Min platesamling: Julie Forchhammer
Julie Forchhammer er festivalsjef for Vinjerock. Hun har lang erfaring fra musikknorge.
1. Hva er den pinligste platen i samlingen din – som du har kjøpt selv, og ikke fått i gave?
– “Dick Disguised as Pussy” med Gluecifer. Ikke fordi den er pinlig dårlig, men fordi albumcoveret forskrekker sarte sjeler som blar gjennom platene mine.
2. Hva var ditt første kognitive platekjøp?
“? (Fragezeichen)” med Nena. Hørte gjennom albumet igjen nå og det er jo fortsatt dritbra. Kanskje “X” med Gnags eller oppfølgeren “Den Blå Hund”. Den har jo “Vilde Kaniner”, en av de beste danske låtene gjennom tidene. Og ikke minst “Tiden Er Klog” med Tøsedrengene. De to banda har skylden for mitt svake hjerte for reggae. Det har ingenting med Bob Marley eller Jamaica å gjøre. Danske popband på åttitallet elsket reggae og var ikke flaue over å vise det.
3. Hvilken plate var den første som du fikk et seriøst forhold til, som åpnet opp din musikkinteresse for alvor, og som gjorde at du ble så interessert i musikk at det ble en levevei, en livsstil?
– The Velvet Underground-plata som bare heter “The Velvet Underground.” Jeg kjøpte cd’en på Apollon i Bergen da jeg flytta dit for å liksom begynne på universitet. Da jeg satte på albumet hjemme i kollektivet var det som om noe sprakk inni hodet. Neste gang jeg ringte hjem til min far (sikkert for å låne noe spenn) fortalte jeg om platekjøpet og hvor fantastisk jeg syns den utgivelsen var. Og han bare: “Det er jo ikke noe rart, det var jo den plata vi spilte aller mest hjemme fra du var to til tre år gammel.” Det var først et nederlag å innse hvor mye ens foreldres platesamling har å si for ens musikksmak – men nå har jeg blitt voksen og lært å sette pris på det, hehe. Jeg har nå fått den originale vinylen av pappa, og den står ved platespilleren i stua mi. Jeg får fortsatt frysninger av den.
4. Hvilken plate vil du si er din nøkkelplate – din hjørnestein – samlingen din? Umulig spørsmål, men prøv å svare likevel.
– Enkelt spørsmål! Det er selvfølgelig “Chocolate & Cheese” (1994) med Ween. Albumet kom ut da jeg var musikkredaktør på Studentradioen i Bergen og vi spilte det konstant. Jeg vokste opp musikalsk i takt med utgivelsene til Ween. Fra deres hjemmesnekra pønkete utgivelser til denne som er så smooth men samtidig tullete. Og den gir et fint frempek mot platene som kommer etterpå og som jeg fortsatt hører mye på. En genial plate fra et genialt band. Albumcoveret har vært flittig brukt på forfylla fotoshoots på fester siden da. For scandirockentusiaster er det morsomt å lese på wiki at coveret egentlig skulle hatt et «gay sailor theme».
5. Har du noen komplette discografier? Altså alle (offisielle) utgivelsene til en enkelt artist.
– Ja, alle artister som har komplette diskografier på de vanlige strømmetjenestene. Og nei (se neste spørsmål).
6. Hvordan er platesamlingen din oppstilt? Alfabetisk/sjanger/kaos. Har du alt i stua, eller er noe forvist til dødens forkammer AKA loftet/kjelleren?
– Det meste av platesamlingen har blitt utsatt for dødens Forchhammer. Jeg har gitt bort og solgt tusenvis av cd’er og vinylplater de siste årene. Jeg elsker følelsen av en plate mellom hendene, men orker ikke å ha for mye stæsj. Derfor er platesamlingen en brøkdel av hva den har vært. Jeg har tatt vare på alt med høy affeksjonsverdi, etter følgende kriterier: 1. Musikk som ikke er tilgjengelig digitalt. 2. Spesialutgivelser med forseggjorte covers. 3. Signerte plater (som jeg liker). 4. Plater/artister jeg har jobbet med (som jeg orker å høre på). 5. Plater jeg hører jevnlig på. Så nå står det en bunke vinyl i stua, et par cd-mapper i et klesskap og noen kasser i kjelleren. Det er det.
7. Russerne kommer, og du må rive med deg tre plater i farten. Hvilke? Eller, hvilke tre plater har du liggende klar i armageddon-bagen din?
1. The Soundtrack of Our Lives – Welcome to the Infant Freebase.
2. Monster Magnet – Powertrip.
3. Fairport Convention – Rising for the Moon. Musikk å elske, slåss og drikke til.
8. Hvilket lydformat er ditt foretrukne i dag? Strømming, vinyl, CD?
– Vinyl i stua, cd i bilen, strømming til alt det andre.
9. Er det en plate du blir spesielt melankolsk av, som minner deg om en spesifikk periode i livet ditt?
– Wilco – Sky Blye Sky. Den kom ut på våren 2007 og ble soundtracket til et annus horribilis for vennegjengen. Vi mistet alt for mange bra folk, så alt for tidlig, på så alt for kort tid. Det er umulig å høre på det albumet uten at tårene triller, fortsatt.
10. Hvilke låter hater du? (Prøv å begrense til topp tre, dersom mulig).
11. Hvilke plater er du ferdig med, og kan aldri sette på igjen? (Ihjelspilt).
– En del av dem fra de tidlige tenårene. Som “endret ens liv”, eller det trodde man jo da. Alt med The Doors. Pink Floyds “The Wall”. Klarer nå å høre på The Cure, Depeche Mode og U2 (frem til “Achtung Baby”) igjen, men det har tatt 20 år å komme dit.
12. Om du måtte velge et (musikalsk) tiår, hvilket?
– Nittitallet. Det er det som er så strålende med å være født på syttitallet. Vi fikk oppleve hele den musikalske utviklingen på 90-tallet IN REAL LIFE. Gangsta rap og grunge, britpop, hardcore, indie og alt det andre. I 1994 var jeg 21, jobbet i studentradio, og kunne nyte disse platene som kom ut det året: Underworld – Dubnobasswithmyheadman, Kristin Hersh – Hips and Makers, Alice in Chains – Jar of Flies, Green Day – Dookie, Ben Harper – Welcome to The Cruel World, Pavement – Crooked Rain, Crooked Rain, Beck – Mellow Gold, Nine Inch Nials – The Downward Spiral, Soundgarden – Superunknown, Pantera – Far Beyond Driven, Morrissey – Vauxhall and I, The Offspring – Smash, Hole – Live Through This, Rollins Band – Weight, Nas – Illmatic, Nick Cave and The Bad Seeds – Let Love In, Blur – Parklife, Johnny Cash – American Recordings, G. Love and Special Sauce – G. Love and Spesial Sauce, Weezer – Weezer, Beastie Boys – Ill Communication, Warren G – Regulate… G Funk Era, Helmet – Betty, Jeff Buckley – Grace, Oasis – Definitely Maybe, Bad Religion – Stranger Than Fiction, Massive Attack – Protection, R.E.M. – Monster. Og selvfølgelig Ween – Chocolate & Cheese. Og en hel haug til av gode plater. Det var fett å være 21 i 1994. For ikke å snakke om 1995. Det var et bra plateår det.
13. Hvem er verdens mest oppskrytte/ og undervurderte band – og hvorfor?
– Akkurat nå burde alle høre på Michael Kiwanukas “Love & Hate”-plate.
14. Er det noen band du har hatt anledning til å se live, men droppet, for så å angre etter at de ble oppløst? Altså hvilke konserter har du gått glipp av som du hadde anledning til å se.
– Jeg skulle gjerne sett Bruce Springsteen på åtti-tallet – frem til og med “Tunnel Of Love”. Det hadde vært magisk! Men jeg var jo en jævla indie-kid og oppdaget ham alt alt for sent.
15. Setter du på en viss type musikk for å komme i humør, eller setter du på musikk etter det humøret du er i?
– Alltid. Jeg setter på hiphop for å mestre verden, metal for å overleve den, country for å kjøre bil i den, classic rock for å drikke og grime for å støvsuge.
16. Er det en anerkjent plate, et “mesterverk”, som ikke imponerer deg, eller som du aldri helt har sett det geniale ved?
– Hundrevis. Men hvem bryr seg.
17. Er det en plate du har hatt på blokka i mange år, men som du ikke har fått tak i ennå?
– Nope, ikke etter jeg fikk kjøpt den Buckingham Nicks-skiva med det sexy coveret.
18. Hva er den mest verdifulle platen du eier/hva er det meste du har betalt for en plate?
– Jeg tror mest det går i høye affeksjonsverdier. Men er lei meg for at jeg åpna cd’en “Ladies and Gentlemen We’re Floating in Space” med Spiritualized som lå inni et pillebrett. Det hadde vært fint å hatt den ubesudlet i platesamlingen min.
19. Hva setter du på søndag formiddag?
– Våkner tidlig og hører på “Superbehagelig” på NRK P13. Deretter Grenitimen med Øystein og “Musikksjefen” med Kristin Winsents. Jeg har en playliste som sjokkerende nok heter “Søndag søndag” i Tidal med 200 søndagslåter i, som jeg ofte hører på. Den er dødsfin og passer perfekt til fjellutsikten fra mitt nye hus her i Vang i Valdres.
20. Hvilken plate kjøpte du sist, og hvilken er den neste du har på blokka?
– The Switch – “The Switch Album”. Neste på blokka må være debutalbumet til FIDLAR. Skandaløst at jeg ikke har det på vinyl for jeg elsker virkelig den skiva.
21. Bonusspørsmål: hvor ofte oppgraderer du HIFI-komponenter eller hodetelefoner?
– Så sjelden som mulig.
22. Leser du musikkblader/magasin? Hvilke? Leser du dem slavisk, eller etter feature? Hvilke musikknettsider er inne i den faste rutinen din?
– Jeg leste alle de obligatoriske opp i gjennom – Puls (før Rønsen ble uutholdelig), NME, Mojo, Uncut, Q osv. Men ble på et tidspunkt (i 2006 tipper jeg) drittlei av å lese om musikere og musikk. Min hjerne hadde kun plass til et visst antall The Who-retrospektiver. Jeg prøvde meg igjen nylig med Pete Townshend-boka “Who I Am”. Den gjorde meg bare trist og mindre glad i musikken deres. Nå bruker jeg masse tid til å høre på musikk og mindre til å lese om den. Men har heldigvis masser av vennene mye meninger om musikk, så jeg lærer gjennom dem.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
Les også:
Min platesamling: Pedro Carmona-Alvarez
Min platesamling: Tord Krogtoft
Min platesamling: Jacob Krogvold
Min platesamling: Kari Slaatsveen
Min platesamling: Frode Grytten
Min platesamling: Bård Torgersen
Én kommentar til “Min platesamling: Julie Forchhammer”