New Model Army: «Winter» is coming
Det er ikke så lenge siden New Model Army var i Oslo sist. De hadde en omfattende Europa-turné i 2014, de spilte også på John Dee, men det gikk av en eller annen grunn undertegnede totalt hus forbi. Jeg oppdaget gruppa i 1986 da de fikk en liten hit med statement-låten «51st State» fra albumet The Ghost of Cain. 
Til da hadde det gått mye i indiemusikk for meg, men ingenting låt så mørkt og skummelt som New Model Army. Dette underkjente punkrock-bandet fra Yorkshire sang om krig, politikk, arbeiderklasse og Margaret Thatchers ruinering av England. U2 og The Alarm drev med mye av det samme, men New Model Army var hakket kvassere. Navnet tok de fra Oliver Cromwells antiroyalistiske hær fra 1600-tallet, og vokalist Justin Sullivan døpte seg selv til «Slade the Leveller» for å understreke alvoret.
No Rest for the Wicked (1985), var produsert av relativt ferske Mark Freegard. På The Ghost of Cain hadde NMA fått med seg Glyn Johns, produsent-giganten som bl.a. har The Rolling Stones, Led Zeppelin, The Who, The Clash og Bob Dylan på merittlisten. Selv om Johns utvilsomt kan vise til en imponerende smørbrødliste er jeg litt usikker på om han var rett mann for jobben. The Ghost… har sterkere låtmateriale enn No Rest…, likevel er lydbildet for polert, la meg banne i kjerka og si for flinkt. 
NMA kler bedre det skitne lydbilde man finner på No Rest…, et lydbilde som byr på motstand og kommuniserer godt med alvoret og temaene i tekstene deres.
Når det er sagt, The Ghost of Cain byr på en av de beste låtene i NMA-katalogen; åpningssporet «The Hunt», en perfekt kombinasjon av skummelt gitarriff og galopperende trommer, du føler at det er deg de jakter på, og kan ikke la være snu deg for å sjekke. Jeg skjønner godt at det brasilianske metalbandet Sepultura valgte å covre låten på albumet Chaos A.D. i 1993.
Hva så med det nye albumet? Kan Winter måle seg med de to klassikerne fra et fordums 80-tall? Det er ikke like helstøpt, og låtene er ikke så varierte at de rettferdiggjør én times spilletid. Det er uansett en del gullkorn på Winter. Åpningssporet «Beginning» bygger seg fint opp mot en klimaks-avslutning og har noe av den samme allsangvennlige faktoren som «51st State». «Burn the Castle» slår seg hardt og brutalt frem. «Winter» når nye høyder med akustisk gitar og strykere. På et tidspunkt i «Part the Waters» ligner Justin Sullivan så mye på Bono at jeg måtte granske om han var kreditert som gjest. Ellers vil jeg fremheve «Eyes Get Used to the Darkness» som en stor favoritt, tett etterfulgt av «Drifts» og mandolin-baserte «After Something».
Etter snart 36 år i bransjen er det gledelig å si at New Model Army fremdeles kan sin kunstner.
New Model Army spiller på John Dee 24.03.2017.
