Øya 2016 – M83

Franske M83 har gått fra å være et relativt smalt electronika-band, som gav ut plater som «Dead Cities, Red Seas & Lost Ghosts» i 2003, til å potensielt fylle stadioner.

 Tekst: Lars Junge
Foto: Ihne Pedersen

Etter bruddet med Nicolas Fromageau har pilene bare vendt oppover for franske Anthony Gonzalez. De spiller tidlig på kvelden nede i det enorme Sirkusteltet, eller Bassteltet som vi liker å kalle det. Ti minutter før on-stage-tid er det stappfullt inne i teltet. I det bandet kommer løpende på scenen, strømmer det på med enda mer folk i teltet. Det bare renner på med publikummere uten at vi helt skjønner hvor alle kommer fra. Det er som om noen har åpnet et enormt sluk foran scenen som trekker til seg folk. Klaustrofobien begynner så smått å melde seg. Enorme mengder bass pumpes ut slik at luften i teltet vibrerer. Bandet løper energisk rundt på scenen under sangene. Vokalen har to tonn effekter så det er umulig å vite om det er backtrack eller livefremføring. Låtene er tidvis ganske så cheesy, på den måten bare fransk popmusikk klarer å være cheesy på. Litt samme som fransk humor. Cheesy. Samme kan det være, folk er i ekstase rundt oss.

Mad Professor. Foto: Mathias Ertnaes

Bassen blir dog noe mye for aldrende ører så vi trekker oss kjapt opp mot Hi-Fi-klubbens telt for å slappe av med litt Mad Professor. Dårlig valg! Om det var mye bass på M83 så var ikke det ti prosent av de nivåene Mad Professor utsatte sitt publikum for. Da vi stakk hodet innenfor teltet og følte den dype dub-bassen fikk vi umiddelbart såkalte bowel-movements – fart i tarmene. Neida, men vi skyndet oss tilbake til M83 og fikk med oss superhiten «Midnight City» fra 2011.

M83 hadde jo en aldri så liten hit med Susanne Sundfør fra soundtracket til Tom Cruise-filmen «Oblivion». Vi hadde et lite håp om at hun skulle gjeste scenen siden vi jo er i Oslo hvor hun bor, men den gang ei. Det ble med håpet.

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.