Søk Meny Lukk
Lukk
Av: larsjunge Anmeldelser 17. august 2017

Plateanmeldelse: Kommode – «Analog Dance Music»

kommode-adm-digital1

 

Artist: Kommode

Album: «Analog Dance Music«

Plateselskap: Brilliance Records

5

 

«Analog Dance Music» er kanskje en av tidenes mest deadpan/rett frem platetitler. Det er som om Roland Cedermark skulle kalt en plate for «trekkspillmusikk» – uten sammenligning for øvrig. Uansett, bak det litt dagligdagse, men fonetisk småstimulerende navnet «Kommode», skjuler det seg ingen andre enn Erik Glambek Bøe, den ene halvdelen i Kings of Convenience – han litt tilbakeholdne av de to. Den mer utagerende, Erlend Øye, har hatt sine sideprosjekter, blant annet Whitest Boy Alive (nå nedlagt), som spilte en påfallende lik stil av «anlog dance music» som den Kommode byr på. Men nå er det ikke slik at denne platen er helt blodfersk heller. Som enhver bergenspatriot vet, var Kommode med på samleplaten «Opplett», som ble sluppet i 2008. Låten «Houses for Birds» er også med på dette albumet. I 2011 spilte de en nydelig konsert på Gloria Flames under By:Larm.

Kommode er et band, bestående av Glambek Bøe og barndomskameraten Øystein Gjærder Bruvi. «En gjeng som har forhørt seg på The Sea and Cake», mener jeg å ha lest i et intervju en gang, overraskende nok spiller Glambek Bøe bass på denne platen. Og overraskende nok er han meget god til å spille bass også. Tydelige melodilinjer, men som ikke tar så mye plass at det stjeler oppmerksomheten til de andre instrumentene. Mye dempet plekter-basspill. Bossa-rytmen i midtpartiet på singelen «Fight or Flight or Dance All Night», er også helt svimlende deilig sammen med det sigende pianospillet.

Kommode er med andre ord ikke et band som rir samme dagen som de saler hesten. Det gjør heller ikke Kings of Convenience, som bruker i snitt fem år på hvert album. Men de er kloke, de vet at det tar tid å raffinere skikkelig gode låter. 18 personer har deltatt på innspillingen, som har gått over flere år og som de i tillegg har hatt talløse tagninger på, så det er klart at det tar tid.
«Analog Dance Music» er et resultat av nitidig perfeksjonisme.

«Analog Dance Music» er en smakfull utgivelse. Glambek Bøes meldoditeft og akkordprogresjoner er så inn i granskauen melodiske at man kan bli blank i øynene av mindre. Alle låtene har en melodilinje ved seg som er satt sammen slik at man kan legge nærmest endeløst med nye melodilinjer oppå. Det er en kunst ikke så mange behersker. Tidvis, men kanskje spesielt på låten «I Feel Free», kan Glambek Bøes stemme minne om Mark Hollis fra Talk Talk. Sjekk selv.

Sjekk også den instrumenale låten «The Ink in the Great Book of Music» for eksempel. Melankolsk og oppløftende på samme tid. Eller de to siste minuttene av «Lady-Logic» – jeg våger å påstå at rent disco-faglig parkerer den Daft Punks «Random Access Memories» – i alle fall hva angår ren eleganse.

Mange av låtene høres nesten ut som Kings of Convenience – helt til beaten og trommene kommer inn. Lytt bare på «Houses for Birds». Den høres helt ut som en KoC-låt. Det hadde vært morsommere med norsk tittel her. Kommode med singelen «Fuglekasse».

Erik Glambek Bøe sine låter er utpreget melodiske. som nevnt, og det ligger en bunnløs melankoli i stemmen hans. En kvalitet som er umulig å bli lei. Akkurat som på Kings-platene. Alle tre er tidløse og fordømt gode. De står som bautaer i norsk musikkhistorie. Kommode er dog et fint tilskudd til denne katalogen. Faren med å lage dansemusikk er at den fort går ut på dato. Soundet blir utdatert så fort man snurrer rundt i piruett på dansegulvet. Men det tørre og deilige analoge lydbildet Kommode har skrudd seg frem til er mer tidløst. Dette albumet kommer til å vare.

 

 

Her kan du søke etter og låne utgivelser og bøker i Deichmans katalog

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.