Ny utstilling på Gul sone: svarte komedier!

Av alle sjangre er kanskje svart komedie den mest utfordrende. Et tema kan være alvorlig og vanskelig å håndtere. Ofte er det kun ved hjelp av svart humor at man kan ta brodden av problemet. Svart humor, eller galgenhumor, er ofte vanskelig å definere. En svensk ordbok definerer det som «fortvilelsens munterhet». Det høres egentlig ganske fint ut.

Er det en vanlig komedie ispedd svart humor, eller en svart komedie ispedd «vanlig» humor? De kan ofte være vanskelige å skille fra hverandre. Det ene kan like gjerne være det andre. Med det i tankene skjønner man at en liste som dette da nødvendigvis ikke kan tilfredsstille alles smak og forventninger. Mange titler er nok glemt her, noen filmer er forsvunnet (eller på «videvanke» i systemet som det heter internt på Deichman). Noen er ravnsvarte og på grensen til drama, som Mike Leighs «Naked», mens andre er av den mer lettbente sorten som Wes Andersons «Livet under vann». En svart komedie kan altså være så mangt.