Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Bent Inge Hvitstein Anbefalinger 23. oktober 2017

Musikalske sidespor – uke 42/2017

Et av ukas musikalske sidespor: Postrockerne i SKAAR (tidligere SNØ) har sluppet en Foto: Perrine Rivain

Et av ukas musikalske sidespor: Den første singelen til SKAAR (tidligere SNØ) er et deilig lydmonster. Foto: Perrine Rivain

 

Vil du vite hva som finnes utenfor hitlistene? Her er ukas utvalgte tips:

 

Tekst: Bent Inge Hvitstein og Victor Josefsen

 

Benjamin Clementine – Album: I Tell a Fly
Dette albumet er vanskelig å beskrive. Han bryr seg åpenbart lite om konvensjoner og sjangerbåser, og overraskelsene står i kø underveis. Det er både dramatisk og kaotisk, med hans stadig skiftende vokal som et slags samlingspunkt i historiene han forteller. Her får du noen små doser av tradisjonell pop, men først og fremst er dette avantgarde og et strålende utført lydlig teaterstykke. (B.I.H.)

 

 

Skaar – Låt: «Two of Us»
Tidligere het de SNØ, nå er de klare for å erobre verden under nytt navn. Låten varer i nesten åtte og et halvt minutt, uten at den på noe tidspunkt blir uinteressant eller at partier føles som fyllmasse. Hvert sekund er nødvendig, både der de beveger seg stillferdig rundt og der de bygger opp vegger av lyd. Jeg støtter meg til beskrivelsen fra Deft Artists: «En gripende og oversanselig reise i vokaldominert postrock». (B.I.H.)

 

 

The Weather Station – Album: The Weather Station
Hennes fjerde album har av mange blitt hyllet som hennes hittil beste, og det støttes herfra. Hun har gradvis utvidet lydbildet, fra den forsiktige og nakne begynnelsen, til noe som på mange måter fremstår som en mer selvsikker artist på det nye albumet. Likevel har hun beholdt kjernen i musikken; gode melodier, roen i fremførelsen og tekster som du må ta deg bryet med å bli kjent med. Tamara Lindeman er i ferd med å brøyte seg frem i singer/songwriter-miljøet, uten at hun trenger å heve stemmen for å hevde sin posisjon; musikken er hennes spisse albuer. (B.I.H.)

 

 

Lamark – Album: Byen
Fullengderen Byen består av gode poetiske låter, signert Lamark, og innbydende produksjon, signert Matias Tellez. Det varme soundet omfavner Lamark tekster som rommer en ung søkende og undrende sjels møte med både fellesskapet, og ensomheten,  i byen. Lamark er fra Bodø og har nettopp flyttet til Bergen. Låtene kan karakteriseres som (elektro)pop, preget av beats, analoge synther, men det er også akustiske lydbilder her, som i «Jazzkafé i San Jose». Dessuten bidrar Unstadbrødrene fra Kråkesølv, som musikere og co-produsenter, på rocka «Om du e fornuftig nu fordufta du». De litterære referansene på platen svinger innom alt fra 90-talls tv-serier som MacGyver og Pacific Blue til skikkelser som Simone de Beauvoir og Leonard Cohen. Lamark låner fra pop (f.eks. skamløse bør-bli-lista på P3-fengende «Sorry baby»), jazz («Jazzkafé i San José»), visesang (vare «Midt oppe i noe stort»), drømmepop (betagende «Svakt øyeblikk», med en åpning som sender assosiasjoner til Beach House) og electropop generelt, og skaper, i likhet med Fredrik William Olsen, sitt helt eget tekstlig-musikalske univers. Denne plate bringer også tankene til Lamarks hjemlige trakter i Bodø og nevnte Fredrik William Olsen sin givende plate Kosmos og kaos, selv om sistnevnte er mer neddempet og med annet tekstlig innhold. (V.J.)

 

 

The Largo – Låt: «Big Black Hole»
Dette er en trio stasjonert i Oslo, som for noen uker siden slapp sin første singel. Tung rock med mengder av energi. Her er deres egne ord om låten: «Teksten er skrevet i sinne over griske kvinner og menn uten empati overfor noen andre enn seg selv. Mantra er: er man ikke sterk, står man ikke igjen med noen ting». (B.I.H.)

 

 

Alex Lahey – Album: I Love You Like A Brother
Hun kommer fra Australia, og albumdebuterer med friske rocketoner og tekster som fokuserer på de utfordringene som byr seg i begynnelsen av voksenlivet, der du gjerne vil være både voksen og ungdommelig på samme tid. (B.I.H.)

 

 

Junivers – Album: Turen Hjem
Gitarspillingen er virkelig bra over hele linja, à la de Pink Floyd-aktige svevende, episke drømmene i «Tur i Parken», for øvrig får deler av denne komposisjonen meg til å tenke «Meddle» av nettopp PF, legg til litt pop-psykedelia light, samtidig låter det veldig bergensk (gjelder hele plata), som min kollega Bent skriver i sin mini-anmeldelse av singelen «Den gang du var ung», en poplåt med fengende melodi. Et av mange høydepunkt på plata er «Inkasso» med den fine og varme melodiføringen, og den rørende fortellingen. Smittende «Denne Dagen» er ren bergensk gitarpop, med Teenage Fanclub-gitarer, slik Fanclub lyder på de første platene. I dvelende «I Drømmeland», er det de episke gitarene som topper det hele og høyner summen av bestandelene, det samme med flere andre låter på Turen Hjem, som pop-rockeren «Vi Er Mange Som Kan Følge Deg Hjem». Den eneste låten jeg kan styre min begeistring for er avslutningslåten «Etter Turen» med sine uttværende og cheesy synth-sekvenser og effekter. Bortsett  fra den, er Junivers’ Turen Hjem en variert, men også helhetlig plate; en «skjult» perle av en norsk utgivelse. (V.J.)

 

 

Green Sky Accident – Låt: «Tiny Battlefields»
Vi har tidligere anbefalt Green Sky Accident og deres forrige singel «Hedge Creeper» i denne spalten. Den nye singelen, «Tiny Battlefields», er hentet fra Green Sky Accidents kommende plate, Plura. “Melodien ble til i en drøm, som flere av låtene våre ofte blir. Den ble sunget inn på mobilen i halvsøvne, og tatt med på øvingslokalet dagen etter”, melder GSA. «Tiny Battlefields» er enda en fin låt av Green Sky Accident, der særlig drømmeindiepopsekvensene beveger. Vi får håpe at medlemmene i Green Sky Accident opplever mange inspirende søte drømmer framover. (V.J.)

 

 

Posterboys – Låt: «Never Got Along»
Vi har tidligere anmeldt Posterboys’ singel «Best Friends» og omtalt deres forrige singel i positive ordlag på musikk facebook. På den nye singelen «Never Got Along» flørter de igjen med Teenage Fanclub, og enda mer skamløst enn før. Og i likhet med Swedens siste singel er «Never Got Along» mer «streit» poppa produsert enn de de to forrige slippene. For øvrig lekker produksjon. I anmeldelsen av Sofi Lofis plate Buried stilte kollega Bent spørsmålet “Hva gjør du når noen kommer for nært opp til et favorittband i uttrykket? Du kan skyve bandet fra deg og fnyse: copycats. Eller du kan se det som en ære på vegne av originalen”. Jeg velger det siste alternativet. Igjen en god låt fra Posterboys. (V.J.)

 

 

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Musikalske sidespor»

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 74 andre abonnenter