flamme forlag, og satt der og nippet til pastisen sin. Det tok meg litt på senga, jeg tror jeg alltid har skrevet om å skrive.
– Er det lov å skrive om å ikke klare å skrive, da, spurte jeg.
– Nei, det er om mulig enda døllere.
Låta er full av fragmenter og jug, men at jeg møtte Kjell Askildsen på et legekontor i 2014 er sant. Gjennom min karriere på diverse festivalbackstager har jeg har sparka fotball med Håkan Hellstrøm og drukket øl med Dough Martsch, og er egentlig ikke typen som blir så lett starstruck. Og da jeg satt der med Kjell Askildsen er det aldri noen jeg har hatt mer lyst til å gå bort til og si “Jeg liker det du driver med”. Men jeg hadde ikke sjans, han satt der og skalv, halvblind, og ville sikkert være i fred. Men Kjell, jeg liker det du driver med. Som du sa i et intervju like før:
– Jeg har bare én regel. Jeg skriver aldri om meg selv. Aldri!
Så jeg prøver å ikke skrive om meg selv, da. Men å skrive om å skrive, eller i dette tilfellet, om å ikke skrive, det klarer jeg ikke å unngå. Så Sandermosen handler om det. Om skrivesperre, om død, og om en nedlagt stasjon i Maridalen. Jeg spilte på Sandermosen-festivalen, også det i 2014. Og hva er vel mer symbolsk enn en eremitt som bor på en nedlagt togstasjon, omgitt av bøker og sporadiske kulturarrangementer. Så Tore, selv om du nå har blitt kasta ut av ROM eiendom, er denne låta også til deg. Og om deg.
Musikalsk er den på mange måter en forlengelse av alt jeg har drevet med før. Men språkskifte gjør nok at jeg ville lage noe litt tåkete, krautete, smått subtilt. Og spille absolutt alt selv, mikse og mastre selv. I eremittens navn!
Forfatterspirekompisen min? Tror han jobber som infromasjonsmedarbeider.»
Her kan du søke etter og låne utgivelser, noter og bøker i Deichmans katalog
Sjekk også:
Sandermosen Emofestival med fokus på mishandlingen av emo-sjangeren
Sunturns: verdens eneste juleindiepopband
Plateanmeldelse: Acres Wild – Ignore the Flags on the Beaches
iampsyencefiction: video i St. Edmunds Kirke
Fantastisk Sjur og Sandermosen stasjon står tom etter en svært tvilsom utkastelse av Kulturpunktet v Tore F Haagensen i 2016. Stasjonen skulle få nytt vann og avløp, men dette fungerte ikke etter at arbeidet var ferdig og dette var grunnen til utkastelsen. Det jobbes for å få BaneNOR til å få orden på dette, slik at nye kulturaktiviteter skal kunne drive positiv virksomhet. Fx hva med et Naturbibliotek ?
Takk for hyggelig og godt innlegg og «Stassjonsmester´n» har satt i gang http://www.kulturfyret.no og Sandermosen stasjon fikk Stiftelsen vernet til kulturformål og bolig og nå jobbes det med at nye ildsjeler kan overta og at det blir en Markastasjon med togstopp og kultur- og naturopplevelser. Venstre har i den senere tid vedtatt opfølging av vår kulturvirksomhet og vil at kommunen skal overta eiendommen og videreføre det som har vært et posoitivt tiltak for Oslo og Jernbanen. Vennlig hilsen og HEI fra Kulturfyret v Tore F Haagensen.
Takk for info!