Søk Meny Lukk
Lukk
Av: asletangen Anmeldelser 12. august 2016

Øya 2016 – Okkultokrati

28915027365_1bc69586a1_z

Øyaprogrammet er som programmet til de fleste sommerfestivaler, fulle av kontraster. På den ene siden har man banda som appellerer til sol, ferie, hipstere og de som lever på veganske langos. På den andre siden de banda som appellerer til de skittene punkbulene, lærbukser og de som lever på Grandiosa og grillpølse. Sammen blir det en deilig cocktail av det som gjør sommerfestivalene verdt et besøk. Okkultokrati faller definitivt i den siste kategorien, et band som lever på den klaustrofobiske følelsen man får på en rockeklubb blandet med den konstante eimen av svette lærbukser.

 Tekst: Asle Tangen
Foto: Erik Moholdt

Det er noe med bandnavn man ikke klarer å uttale. Som tungegymnastikken man drev med på barneskolen, «Ibsens ripsbusker og….». Jeg vet ikke om det er bare meg, men jeg hadde alltid litt problemer med å forklare hvor jeg skulle torsdag ettermiddag  «Okkul… Okkulok…. Okkulokti….. Okkulteetellerannet, spiller på Sirkus.»

Okkultokrati er et av de hardeste bandet på Øyaplakaten i år. Hvis Darkthrone og Black Flag hadde fått en liten beastbaby så hadde den hørt ut som Okkultokrati, grim punk!  Okkultokrati har rotet rundt i Oslos undergrunn siden 2008 og har turnért Europa med Converge og Black Tusk. Til høsten gir de ut sitt nye album «Raspberry Dawn» på selveste Southern Lord, drevet av Sunn O)))-gitarist Greg Anderson.

Okkultokrati åpnet Sirkus-scenen på torsdagen. 15.55, grillpølsa var fortært, lærbuksene hadde den rette temperaturen og sola sto slik at alle på øya fikk en fin gyllen rekerød farge. Da er det fint at Sirkus-scenen er et stort telt som gir den rette dystre atmosfæren sånn at lærbuksene slipper å lime seg til låret. Det var tydelig at metalfolket hadde kommet frem på torsdagen, det var stort oppmøte. Det var nesten som å være på Wacken hvor man kan se blackmetal kl. 12 på formiddagen og liksminken renner av under den tyske sola.

28915028265_7a1be66a4a_z

Man kan høre at Okkultikrati kommer fra de stolte norske blackmetal-tradisjonene, spesielt i vokalen. Vokalstilen er i samme gate som tidlig 90-talls norsk blackmetal. Men ikke misforstå, dette er ikke blackmetal. De høres mer ut som et punkband med et stort episk lydbilde. Det er mye takket være den dominerende synthen, sammen med gitaren, som blir en deilig symbiose av lyd som blåser ørene av de fleste som er der. Forfriskende å endelig få bruk for øreproppene (vært litt skuffa av den litt slappe lyden på noen konserter på Øya). Trommene høres ut som de er tatt rett ut av en Motörhead-skive fra 80-tallet både i lyd og utførelse. «Ace of Spades»-drivet går gjennom de tre første låtene, kun brukket opp av en fjerde låt med et litt laver tempo før drivet er tilbake. Det funker helt supert! Gir en repeterende intensitet til musikken som et punkband på steroider. Visuelt spilles det mer på mystikken; en masse skvalder mellom låtene. Det er helt greit, det er musikken som prater og den står så absolutt fjellstøtt!

28915027695_38d91fe640_z

28915027935_8610a22bfd_z

28915026255_54bb5e311a_z

 

Sjekk også:

Det nye albumet til Okkultokrati er produsert av Emil Nikolaisen

Okkultokrati med ufo-rock

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 26 andre abonnenter