Søk Meny Lukk
Lukk
Av: larsjunge Anmeldelser 15. august 2017

Plateanmeldelse: Bloody Beach – «Boys»

Bloody Beach

 

Artist: Bloody Beach

Album: Boys (2017)

Plateselskap: Brilliance Records

5

 

Bergensbaserte Bloody Beach har holdt det gående siden 2010, men det er først nå i tredje kvartal 2017 at oppfølgerplaten kommer. Nå er det ikke slik at de har ligget på latsiden heller. De fleste i bandet har andre bandprosjekter gående, som Soft Ride og Young Dreams bl.a. – slik økonomien har blitt i musikkverden nå er det antagelig en fornuftig idé. Apropos Soft Ride, vokalist Arne Håkon Tjelle er litt av en kamelon – på mange av låtene ville jeg aldri gjettet at disse to bandene har samme vokalist.

De slapp singelen «Troubled Minds» for noen måneder siden og fikk denne anmelder til å slå en backflip sittende i den slitne kommunale kontorstolen. Nevnte låt er langt fra eneste låt med singelpotensial på denne platen. Faktisk så har de fleste låtene på «Boys» singelpotensial i mine ører (kanskje med unntak av instrumentalen «Maria Magdalena»). Det er fader meg ingen såkalte fillers på platen. De har brukt tiden godt. Soft psykedelia med hektende pop-hooks. Låtene er luftige og på ingen måte nedlesset. Sjekk bare «Au revoir». Låten er nærmest en slags big beat singalong anthem. I dette hele tatt er det mye ved denne produksjonen som bringer tankene hen mot 90-tallet – på en god måte. Jeg tenker på band som Cornershop og Lo Fidelity Allstars. Plateselskap som Wall of Sound og Skint. Sjekk låten «Iscariot» – den varer bare et drøy minutt, men er så kul at man skulle ønske de hadde holdt de gående i ti minutter med samme groove. Bloody Beach byr på en lekenhet og et musikalsk overskudd – med popteft.

Lydbildet er utflytende men samtidig ryddig. Som på de fleste Brilliance-utgivelsene i senere tid er produksjonen upåklagelig. Lydspor er kjørt gjennom noen saftige prosessorer, og konsekvensen er en deilig, analog, nærmest stofflig lyd. Gedigent panoramalydbilde. Separasjon er gjort helt riktig. Kan ikke sette fingeren på noe her. Ser dog ikke for meg at dette er spesielt kult på små, kalde og analytiske høytalere eller headsett. Her vil man ha farget lyd og mye bunn. Trøkk inn det du har av loudness-knapper.

Faren med å være veldig på ballen iht. trendy lydbilder er at trender går over – og da står man igjen som en pastisj fra en spesifikk periode. På den annen side så gjør jo det fleste nettopp det, med mindre de spiller tradisjonell jazz, klassisk eller folkemusikk. Bloody Beach spiller popmusikk i det rytmiske segmentet og da skal det låte som 2017. Og akkurat dét er det få som gjør bedre enn dem i kongeriket Norge per 15. august 2017.

 

 

Her kan du søke etter og låne utgivelser og bøker i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.