Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anbefalinger 28. mai 2017

Topp 5: Elektronisk musikk fra 70-tallet

1. Tangerine Dream: Encore (1977)

Egentlig umulig å plukke ut ett album av The Tangerine Dream fra 70-årene som det beste. Når valget faller på Encore (tatt opp live på USA-turnéen i mars og april ’77), er det først og fremst fordi denne platen viser de forskjellige sidene ved bandet på en utmerket måte. Her finnes de heftigste sequencer-rytmene noen gang festet til platerillene, noe av det beste Froese har gjort på el.gitar, romantisk/melodiøse partier (bl.a. Monolight theme), og det hele krones med Desert Dream (side 4 på den opprinnelige dobbelt-LPen) – et 17 min mesterverk der gruppen er på sitt mest introverte og skaper klanger og stemninger av overjordisk skjønnhet. Viktig også historisk, siden dette var det siste albumet med den klassiske besetningen Froese/Franke/Baumann. Peter B. forlot TD etter denne turneen.

 

 

2: Klaus Schulze: Mirage (1977)

Typisk Schulze, i den forstand at albumet består av to ca. 30 minutter lange spor med ren kosmisk magi. Platen har undertittelen «Eine elektronische Winterlandschaft», og skaper en helt unik stemning av kulde og fremmedhet. Det perfekte soundtracket til kalde vintre i Norge.

 

 

 

 

 

 

 

 

3: Ashra: New Age of Earth (1977)

Soloalbum av gitaristen Manuel Göttsching (tidligere Ash Ra Tempel), og et av de mest vellykkede eksemplene der synther blir mikset med el.gitar. Titlene sier det meste om stemningen musikken skaper: Sunrain, Ocean of Tenderness, Deep Distance og Nightdust.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4: Kraftwerk: Autobahn (1974)

Etter tre mer eksperimentelle album (utgitt 1971-73), finner Kraftwerk med Autobahn sin «stil», som de selv betegnet som robot-pop. Med dette albumet legger de grunnlaget for senere sjangre som synth-pop, hip-hop og techno, og listen over artister som har hentet inspirasjon fra Schneider, Hütter & co. er lang.

 

 

 

 

 

 

 

 

5: Vangelis: Beauborg (1978)

For de som kun kjenner Vangelis som filmkomponist eller gjennom samarbeidet med Jon Anderson, kan nok denne komme som et lite sjokk. Dette er avansert, eksperimentell elektronisk musikk uten snev av melodi og kunne like godt bli plassert under rubrikken samtidsmusikk.

 

 

 

 

 

Saken er tidligere publisert på musikkbloggen til Bergen Offentlige Bibliotek
Tekst: Stein Erik Finne

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 74 andre abonnenter