PING PONG VS SAMTALE – et intervju med Samvær Under Tilsün
Samvær Under Tilsün lager den feteste musikken du bare kanskje har hørt, men sannsynligvis ikke (har hørt). I en fart på 80 bpm raser de gjennom det krattet som dominerer Oslos musikalske underjungel. Med snurrende sølvkanner, modulærsynther, kastanjenøtter, totempæler av høyttalere og hundre patchekabler hver i neven har de endelig funnet en god leirplass. De er slitne av all bæringa og gleder seg til å legge seg. Da tikker det inn en SMS: «Bordtennis på Hersleb?».
KODENØKKEL:
EI: Einar Goksøyr Åsen, 50% av Samvær Under Tilsün, ekspert på Google bildesøk og modulær-synther. Ping pong-entusiast.
ØY: Øyvind Mellbye, 50% av Samvær Under Tilsün, ekspert på kretskort, betong og sølvkanner. Ping pong-entusiast. Nekter for at han er skrotnisse, men han er skrotnisse.
HÅ: Håkon Eriksen, 120% seg selv, ekspert på å stille spørsmål og transkribere. Ping pong-ekspert.
Scenen er satt. Aktørene går mot Hersleb skole i dette øyeblikk…
EI: ….en annen sekk! Ganske intrikat opplegg. Og den der «Hey, Steve», den handlet jo om Steve Reich.
Gul. Fin, da!
HÅ: Steve Reich, ja. Ja, jeg hørte det.
EI: Ja, det er jo masse musikk som har tekst, men ofte så er det jo umulig å forstå hva det handler om, så det er godt med litt bruksanvisning i ny og ne. Særlig på konsert, at det blir litt tydelig. Eller så hører man egentlig ikke hva folk synger…
HÅ: Ja, jeg er veldig lite tekstfokusert. Hadde en samtale om tekst her en dag, og fant ingen…fant ingen…spesielle tekster som jeg likte, eller….kan vi gå inn her nå? Eller tror dere de kommer til å låse?
EI: Ja, men de stenger oss ute når de låser, husker du ikke han der…det kommer en sånn vakt.
HÅ: Jah…det gjorde det, ja. Nei, men det eneste jeg fant var noe Modest Mouse-tekster.
EI: (har en samtale med ØY) De var jo ganske hyggelige, de spurte jo…men de var veldig høflige da.
HÅ: Hvem?
EI: De der…
HÅ: Ja de spurte om de kunne røyke weed. Det lukta veldig surt av weed her isted. Også kom jeg opp, også satt det noen…der sitter de ja…de tror sikkert at jeg er sivilpurk, men jeg er jo ikke det!! Haha. Går og tar opp! Men nå er det jo ikke ledig noen steder.
ØY: Det er ledig, de der sitter jo bare og henger.
HÅ: Men skal jeg intervjue mens det sitter en gjeng der? Det går jo ikke! Ååh, jeg mistrives.
ØY: Vi får bare se hvem som mistrives så snart du får fart på den der slappe skruen din! Da får vi se.
HÅ: Men jeg vet jo ikke hvor…
ØY: Se hærra! (ser på noe halm som er slengt rundt mellom bordtennisbordene) Det er rene stallen!
HÅ: (til ungdommen) Kan vi bruke det?
Ungdommen: Ja, skal dere spille?
HÅ: Ja?
ØY: Halm! Det er jo fint. Det er litt…ruralt! Jeg har vært på landet så lenge.
HÅ: (angående diktafonen) Jeg vet ikke hvor bra man hører, jeg, men jeg får nesten bare…om jeg må gå litt fram og tilbake.
EI: (trekker fram en egen diktafon) Jeg kan jo ta opp med denne også, så blir det sånn stereo.
HÅ: Ja!
EI: (legger diktafonen ned på bordtennisbordet)
ØY: Det blir sikkert flott lyd nå, sånn «ping, ping, ping».
EI: Ja, en (diktafon) på hver side av bordet, da?!
ØY: Ja, det er smart.
HÅ: Jah…øh…jah.
ØY: Det føles som å være på leirskole, og året er 1997. Høvringen!
HÅ: Hvahvorfor det?
ØY: Nei, der var det mye bordtennis-sjpelling.
HÅ: Okei. Jeg har TO baller. (fniser og spretter bordtennisballer på bordet)
EI: Hehe…
ØY: Jajaaa…øhøøchhøhø…
HÅ: Men ja. Det er jo intervju. Hvem er det intervju med egentlig?
ØY: Samvær Under Tilsün.
HÅ: Som er…
ØY: Øyvind Mellbye og Einar Goksøyr Åsen som spiller hardware friform elektro, eller hva, Einar?
Fra venstre: Øyvind Mellbye og Einar Goksøyr Åsen.
EI: Techno.
ØY: Jahva var det jeg sa? Elektro? Techno!
HÅ: Hardware friform techno. Og…hvem er du?
EI: Einar Goksøyr Åsen.
HÅ: Hahahahahahaa…ah så bra. Øhmm…vil dere begynne, eller?
ØY: Det er kanskje en myk start.
HÅ: Ping pong-intervju ihvertfall, det kan vi jo si at det er. At nå skal det spilles ping pong.
ØY: Hvilken fargeeee…har det noe å si? Du drev og spratt dem.
HÅ: (sukker) Neihh…jeg vet ikke jeg tror den hvite…
ØY: Den er litt bedre.
HÅ: …den er litt dårligere.
ØY: Åja er den det ja? Er det sant?
HÅ: Ja. Men det spørs om…klarer dere svare på spørsmål mens dere spiller?
ØY: Jaaa. Tror det.
EI: Vi kan jo bare teste.
HÅ: Jeg kan jo gå litt fram og tilbake da. Også kan jo jeg spille litt også. Da får en av dere steppe inn.
ØY: Bare sjekke jeg åssen det her egentlig funker. Det er liksom en sprett på eget…eller ihm…en sprett på den andre sin side. DET er regærn!
EI: Ja. Bortsett fra på serve, da må du ha på ditt eget bord også. Men først så spiller man om serven…
ØY: Ja.
EI: …og daaaa…da skal den bare gå over tre ganger, og den som taper, den mister…den får ikke starte med serven.
ØY: Okei.
HÅ: Jess.
ØY: Da bare, javel.
,,
PING! PING! PONG! PONG! PONG! PONG! PING! PING! PING! PING! PING!
..-
.
ØY: Det var bare to da.
EI: Ja det var bare to.
ØY: Hahahahaha.
EI: Men det var…
HÅ: Men hardware…hardware friform…?
ØY: Techno!
HÅ: Techno, ja. Øhh…hva…
EI: Det er ikke noe vits i ååååhhh!!! Du må over tre ganger først!!!
HÅ: Hahaha!
ØY: Hahaha….okei. Sorry.
HÅ: Hvem andre er det som spiller hardware friform techno, da? Vet du om noen?
ØY: Jeg tror vi er de eneste.
HÅ: Hehehehehehe…
EI: Nei!!!
.
PING!PING! PING! PONG! PONG! PONG! PONG! PING!DING! PING! PING! PINGP! PLING!
,,,,
/
HÅ: Åh, nå ble det sikkert fin lyd.
ØY: ÅH!! Hååhåhåhåh
HÅ: Men, har dere noen inspirasjonskilder?
EI: Øæææh, jeg har egentlig ikke hørt så mye påååå…PING!…techno, men jeg liker veldig godt, når jeg hører det så liker jeg veldig godt at det…PINGPONG!…ikke skjer så veldig mye. At det er sånn at man er inni noe på en måte.
HÅ: At det IKKE skjer så mye?
EI: Eller, det skjer jo noe, men, men atte det ikke er så lineært, da. Det er mer en stemning.
\
PING! PING! DAOOONG!
EI: HØSsss!!!!
HÅ: At det IKKE er lineært?
EI: Ja tenker sånn at du skal komme deg fraaaa….
PINGGG!!!
.
ØY: NEIII!!!!
HÅ: Fra a til b?
EI:…fra a til b, da. Det er ikke sånn vers/refreng-opplegg, da. Det er mer sånn det går enten bare over i noe annet eller så fades det bare ut og så er sangen ferdig. Det vi gjør er mer som en lang…vi har ikke noen låter eller vi HADDE jo faktisk noen låter!
ØY: Ja vi hadde noen låter helt i starten. Da hadde vi sånn fire låter eller etellerannet…
EI: Jaaa.
ØY:…i tilfelle vi lurte på hva vi skulle gjøre.
EI: Det var mye…vi skrev veldig raskt fire låter.
ØY: Ja, de hadde vel nesten utelukkende sånn…hvaskalmansi…psykologisk funksjon. Hvis man begynte å sjtuke og ikke visste hva man skulle gjøre så kunne vi ta dem fram. Det var typ sånn «sett den ene knappen rett opp og den andre til høyre også spill…ganske fort»…
HÅ: Mm.
ØY: …for eksempel, kunne være én sang.
HÅ: Men dere spilte jo på biblioteket?
ØY: Ja…
HÅ: Spilte dere noen av de låtene da?
ØY: Nei da var vi vel forbi de låtene på en måte.
HÅ: Ja. Okei.
EI: Når var det vi hadde de der?
ØY: Tror det var når vi spilte på Skur 53.
HÅ: Men når var det Samvær Under Tilsün ble startet?
ØY: Det var til en hageee…det ble jo liksom starta vel…
;
PING!! PINGGING!!! PONG!!! ,,,,,,,,,,, —-___
..
ØY: …i forbindelse med at vi egentlig skulle lage et elektrisk korps. Første gigen var jo en sånn fest hos Harald…
///
FAKTABOKS: Harald Fetveit: mann med minst én finger med på alle sammenhenger hvor det bråkes på snodig vis, noen lager et instrument av en frukt osv. Arrangerer Fritt Fall, hvor det er høyt under taket og lav terskel for å lage instrumenter av frukt. Opphavsmann til Dans for Voksne, som stadig arrangerer konserter og forestillinger av ymse slag rundtom i Oslo. Gjerne på tvers av kunstfeltene.
///
EI:…fest i en sånneee….residens…hagefestival, på en måte. Hus…
ØY: Ja! En slags hus…husfestival.
///
PING!
///
HÅ: Når da?
EI: Når var det?
ØY: Var ikke det på sensommeren…20…16 da?
HÅ: 16!!??
ØY: Neiii…kan det være riktig?
EI: Jaaa…noe sånt? August i fjor, kanskje.
ØY: Ja, jeg tror det altså.
HÅ: Åja, men når var det dere spilte på biblioteket da? Da var det jo Samvær Under Tilsün, eller?
ØY: Ja! Da var det Samvær Under Tilsün in full effect.
EI: Det var Samvær Under Tilsün når vi spilte på hagefestivalen og, men det var ingen som visste det, så vi måtte tusje over plakaten, husker jeg. At de hadde skrevet feil på plakaten.
TILSYN? Hva er det her med TILSÜN da? Hrmph!
ØY: Ja de skrev «Techno med Einar og Øyvind» eller noe.
HÅ: Åja. «Techno med Einar og Øyvind» (et gys av ironi).
ØY: Ja.
HÅ: Bra…bra navn.
ØY: Vi hadde egentlig tenkt å spille saksofon også.
HÅ: Hadde DERE det?
ØY: Ja.
HÅ: Hvem da? Du? Eller begge to?
ØY: Det var vel jeg som skulle spille på den, eller det var hvertfall sånn det var når vi øvde.
HÅ: Men kan du spille saksofon?
ØY: Neeeei…jeg får jo lyd da! Men det var jo veldig sånn…dvelende og…lange seige liksom…vrælrautende toner. Mennee…konserten gikk jo ikke så veldig bra at det gjorde noe. Vi var så…DSJæævlig fornøyd med øvingene, men når vi skulle gjøre det i praksis, så ble alt helt fakka. Vil jeg påstå?
EI: Jah. Det var bare lyd på den ene sida i starten, sååå…
ØY: Også klarte vi liksom ikke snappe ut av det, jeg ble mer og mer stressa, husker jeg.
HÅ: Det ble nervøst, på en måte?
ØY: Ja. På det tidspunktet så hadde vi en kasse med alt…alle patchekablene var så jæsjkli små, også. Og det hjalp ikke, da. Begynte å skjelve litt og sånn. Klarte ikke plugge mye, egentlig.
(Journalisten har ikke teknisk innsikt og vet ikke hva en patchekabel er, men regner med at det er noe veldig enkelt som han likevel ikke forstår!)
HÅ: Sier meg veldig lite, egentlig. Men patchekab…det er bare en kabel, det.
ØY: Ja det er sånn derre synthekabler.
(EI og ØY svarer på spørsmål samtidig som de ponger, så nå bare pinger de ballen frem og tilbake uten å telle poeng.)
HÅ: Men nå må dere snart begynne å spille! Det er sikkert vanskelig å holde poengtelling samtidig som…
EI: Da er det du…du som begynner med serven. Man har to og to server.
ØY: Ja.
HÅ: Skal jeg holde telling da, mens jeg prøver å komme på noe å spørre om? 1-0 til Øyvind, ja. Det blir kjempevanskelig å…hahaha 1-1…men…hehe…skal jeg tenke da.
ØY: 2-1!!
HÅ: Men det var en hagefest hos Harald Fetveit?
ØY: Ja.
PINGGG!!!
PIING!!!!!!!!
ØY: NEEII!!!
HÅ: Dere spilte…?
EI: Inni stua.
HÅ: Okei, ja.
EI: Det er et flott sånt stort vindu så man kan se ut i hagen. Vi spilte inne, vi var vel egentlig…nei, folk hadde spilt før oss.
ØY: Ja vi var nest…vi var ganske langt uti, tror jeg. Nest tred siste eller nest siste eller noe, som spilte den kvelden.
EI: Sittende publikum. Litt sånne ulike energier, kanskje. Det var ikke alle vi kjente så godt.
ØY: Det var en overgang fra den lette og ledige øvinga, på en måte.
EI: Folk sitter litt med beina i kors og stirrer fokusert på hva du gjør.
ØY: Hehe.
HÅ: For det er litt sånn høy…det er litt sånn «bruttal» musikk, eller?
ØY: (knirkestemmen) Neeeeeiiiii…den har jo liksom en slags rytme og en melodi, da.
HÅ: (ler høyt og fjollet)
ØY: Brutal vil jeg ikke kalle den, er den brutal?
HÅ: Nei. Neida. Kanskje ikke det…nei ja. Men det er bråkete ihvertfall på et vis, nei det er kanskje ikke bråkete heller? Eller? Men det er jo techno da!
ØY: (anelse av skepsis) Mjah…
HÅ: Det er ikke dansemusikk heller?
ØY: Mjøæi, det KAN være det! Det blir jo dansemusikk innimellom. Det spørs jo hva…hvis du er god til å danse, så. Hvis det ikke er dansemusikk så er vel du dårlig til å danse, tenker jeg da.
HÅ: Men hadde det vært, ville dere at folk skulle ha danset, på en måte? Hadde det vært? Det er ikke sånn techno som. Det er ikke sånn techno som er beregnet for at folk skal danse til deeeeet, ellerer det…liksom. Men jeg kan si…
EI: Når det går bra da, når det er god gang i det så er det på en måte noe for alle føtter, tenker jeg.
HÅ: Men jeg husker bare. Da jeg så dere når dere spilte på Økern, det derre…
ØY: Oslo Open.
HÅ: Ja…så tenkte jeg kanskje at det var noe helt annet enn en konsert, tenkte jeg. Jeg var ikke helt sikker på hva det var. Dere satt ute på ei stor plen, også var det liksom…rigga opp veldig masse utstyr, høyttalere og sånn, og så var det vel musikk som gikk allerede når jeg kom. Og dere prøvde å heise opp en sånn presenning…
Øyvind «Handy» Mellbye.
ØY og EI: Hahahah…
HÅ:…fordi det begynte å hagle og sånn? Men så var det vel musikk som gikk allerede når jeg kom. Også var det liksom hele konserten, også begynte dere å gå litt rundt, men musikken på en måte bare fortsatte…men jeg syns det var veldig kult da…
EI: Øhja…
HÅ:…men jeg tenkte sånn det er sånn snekkerkonsert. Eller noe sånn, at det var liksom satt opp ettellerannet, også bare gikk det på en måte.
EI: Ja?
HÅ: Men det er ikke det er ikke meninga å si sånn der at det er bare musikk der du bare kan trykke på play, men at det på en måte var noe annet…det var veldig lite…veldig lite sånn superstar DJ-stemning over det ihvertfall…
ØY: Ja.
HÅ:…at det var mer som en sånn «commune-stemning», litt mer sånn derre gjengen kommer og sett…at det er mer sånn kos over det da!
ØY: Ja…ja, vi etablerte jo en sonisk temapark på Økern!
HÅ: Åja var det det?
ØY: Det var liksom alle de høyttalerne, de snurrende greiene og sånn. Men vi fikk jo litt sånn tidsklemma på rigginga, så vi hadde vel satt igang bare for å teste anlegget og tjune opp det, tror jeg.
EI: På starten var det jo litt dj fra Soundcloud også, bare liksom det første og beste. Jeg tror kanskje når du kom så…da var det vi som spilte. Men først var det litt testing av anlegget, og så kom det en sånn snøstorm.
HÅ: Ja. Hagl, hagl, tror jeg.
EI: Ja. Så vi måtte omkalfatre litt da. Fikk opp et slags panikk-telt til det verste av utstyret. Da var det jo begynt å komme endel folk, og det var et visst nivå av press, da. Så det var ganske sånn vill stemning inne i det teltet, bare prøve å roe ned, og Øyvind med vill kobling….
ØY: Ja det var nesten ikke mulig å få noe gjort i den der spraaakende, mørke presenninga der.
EI: Det blaffer og slår og…
ØY: Til slutt så kom det noen og sa at det hadde slutta å snø, det var jo litt kult at de gjorde da.
EI: Siden det var en sånn sonisk temapark så var det ikke så veldig viktig å ha fokus på oss, men at man kunne gå rundt og…det var kanskje det vi også gjorde da, når patchen var litt…litt satt.
HÅ: Patchen?!
EI: På en måte oppsettet på…til synthesizerne, og at ting var på en måte igang. Og da var vi også ganske kjørt, tror jeg.
ØY: Ja, jeg var helt sånn derre…
EI: Vi hadde fått alt til å funke, og jeg tror vi bare var veldig fornøyd.
ØY: Jaaajajaja.
EI: Så kunne vi slappe litt av, også kunne vi gå rundt og høre hvordan lyden funka. Jeg tenker det er en bra ting med det, når du bare kan sette en ting igang, også kan du gå ut der som…publikum eventuelt står også kan du høre hvordan lyden faktisk er. Ser for meg at hvis man spiller i sånn rockeband så høres lyden ut på en måte, men for publikum så høres det kanskje ganske annerledes ut. Mange av de andre stedene vi har spilt så har vi også spilt FORAN høyttalerne, foran PA-en, på en måte. Sånn at vi har hatt publikum mellom oss og PA-en, og da får man jo også en helt annen feel for hvordan lyden faktisk er i rommet, da. Det har vært bra. Men for å svare på spørsmålet da, at det kanskje ble litt utydelig, ikke sånn «NÅ STARTER KONSERTEN, HER KOMMER FØRSTE SANG»…for da hadde vi ikke sanger engang, da var det bare en ting som vi satte igang, da.
HÅ: For det jeg egentlig tenkte var sånn, det var veldig lite show over det. Det var veldig lite…
EI: Branding, på en måte?
HÅ: Det var ingen som ropte ut «Samvær Under Tilsün!!», og det var ikke sånn (imiterer radio-jingle) DSJ DSJ DSJ DSJ DSJAMVÆR!!. Det var ingenting av det da. Dere er ikke så mye business-folk, kanskje?
EI: Nei.
HÅ: Og dere driver ikke med branding. Men jo dere gjør jo det også, for dere har jo lagd klistremerker for Samvær Under Tilsün, og det er jo branding på en måte.
TILSÜN?! Men er det ikke TILSYN?!! Hrmph!
TILSYN?! Men er det ikke TILSÜN?! Hmmmm….
ØY: Det er det jo. Og vi har jo tenkt å fortsette med å lage sånne saker og ting da. I konsert, eller spillende situasjoner, da er det liksom situasjonen i seg selv da….
HÅ: (hører ikke etter) Jo. Jo, men jeg har et enkelt spørsmål. Er det mest kunst, eller er det mest musikk? For du (peker på ØY) er jo kunstner. Hahaha.
ØY: (mellom tennene) Jaaa.
HÅ: Nå er du outa som kunstner.
ØY: Jaaa. Nei, jeg tilstår min brøde. Jeg tar ikke det så tungt jeg, egentlig. Jeg tenker det kanskje er mer musikk enn kunst, men noen av de situasjonene man lager, for eksempel temaparken er jo en sånn opplevelse som skal gå utover musikken i seg selv.
HÅ: For dere er både Samvær Under Tilsün, men har også lagd det elektriske korpset sammen. Men det er jo ikke som Samvær Under Tilsün?
ØY: Nei.
EI: Men det har vi kanskje ikke…det kunne det vel vært, men det er det ikke. Det har vi ikke tenkt så mye på.
ØY: Vi har ikke vært opptatt av å liksom plassere oss, vi har jo søkt om få spille på kunstfestivaler…
EI: Jaaa, kunst er jo også musikk, men…jeg skjønner hva du mener.
(Bordtennisen har stoppet helt opp)
EI: Temaparken var jo både en sånn skulpturell affære med en sånn høy totem-aktig stack med ville høyttalere, liksom, som vi både hadde samla sammen og bygd selv, og at mange av dem snurra rundt også…
Totem, totem, gi meg styrke!
En snurrings høyttaler!
(Mobilen til Øyvind ringer)
HÅ: Det er greit.
ØY: Det er modern, jeg…Hallo?
EI: Hva skulle jeg si…det var en branding i…ikke branding, stygt ord…men det var der fokuset lå når vi holdt på der da. Det var jo også gjort under Oslo Open, som er en kunstfestival hvor man skal gå rundt og sjekke ut hvordan folk jobber og…det var jo i tilknytning til atelieret til Øyvind, og vi dro ut alt vi kunne klare å finne av høyttalere, kobla alt det sammen, og…egentlig bare jamma sånn som vi hadde gjort på atelieret før.
HÅ: Men dere er jo tilknytta den mekkeklubben på Notam, og dere driver og bygger sånne elektroniske ting og sånn…
Bare å komme!!!
EI: Jeg har bygd noen av tingene selv med byggesett og sånn, og Øyvind har bygd hele riggen sin selv, så den har jo en slags råhet i seg i kraft av det da!
ØY: Jaja.
HÅ: (til ØY) Ble du flau?
ØY: Nei, jeg er fornøyd jeg.
HÅ: Men du (til EI) har jo et soloprosjekt som heter Stiv Heks, der det virker som du prøver å lage en slags levende maskin. Når vi har snakket om det så sa du kanskje at du satt igang ett eller annet som du ikke visste…du visste ikke hva som kom til å skje etter at du hadde satt det igang da.
EI: Ja. Tror ihvertfall det er det jeg liker med improvisasjon da, at det hadde ikke vært så mye vits i å gjøre det hvis man visste akkurat hva som skulle skje. Med Samvær Under Tilsün kan det være ganske ujevnt, at man er inne i noe som kanskje ikke fungerer så veldig bra, ting virker litt løsrevne, lyder for eksempel, men plutselig…
Ungdommen: hhhaaaaaAAAAAAAAAA!
EI: …så kommer man inn i noe. Siden man spiller sammen så vet du på en måte aldri 100% hva som…
ØY: …skjer på den andre sida der…man prøver å følge hverandre på en eller annen måte.
EI: Og at noen ganger så klikker det, alt klikker isammen, og da funker det dritbra, også er man i det sporet en stund, og utforsker det, også går du videre til noe annet. At det er veldig live da.
ØY: Det er en veldig aktiv prosess hele veien, med det å lage instrumentene på forskjellige måter, og skape den lyden man vil ha da. Sette sammen alle mulige ting.
HÅ: Hvordan lager man et instrument? Si det så komplisert du klarer.
ØY: Jeg bruker elektronikk, da…integrerte kretser og chiper, og…
EI: Logikk-chiper, er det det?
ØY: Ja, logikk-chiper, de skulle egentlig vært brukt til noe helt annet.
HÅ: Jeg tør ikke begynne å spørre.
ØY: Men de lager i hvert fall lydbølger når de kobles tilbake i seg selv, det er en chip som heter 4093, som jeg er helt besatt av, som jeg bruker hele tiden.
HÅ: (prøver) En chip, er det som et kort på en måte, med strøm…noe strøm…og greier (gir opp).
ØY: Ja, du sender strøm inn også…
EI: En sånn liten svart boks med sånn…
ØY: En liten larve!
HÅ: Som du har lagd, eller som får…
EI: Øøhh, som sånne…metallbein.
HÅ: (fniser)
ØY: Også kobler man på alt mulig rundt de da.
HÅ: Okei, ja.
ØY: Og…bytter ut forskjellige deler, og gjør så det kan styres med lys, kanskje det kan styres med å skru på en knapp.
HÅ: Jo for du har jo vist meg, du har bygd en slags mus, som en sånn tung sånn mus med en kule på…
ØY: Ja med den der bronsekula på, som en sånn liten lysende pyramide, som man kan drive og trekke den der muselignende saken rundt på, da, en sånn kontrollflate.
Øyvind – muligens et geni?
HÅ: For meg, som er legmann, så kan jeg tenke når jeg ser den musa, for eksempel, at du er et geni, eller, jeg kan ikke forstå at det går an å gjøre det. Jeg får også dårlig selvtillit, for jeg skjønner ikke en dritt av det.
ØY: Håhå.
HÅ: Første gang jeg møtte deg, Øyvind, det var jo på mekkeklubben når vi skulle mekke et sånt lite juletre. Og da virka det jo som du hadde veldig peiling på sånne strømting. Og det er fordi faren din jobba i Televerket. Hahahahahaha!
ØY: Boom. Ja.
HÅ: Det er ikke noe spørsmål der. Bare en historie.
ØY: (en slags livstrøtt latter på utpust)
HÅ: Har du holdt på med sånne ting hele livet?
(Fremdeles full stopp i bordtennisen)
Øyvinds første elektroniske kunstverk fra 1993. «100% form 0% funksjon» sier Øyvind.
ØY: Mjaaae…ikke i en så komplisert grad som nå. Men det å koble ting sammen og pelle ting fra hverandre har jeg styra fælt med egentlig. Har hatt en eller annen idé rundt elektronikk og hvordan det funker litt før jeg egentlig skjønte hvordan det funka.
HÅ: Så du har egentlig bare et sånt elektronikk-hode?
ØY: Ja, kanskje det. Mange år siden hadde jeg en eller annen idé om å lage en effektboks hvor du kunne bytte ut alle delene og koble sammen elektronikk og så kunne du lage din egen lyd, da. Jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg hadde bare en tanke rundt hvordan det her skulle være.
HÅ: Men jeg kan jo også få idéer. Men jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal gjøre det. Øhm…mere bordtennis?
(EI legger ut på et utydelig resonnement om sin egen musikkproduksjon som en personlig prosessering av opphopede gjenstander og minner)
EI: …så både hvordan ting er lagd, og hvordan…det materielle er viktig. Eller det er interessant, da.
HÅ: Det materielle…
EI: Jeg er ihvertfall opptatt av ting, da. Ting som plastikk, eller…katter, eller…hahaha
HÅ: Jeg tror jeg henger med.
EI: Sånn som i Samvær Under Tilsün så er det jo…der blir mesteparten av lyden lagd i synthen, og synthen i seg selv er jo en koffert, og den har noen fine knapper og litt sånn, men synthen til Øyvind er jo mye mer interessant sånn rent visuelt, den ser jo helt rå ut, og den ligner ikke på noe annet.
Øyvinds 4093 megasynth.
ØY: Den er jo blitt ganske sjprengt. Man bygger seg på en måte inn i et hjørne, da. Men den har sin egen logikk som man hele tiden må følge, så det er ikke bare å kjøpe…eller jeg kan putte på effektbokser og sånne ting, men man kan liksom ikke endre den grunnleggende funksjonen, da. Alt liksom blir ett ledd videre av bygging og bygging og bygging, da. På et litt sånt kontra-intuitivt grunnlag. Den er jo ikke rasjonell. Den er på en måte ikke laget på den smarteste måten, men den er laget på en måte som funker. Det er en form for mani i å arbeide med utbygging av synthen.
HÅ: Er det sånn at du prøver å lage en ting som er et slags makkverk, et fungerende makkverk, på et vis? Som du bare kan…som en slags maskin ute av kontroll?
ØY: Nei, lydene kan jo være litt sånn ute av kontroll. De har et element av noe uvisst, men det er jo en ganske kontrollert prosess, egentlig. Du bestemmer ganske aktivt hvordan det skal funke når du spiller, da. Også er det liksom å drive og koble opp ledninger og…det er veldig manuelt arbeid, egentlig. Det er ikke noen mønstre som er lagra noe sted eller, alt må byttes om fysisk.
HÅ: Ja, det skjønner jeg (LØGN!). Men er det et mål at det skal være improvisert, eller kan dere komme fram til noe dere syns er helt fantastisk…kommer dere til å lage en låt av det?
EI, ØY, og HÅ: Hahahaha
ØY: Neeei…
EI: Øøhh…
ØY: Nei, vi har liksom ikke noe sted å lagre det.
EI: Nei det er ikke noen annen måte enn å bare fryse oppsettet da, og ikke røre knappene mer. Og sette det på igjen. Men det er noe med det der at ting gir mening fordi man har blitt knadd så lenge i det. Når man har stått der og jamma i ganske mange timer egentlig, da er man inne i en sone, men hvis man bare hadde hoppa rett inn tre timer inn i det opptaket, så er det ikke sikkert at det hadde gitt mening for en som ikke hadde vært med på heleee…hele strekket, da.
Ungdommen: HA-HA-HA-HA
HÅ: Hehe…bra. Hva er det dere ser etter når dere står og jammer? Er det liksom en groove, eller er det en type lyd, eller? Det er vel noe dere sikter mot?
EI: Det er vel mest groove, er det ikke det?
ØY: Jo, det er jooo….
EI: Vi pleier ikke snakke så mye når vi jammer, egentlig. Da er det bare å…
ØY: Nei, man setter igang, og såå…
EI: Og når det går bra så er man…glad, liksom.
HÅ: Så dere er enige på en måte om når det funker, da?
ØY: Ja, det virker sånn.
EI: Mm-mm.
HÅ: Men er det en ting som det går an å si, akkurat hva det er? «Den lyden der, den piper så fint og passer med den shmellete lyden…», eller…det blir litt fjåsete, men jeg lurer på det.
EI: Hvertfall det der «vraltesamba»-begrepet, som egentlig har vært litt fra Stiv Heks, det er når det går litt over i…
ØY: Hehhehehee…når det blir bare FOR vilt, da, det går liksom helt i oppløsning. Du kan liksom ikke locke deg inn på noe som…det er kanskje litt sånn rept…på en måte å få til en fin repetisjon, kan man kalle det «fin», jeg vet ikke helt.
HÅ: En fin loop, eller?
EI: Nei, men noe som kanskje er LITT komisk, eller litt sånn hva skal jeg si…det er jo ikke minimal techno vi lager. Sånn intuitivt da. Det er jo ikke sånn én basstromme i ti minutter med en liten sånn, én svevende lyd oppå. Man kaster fort ganske mye…
ØY: Det er maksimalistisk…og materialistisk.
HÅ: Hva var det siste?
ØY: Materialister på en måte da. Eller at det er…
EI: Ja for både i forhold til instrumentene og soundsystemet, da, eller temaparken, som også er enorme mengder med materialer.
ØY: Jaja.
EI: Masse å bære.
Muligheter for bæring.
HÅ: Men det var en Samvær Under Tilsün-konsert?
EI: Ja, det VAR det. På en måte på vårt anlegg. Eller på soundsystemet da.
ØY: Ja det ble jo vårt nye soundsystem. Har bare spilt på det én gang, men vi skal vel gjøre det igjen.
EI: Jeg tror at selv om vi sier det er techno så er det ofte ikke 140…160 bpm…eller sjelden da. Det er ofte mer…80. Jeg vet ikke.
HÅ: Hip hop-bpm.
EI: Hvertfall de tunge slagene. Jeg liker ofte det her seige…
ØY: Det går litt…treigt.
EI: Sånn som flyten går da, på bordet, så er det jo Øyvind som er til venstre og styrer tempoet. Og så sender han tempoet til meg…
Ungdommen: Slutt da mann!! (ikke til oss, forhåpentligvis og sannsynligvis)
EI:…og utifra det tempoet så genererer jeg masse relaterte tempo, divisjoner eller multiplikasjoner av det tempoet, som jeg så bruker.
Ungdommen: AAAAAAAAAAAAAAAAAA!!!
EI: Men det er han som styrer tempoet.
HÅ: Ok, ja. Og DU (peker på ØY) er hip hop-fan! Hahaha.
ØY: Ja, for jeg begynner ofte med en bass eller melodilinje, også har du mye perkusjon og melodier og forskjelige ting, som du kan både doble og triple og, og litt sånne sjnedige avtaktarter og, blir det fort da.
HÅ: Har dere en tanke om hvordan folk oppfatter det? Vil dere at folk skal synes at det er fint?
EI: Hvis vi…når vi har troen, så har vi jo troa på det. Når vi spilte første gangen så hadde vi jo ikke troa på det, og når du ikke har troa på det og føler bare at du står og driter deg ut…men for eksempel når vi spilte på Revolver, da hadde vi en veldig lang, insisterende konsert hvor vi sa «dette er det vi gjør, take it or leave it», på en måte, og så gikk mange i starten, og så var det mange som ble igjen, som catcha det, og de stod liksom og dansa og, og da hadde vi veldig troa på det selv. Og da kan du på en måte takle alt, dette er det vi gjør…ja…det er ikke noen sånn…du prøver ikke å tilfredsstille noen. Eller det er jo ganske tilfredsstillende musikk, da. Rytmer, liksom, det er jo ikke så…
ØY: Det er ganske klart og definert, da. Selv om det er improvisert og sånn så har det jo et mønster og en tidsramme og sånn…
EI: Og folk kan finne trygghet i ei basstromme, eller en snare…en sånn skarptromme, en bass på eneren og en skarptromme på treeren ganske ofte, da.
ØY: Det kan nesten være sånn comic relief på en måte og, da, du står der og sånn «dette var egentlig veldig heftig, da», og så BOM så kommer den herre bassen inn. Det glir litt frem og tilbake mellom…
HÅ: Hva var det som var comic relief?
ØY: Ja sånn «den rytmen her, den kjenner jeg».
EI: Ofte litt sånn stampende kan det også være.
HÅ: Gampete?
EI: Naaah, da er du litt mer på den der vraltesambaen, hvor du har en sånn gammel hest på tre bein som drar en eller annen sånn falleferdig vogn bortover en vei. Litt sånn animert 20-talls Mikke Mus-animasjon. Hehe. Men det er jo fortsatt tempo synkronisert i stor grad da. Med en gang du har en groove så er jo det ganske tilgivelig, man kan slenge ting oppå det.
HÅ: Man kommer kanskje unna mye med fire flate i bånn.
EI: Ja. Men så gjelder det jo liksom da…hvis man har kjørt på noe lenge så må man slenge inn noe…
ØY: Går opp i sju, går opp i elleve, eller ti da kan man godt si. Andre taktarter.
EI: Jobber mye med sånn probabilitetssequencing, så det er på en måte en prosentsjanse for at et trommeslag skal slå, og da vil du på en måte bare kunne gå vekk fra pulten, også vil den på en måte kunne spille seg selv i stor grad da.
HÅ: Mere bordtennis?
ØY: Ja vi speller litt til da!
HÅ: Vil du se den slappe skruen min?
ØY: Ja, gjerne. Haha. Slapp og fin!
HÅ: (til ØY) Hvis du kan intervjueeee…litt da.
ØY: Ja være lederen av intervjuet her.
HÅ: Skal vi bare spille om serven, da?
EI: Nei, du vant serven.
HÅ: Okei, ja.
PINGGG!!! PONG!!! PINGPONG! PONG! PONG!!
DAOOONG!! PING! PONG! PONG!PING!PING!
POOOONG!!!PINGPONG! PONG! PONG!
PINGPONG! PONG! PONG!
PONG! PONG!PINGGiNG!
PONG!
PING!
PING!!
ØY: Vi har jo spilt på litt sånne eksotiske plasser også.
HÅ: Hvor da?
ØY: Vi hadde konsert i mausoleet til Emanuel Vigeland.
HÅ: Hadde dere det?
ØY: Det var på lansering av Kunstforum. Og så var det den der balustraden på Deichmanske, med…
HÅ: Balustraden?
ØY: Ja, et sted hvor man kan sitte og lese aviser og sånn.
HÅ: Ja det var oppe…på den…
ØY: Mesaninen.
HÅ: Balustrade.
ØY: Vi ble fortalt at det var første gang siden Hellbillies spilte der i firognitti. Dem hadde konnsert der. Det var noen vi snakka med som sa at det var feil, da.
EI: Ja.
ØY: Jeg husker ikke hvem det var, men stryk det med at det var feil, bare skriv at det var første gang siden firognitti.
HÅ: Okei, ja hahaha.
EI: De på musikkbloggen har sikkert full koll på hvem som har spilt der.
ØY: Ja, og Skur 53…
HÅ: Ja, det var den kvelden jeg skulle se, men jeg hadde for mye angst. Måtte gå. Hahahaha…
EI og ØY: Hahahaha
HÅ: Fikk ikke sett det.
ØY: Det var en veldig bra kveld, for det var første gang vi spilte etter den fatale hagefesten.
EI: Det var kanskje det. Men da måtte vi mer eller mindre drive butikken selv. Vi måtte sette opp konserten og få lyd i anlegget og sånn. Så da følte vi vel at det ikke var så mye press…
ØY: Da var det bare å gjøre masse greier, også…er det okei nååå…må vi bare gjøre så vi kan spille. Da hadde jeg bytta ut det der mikroskopiske patchepanelet mitt med pølsefingersikre kabler, så det hjalp også veldig.
EI: Da stod vi og spilte MOT anlegget…
HÅ: Hva mener du «mot anlegget»?
EI: Nei, anlegget var i andre enden av salen, og så var publikum i midten, og så var vi.
ØY: Ja de står liksom i kryssilden mellom oss og anlegget. Ja det var liksom mer «vår form» på en måte. Kontra det å stå og være midt i brennpunktet i en stue. Hvor folk ser på. For det er liksom ikke så mye å se på heller.
HÅ: For dere har ikke noe sceneshow?
EI: Mmmm…jo! Det har vi jo!
ØY: Har vi det?
EI: Vi har jo videoshow!
ØY: Ja, stemmer det! Det har vi ordna oss. Jækli kult videoshow.
EI: Det har vi faktisk ikke fått fram så mye….
ØY: Nei, det var bare én gang det. På Winter Solstice.
HÅ: Jeg har ikke sett det videoshowet.
ØY: Nei, det ble veldig kult!
EI: Det er et synkronisert videoshow med stillbilder og litt video…
ØY: Ja veldig fint kuraterte stillbilder fra internett.
HÅ: Hvem har kuratert det her?
EI: Jeg gjorde det på jobb. I pausene på jobb, på Google bildesøk og funnet…det er litt vanskelig å finne ut hva det er, men det er sånne bilder som det er noe med da.
ØY: Jeg holdt på å si at de ikke har et narrativ, men det har de jo av og til.
EI: De har noe som er usikkert, eller underlig, eller noe som ikke er så tydelig, da. Vi kan jo se på de bildene etterpå. Det er jo et slags kryssklippende palass.
ØY: Blanding av VJ-opplegg og Powerpoint.
EI: Det er jo overveldende med alt som fins, alt som er lagd i verden.
HÅ: Du vil ha med alt sammen?
EI: Nei, men når man først begynner på det der Google bildesøk, som er et helt sinnssykt verktøy, så kommer man inn i sånne rare avkroker, da. Jeg bruker bare å knaste på tastaturet da, og sørge for å få med noen vokaler, for da blir det ofte et ord på ett eller annet språk.
HÅ: Åh det er morsomt.
EI: Og ta på høy kvalitet, for da får du ikke sånne bilder som er optimalisert for en eller annen kommersiell hjemmeside, men du får noe som noen har lasta opp til sin private blogg som har tre lesere…
HÅ: Skal vi ta en til fem eller? (bordtennismatch til fem poeng!)
EI: Yess! Ja.
HÅ: Og så kan vi gå et sted eller noe? Vi blir sikkert hevet ut snart, jeg vet ikke hvor mye klokka er.
ØY: Jeg må spille en gang til, jeg spilte veldig dårlig jeg, føler jeg.
HÅ: Kan ikke du spille litt nå da?
EI: Nå spiller vi en gang, og du holder stillinga (til ØY).
(Forrige match ble aldri ferdigspilt, og det er intervjueren mot Einar)
PINGGG!PONG!PING!PINGPONG!!
PING!
POOoOoONG!!!!
HÅ: HAH!!
ØY: Håhåhå!! Åhåhåhåhå…en sånn gamer-Håkon som kommer fram her igjen. Dette er et sånt hemmelig talent. Det der Tony Hawk og Mario Kart…
EI: 3-0.
HÅ: Ja det er liksom det da, som jeg er god på, Tony Hawk, Mario Kart, bordtennis. Det var en kompis av meg på videregående som sa at jeg var veldig god på triks. Det er litt trist.
ØY: Neih!
HÅ: Men jeg tror jeg er god på triks…hehehe.
ØY: Fortell en vits da.
HÅ: Jeg har tre vitser, men de er ikke morsomme, noen av dem. Eller, den ene er morsom.
EI: 6-0!
HÅ: Hahaha…
EI: NEI!!!
HÅ: Gjør seg bra i intervjuet, det her.
ØY: Hahahaha
HÅ: Hahahahaha
EI: HØØØØØSSsss!!!
ØY: Håhåhåhåhåhå! Samvær Under Tilsün!!
HÅ: 7-1 da…
ØY: BOOM!!!
HÅ: Men er det Samvær Under Tilsün mot intervjueren?
ØY: Yesssa!!
HÅ: Okei. Er det min serve?
EI: Ja. 7-1.
Samvær Under Tilsün spiller ping pong med ei pølse.
PINGGGG!!!
///
DAOONG!!!!
ØY: HÅHHH!!! HÅHÅHÅHÅ!!!
DAOOONG!
PINGGGG!!
;;;;;;;::::::::::………………………………………………………….
POP!!!
PONG!!!
///
PING!!!!
!PIPPONGG!!!!
ØY: Der var den slappe skruen og…
EI: HØSSSSSS!!!!!!!!!!
HÅ: Den slappe skruen det er den der, tror jeg. Funker kanskje ikke så bra når det er steinbord.
EI: Hva var det nå?
HÅ: 8-1 ellerno…eller 9-1…
EI: Nei jeg har hvertfall to poeng…
HÅ: Ja da er det 8-2.
EI: Ja da er det din serve.
PINSG!!!
POP!!
….POP!!PONGG!!!
PIP!!!
PPPPPPPPPPPPPPPP
PONGGG!!!!!
PING!
PING!!
EI: Så du han prøvde seg!?
ØY: Hehehehmm…
PONGGGGG!!
PONGGGG!!!
PONGGGG!!!
ØY: Det er veldig fin intervjuplass, det er frisk duft av helgens urin fra den benken bak meg.
HÅ: Urin og sur hasjlukt
EI: HAH!!!
ØY: Her koser man seg.
EI: 9-4.
HÅ: Ja…
HÅ: Ja det er som en stall for mennesker.
ØY: Mm-mm.
HÅ: 9-5. Det er min da.
PINGG!!
>SJMING!!
PONG!!!
,,,,,,,,
ØY: Åååh…
HÅ: 10-5 og matchball.
<<<<<<<<<<<<
POFF!
PING!!
SJMÆKKK!!!!!!!!!
,,,,<<<<<<<<<<<
EI: NEI!!!!
ØY: ÅHÅHÅHÅHÅHÅ!!!
HÅ: Så da var det gjort.
ØY: Den var god den siste der.
HÅ: Høhøhøhø.
ØY: Da er det jeg som skal spille mot deg.
HÅ: Jeg savner intervjuer-rollen.
ØY: Ja den er det slutt på nå.
EI: Jeg skal bare skifte sokker…
Sokkene til Einar Goksøyr Åsen.
ØY: Sokker, ja? Det er…proft!
HÅ: Det er gøy.
ØY: Nå ble jeg litt nervøs her. Vi skal spille om serven, tre over, også…
ØY: En….to…tre.
HÅ: Du er sånn skrukonge, da.
PIFF-PINGG!!!
0
KRÆCC!!!
+
BRAKK!!!
ØY: NEEEIII!!!
HÅ: Oj her luktet det veldig rart.
EI: Lukta bra av piss her på benken.
HÅ: 2-0!! (lener seg inn mot diktafonen og sier igjen:) 2-0!
ØY: Du driver og snuser på opptakeren? Puster og peser og kommer med sånne…
HÅ: Hemmelige meldinger!
ØY: Hva sa du da, jeg hørte ikke.
EI: Han sa bare scoren.
ØY: Jeg har blitt så sjtiv i lemmene…
POP! POPPONGG!!
PING!PING!!PINGGG!!!!PINGG!PONGG!PONG!!
PIP! DANGG! PONF!!
HÅ: Jeg vet ikke hva det er nå, jeg. 7-0? Ja, okei. Jeg tror intervjuet skal hete «Håkon Eriksen knuser Samvær Under Tilsün…i bordtennis».
KRÅCC!!
BLÆOO!!
¤¤¤
DÅÅÅNGG!!!
»»»
HÅ: Er det ikke din serve nå? Det er 8-0.
ØY: Hvorfor er jeg så dårlig?
HÅ: Hahaha. Jeg kan jo komme på noen unnskyldninger….for deg….
PIPPIP!! FLIFF!! POKK!!
SJWONGG!!!
DÅÅÅONGGG!!!!
ØY: Faen, ass.
HÅ: Blir du sinna?
ØY: Nei jeg blir litt sånn frustrert! ÅÅHH!!
HÅ: 9-1. Tror jeg…
77,,,&&
PING!!
PONGG!!
Ping!
BURR!!!!!
…..
HÅ: Men jeg hadde litt lyst å snakke om det…9-2…hehehehe….jeg hadde litt lyst å snakke om det elektroniske korpset og…elektriske…
EI: Det Elektriske Korps.
HÅ: Lei meg for at jeg aldri har fått sett det.
ØY: Ja!
HÅ: Hva er det nå? 10-2 eller noe.
ØY: Ja. Matchball da.
PIIIING!!! POMM!!! SJNIKK!!
HÅ: SMOOTH!!
ØY: Jeg blir så irritisert…vi må spille litt til.
HÅ: Okei. Kan ikke du spille mot Einar, da?
ØY: Jo!
Ble ikke dette bildet også brukt lengre oppe i saken? Det får vi aldri vite sikkert.
HÅ: Kanskje jeg kan ta bilde når dere spiller bordtennis i mørket? Hvis dere går helt inntil bordet, så ser jeg dere nå. Oj det ser kjempebra ut for de ser ut som et sånt palass i bakgrunnen. (Er det sånn et palass ser ut, ja! Jøss.)
EI: Jo det passer vel bra med det der restaurant-bildet.
HÅ: Kjempefint, det. «Hold kamera i ro», står det.
EI: (nynner) Sultans of Swing….
HÅ: Ikkje fårtell meg kah eg ska gjørr! Hehehehe
EI: Okei, vi spiller om serven!
PIIIING!!! POMM!!! SJNIKK!!
!
SJNAKK!
µµµ
KLOFF!!
ØY: Åh lø!
PIFF!!
ØY: Haha. Den gikk rett i urinkroken!
HÅ: Rett i urinkroken…
PLONGG!!!!
EI: Var det en serve, eller er det det man kaller å kaste ballen? Hva sier….?
ØY: Er ikke det lov det?
HÅ: Jeg fulgte ikke med.
EI: Hvis man gjør sånn her….
HÅ: Jo, det er vel ikke lov. Egentlig så skal man hive ballen opp før du slår. Hive den litt opp i lufta før du slår. Sånn ja.
EI: DET har vi aldri…
HÅ: Hva? Jammen ellers er det så mange ting du kan gjøre som ikke er lov. Hive den inn i racketen. Få superskru og sånn. Det brukte jeg å gjøre. Ble trist når jeg ikke kunne det mer. For du kunne stå med ballen i ene hånda og racketen i andre, også kunne du liksom hiiive den inni (svisjer med diktafon og lager tidenes svisjelyd!), så du får sånn DRR-R-R-R super….
EI: 4-4.
HÅ: Hahahahaha…
DÅOOONG!!!!
EI: Sånn, liksom?! Hahahaha! Okei, da er det 5-4 til deg.
PING!
PING!
PING!
ping!
PING!
PING!
ping!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PING!
PONGG!
ØY: Håhå. 10-10? The number of the prieeeest…
HÅ: Hahah, the number of the priest, ja!
(Øyvind vinner 12-10)
HÅ: Ble det splid i Samvær Under Tilsün?
EI: Nei går fint det. Var ganske close da.
ØY: Ja det var det. Var veldig jevnt. Spille mot deg da, Håkon?
EI: Har de pissa PÅ bordet, liksom?
HÅ: Hehhehheh…du MÅ pisse på alt! Det er sånn regelen er.
(HÅ begynner å rabulere om at han liker hip hop og antyder at SUT har et «lemfeldig forhold til musikk»)
EI: Jeg føler på en måte at det er en ekstrovert musikk vi driver med.
ØY: Jeg tenker at vi vil være generøse. Utgangspunktet er at vi vil dele, da. Lage en fin opplevelse for publikum.
(HÅ rabulerer om en gang han møtte en fyr som heter Ruben og kjefta på han fordi han ikke likte Skrillex, som en del av hans vanlig rutine med å være opprørt fordi folk ikke kan like BÅDE Karlheinz Stockhausen OG Skrillex)
EI: Jeg har en følelse av at folk ikke er så veldig sånn lenger, fordi det fins så mye musikk. Sånn at hvis det er noe du ikke kicker på, så hører du ikke på det. Men man trenger ikke hate det for det. Jeg hører ikke sånn kjempemye på musikk, men når jeg vil høre på musikk så hører jeg jo gjerne på noe som…jeg liker, da. Hehe. Jeg hører ikke så mye på…populær…jeg hører ikke så mye på Kygo. Det er ikke sånn at jeg hater det, men når jeg hører det så syns jeg det er veldig uinteressant, da. Men jeg ble faktisk sjokkert når jeg hørte den der Despacito-sangen. Jeg sa jo det til deg (HÅ), at jeg hadde sett en nyhetssak om at denne sangen hadde blitt streama 4 milliarder ganger, eller noe sånt.
HÅ: Men likte du den Gangnam Style, da?
EI: Ja, den syns jeg var kul. Men den var veldig knytta opp mot dans, da. En kul dans kan jo kuppe, eller det er alltid rått, da.
(HÅ er på krigsstien igjen, og raller ivei om hvor sint han blir på folk som liker Giacinto Scelsi, og at de burde høre på ZZ Top. Saklig.)
HÅ: Hvis det er sånne purist-folk så får jeg SÅ lyst til å snakke om ZZ Top, eller får lyst til å si noe som er harry.
ØY og EI: Jaah…
HÅ: Jeg vet ikke hvorfor. Vi kan vel late som det er livets mysterium. Men jeg er trassig, da. Er dere trassige? Det kan jo være et spørsmål.
EI: Jeg ble ganske hissig med Det Elektriske Korps. Når han der….
ØY: Deba…det var ikke trassig, det var en helt naturlig reaksjon.
EI: Vi skulle ha med Det Elektriske Korps til Barnivalen i Lillestrøm…en sånn kunst og kultur….
HÅ: Kan ikke du forklare hva Det Elektriske Korps er?
Noen av instrumentene til Det Elektriske Korps. Et menneske også.
ØY: Vi skulle vel egentlig lage Det Elektriske Korps, også begynte vi å lage musikk.
HÅ: Det var det som var begynnelsen?
ØY: Ja det var One Night Only i 2015.
HÅ: Åja det var den tromma? Med Ice Cube? Ice Cube-sample?
ØY: Hadde laget en trommeskulptur, som var en diger skarptromme med høyttalermembran istedenfor trommeskinn, med mye farger og en stropp til å kunne bære den. Og da snakka vi litt om det etterpå. Og da sa du, Einar, at vi burde lage et korps, eller lage flere av dem eller noe. Du sådde kimen der da.
Tenk deg Ice Cubes sonore røst fosse ut av denne tromma, fam!
EI: Ja noe sånn. Så jobba vi vel egentlig bare videre på det. Idéen var å lage et korps hvor alle instrumentene var elektriske, og lette og intuitive å bruke, sånn at hvem som helst potensielt kan joine inn i korpset, bare med en kort forklaring.
HÅ: Men det er ikke trompeter og…?
EI: Det er et trommekorps, men vi har modellert høyttalerne med tanke på hvordan korpsinstrumenter ser ut. Vi har en skarptromme, vi har en basstromme, vi har et tubalignende rør…og alt strapper man på seg. Det er en kontrollboks, som styrer rytmen, også kobler man den til en høyttaler, som kan ha ulik form. Vi har lagd masse forskjellige typer. Lette og tunge alt ettersom hva man har krefter til å bære på. Alt er batteridrevet, og hvert medlem i korpset utgjør en stemme med sitt eget rytmemønster som er synkronisert på tempo med alle de andre i korpset.
Flere instrumentos.
HÅ: Av en person?
EI: Ja.
ØY: Tamburmajoren.
Denna er til tamburmajoren, korpsets ubestridte konge!
HÅ: Det er vilt.
ØY: Tamburmajoren går helt først med en…
HÅ: Fane?!
ØY: Nei, han har en slags stav med en kuppel på, ofte. Som de løfter hvis de skal stoppe eller noe sånn, da. Ikke akkurat en dirigent, men…de driver og vifter med staven sånn «taff taff», og indikerer når de skal starte og stoppe og sånn.
HÅ: Men dere har ikke noter i Det Elektriske Korps?
ØY: Næææi.
EI: Nei, det…
ØY: Alt blir jo liksom generert i sanntid på disse trommemaskinene, da. Det er jo måten trommemønstrene bygges opp på som gjør at det trer sammen i en høyere musikalsk enhet, da. Øhh…euklidsk distribusjon.
HÅ: EUKLIDSK DISTRIBUSJON?!!!
ØY: Yess! Som går ut på å fordele slagene så jevnt som mulig innenfor antall takter, da. Så hadde vi jo de synthmodulene dine da.
EI: Ja, og for å forklare de prinsippene så jamma vi litt, og testa litt, og det var egentlig sånn Samvær Under Tilsün starta, da.
ØY: Og da begynte den husfesten hos Harald å nærme seg også. Skal vi gjøre noe, skal jeg gjøre noe? Hmm. Tenkte på litt forskjellige ting, og så tenkte jeg å spille på et sånt sag-instrument jeg hadde bygd…
HÅ: Ja! Det har jeg sett, det er kjempemorsomt. Det står jo på atelieret ditt, og jeg bruker å spille på det hver gang jeg er der.
Sag-instrument.
ØY: Litt kjedelig å høre på, da. Man får bare sånne lange sånne «whuuuuuung» «whoom»…
HÅ: Hahaha, jeg syns jo…ja kanskje i lengden jeg vet ikke.
EI: Jo hvertfall i korpset så er det sånn at hver person får på seg et grensesnitt som er…
HÅ: «Får på seg et grensesnitt»?
EI: Ja eller det er et system for å spille på, da.
ØY: Trommemaskiner…
EI: Trommemaskiner, egentlig.
ØY: Det er jo noe mer enn det også, men det er jo…
EI: Det er også på en måte uniform, også. For det ser ut som det ser ut, med sånne sterke farger og. Det blir en veldig tydelig gjeng, da. Når det er mange som har dem på seg. Også er det på en måte et anti-fascistisk korps også. Vi skule prøve å lage et motsvar til en sånn militaristisk marsj. At det blir mer polyrytmikk, og at man jobber med…alle har en frihet innenfor et gitt…forsåvidt et regime, men det er ganske åpent.
ØY: Intensjonen er jo at man skal kunne valse rundt og høre på lyden i forskjellige miljøer da. Et hull i bakken eller man går inn i en tunnel…
HÅ: Men fins det videoer? Det finnes opptak av Det Elektriske Korps?
EI: Ja. Ja, så man kan både jobbe med formasjon, være tett sammen eller langt ifra hverandre, det er skalerbart, jo flere som er med, jo mer kompleks blir rytmikken, og det er tilgivelig opplegg, fordi etterhvert vil alt fungere, for det er så mange rytmer som vralter og går, da.
Einar underviser aspirerende aspirant på Oppsal gatefest.
HÅ: Men hvorfor var det du ble så sint i Lillestrøm?
EI: Vi skulle ta med korpset til Lillestrøm, i regi av Akershus kunstsenter, vi skulle være på utsida av kunstsenteret, en solfylt dag. De har et sånt lite torg foran huset, som er på den ene sida av torget, og en italiensk restaurant med uteservering er på andre sida…hehehehe
HÅ: Hahaha…det aner meg…
EI: Du aner kanskje hvor dette bærer hen, da. Men de på kunstsenteret de hadde snakka med restauranten, og de var forberedt på at det kom til å bli litt lyd, og…så vi rigga igang utpå torget der, og begynte så smått å sette igang og spille litt og sånn. Og da kom det en gammel kar fra den uteserveringa og begynte å kjefte og smelle på oss.
ØY: Først hadde vel broren til han karen kommet ut. Han virka bare som en sånn halvdrita fyr, egentlig. «DET HER ER DØH JO INGEN SOM VIL HØRE PÅ!!». Dette er det ingen som liker eller, bare helt sånn, men han bare snudde i en sånn liten piruett og forsvant. Og vi bare «hva skjer?», men okei…så vi fortsatte å spille.
EI: Og så kom han andre karen som var broren eller noe sånt, og «JEG GIR FAEN I HVA DERE DRIVER MED!», og «HOLD OPP MED DETTE HER!», og «VIS LITT RESPEKT!», og «VI KOMMER RETT FRA EN BEGRAVELSE!» og, de hadde liksom lagt gravølet sitt til uteserveringa til en italiensk restaurant rett ved en motorvei og flytoget og Det Elektriske Korps, og forventa at det skulle være lockdown i hele Lillestrøm sentrum. Noe som er totalt urimelig. Blir bare sjokkert over godt voksne folk som ikke kan oppføre seg. Da var det like før jeg holdt på å fly på ham til slutt, fordi han var så urimelig og så frekk. Men så ble det veldig usaklig etter hvert, for han trodde jeg var svensk, og begynte å prøve å mobbe meg litt for deeet, og, ja det ble i det hele tatt veldig rart. Men det satt veldig demper på stemninga, da. Så han dro tilbake til sin restaurant og spiste sin pizza i sorg.
HÅ: Hahahahahaha.
EI: Mens jeg stod ute på plassen og skulte på han da.
HÅ: Okei. Huff.
EI: Men folk er veldig sensitive for lyd, da, tydeligvis! Det skal ikke mye til…selv om vi stod der og smilte og var hyggelige og….
ØY: Ga medaljer til kidsa og…
Det Elektriske Korps har egne medaljer!
HÅ: Selv om det skal være en inkluderende musikk så virker det som folk kan bli provosert av det?
EI: Det er jo påtrengende.
ØY: Det er kanskje repetisjonen…
HÅ: Det er litt dumt at jeg ikke har hørt det…
EI: Da hadde vi base på ett sted, men ideelt sett så skal jo korpset bevege seg i byrommet, så da, om du ikke liker det så forsvinner det jo rundt hjørnet. Det blir ikke sånne lange strekk.
Einar møter aspiranter i Lillestrøm.
ØY: Det var jo veldig kult da!
EI: Ja. Det var ikke støyete, det var en bass som gikk litt, kanskje. All uregelmessig lyd i gata, daaa….klikker det for folk.
HÅ: Hvis dere hadde dratt på turné med Samvær Under Tilsün og spilt i Surnadalen? Dere hadde fått bank?
ØY, EI og HÅ: HAHAHAHAA!!!!
HÅ: Eller Voss?
EI: Ja er det så ille? Ja det er kanskje det.
HÅ: Jeg vet ikke.
EI: Det er kanskje mer at folk hadde prøvd å danse swing til det. Det hadde jo…okei, det….
HÅ: Hva har skjedd?
EI: Nei, men det er vel et fenomen, at det blir dansa swing til hvilket som helst band som spiller på scenen.
HÅ: Er det sant?
EI: Marie så hvertfall at det var sånn på Ås, når hun var der.
EI: Hva var det igjen? Cloroform eller noe, og folk hadde likevel dansa swing….
HÅ: Det er jo litt fint igjen nesten. Å danse swing til Cloroform. Men er det bymusikk dere lager?
EI: Jeg tenker det er sånn primal musikk. Rytmer, det er jo bare grunnting, trenger ikke noen mestergrad for å…
ØY: Det er ikke noen store hemmeligheter…
EI: Veldig sånn åpen og transparent greie…
HÅ: Kanskje jeg bare har problemer med å forstå hva musikk skal gjøre…
EI: Det er jo ikke noe mer med det enn…det det er. Hvertfall med Samvær Under Tilsün er det jo…
ØY: Det er det som kommer ut av høyttalerne. Innenfor det eksperimentelle så er jo Samvær Under Tilsün ganske streit. Det er ikke sånn at du får noe mer utav det hvis du kan mye om den eksperimentelle musikkens historie…
EI: Men innenfor eksperimentell musikk har det vel vært litt uglesett med fire flate, har det ikke det? Når jeg går på impro-konserter her i Oslo så er det veldig mye gnikking og rasling og lite strukturerte strekk.
HÅ: Det er vel en sånn gammel kritikk av impro-miljøet som går på at impro er en stivna sjanger…det er jo litt morsomt. Hvertfall med jazz-impro så er det mye som høres likt ut. Jeg improviserer og improviserer, men kommer fram til et uttrykk som heter impro, og er litt hogd i stein.
EI: (om Samvær Under Tilsün) Men det er veldig lite problematisering, egentlig. Vi bare jammer på, og føler det sånn intuitivt om det funker eller om det ikke funker.
HÅ: Det er ikke noen sånn undertekst eller noe? Sånn som hadde de kassettbåndene som gikk i stykker? Han der LA-fyren…
EI: Basinski…
HÅ: William Basinski, ja…
ØY: Nei vi har ikke et sånt artist statement liggende rundt…
HÅ: Nei men det er vel kanskje også det verste jeg vet.
EI: Jøss! Var godt vi ikke hadde det, da.
HÅ: Jaaa….
EI: Hahahahahaha…
ØY: Vi har ikke noen artist statements, men vi har en artist-diett!
HÅ: Hva?
ØY: En diett!
HÅ: En fast Samvær Under Tilsün-diett?
ØY: Ja…lefser…og limesaft med kullsyret vann. Druer har vært en….forekomst.
Fortell meg om din diett og jeg skal fortelle deg hvem du er!
HÅ: Men navnet, det er litt morsomt. Det første jeg tenkte på var barnevernet. Men det andre jeg tenkte på var at det var fordi dere var sammen, og så blir dere sett på av noen?
ØY: Ja, det er litt begge deler, da. Det er jo fra barnevernet, mora mi har jobba med lignende ting, så samvær under tilsyn har jeg hørt om. Det kommer jo av det, men også det å være ute på konsert eller noe, da er man liksom sammen men alle ser…på hverandre. Står man der og gnir seg i skjegget? Man har liksom en måte å være på da.
HÅ: Jeg tenkte at dere var sammen. Det var Samværet. Og Tilsünet kom fra publikum.
ØY: Det kan jo også godt være.
EI: Tenkte du mye på det når du var oppe på Økern? At det var en veldig dekonstruert, uklar konsert-setting? Lyden spilte, men bandet var liksom rundtom og drakk te fra samovaren, og snakka med…niesa si?
HÅ: Kanskje jeg bare tenker veldig fast rundt en konsert-setting. Du skal stå der, og så skal du spille låter, og så skal man ha en klar slutt. At det er mere definert.
EI: Men jeg føler at når man blir en del av publikum så blir det en veldig frigjørende joviali…jovialitet, da. Man går ned og snakker litt med dem, mens rytmen gikk, og så gikk man bort og skrudde litt, og kom tilbake, og…man blir hvertfall ikke helt sånn avskjært da. Noen ganger så blir man jo det fordi det er sånn teknisk, man må konsentrere seg litt for å få det til å gå greit. Det å ha friheten til å faktisk kunne gå litt rundt er jo ganske…for det er jo veldig strengt hvis man skulle sagt sånn «ja nå spiller de ikke lengre», fordi at nå står de ikke der, pliktskyldig bak sine maskiner og ser ned. Null kontakt med publikum, liksom. Det skal de gjøre. Sånn er det.
HÅ: Du liker at det er mere jovvialt?
EI: Liker jo generelt snille folk bedre enn ufyselige typer.
HÅ: Forståelig det, si! Skal vi spille ferdig?
ØY: Ja!
PIIINGGGG!!!!!
PONGG!!!!
POP!!!
(ØY kaster jakka, HÅ kaster jakka)
ØY: Copycat!
HÅ: Hahahaha.
Ungdommen: (setter på trap-musikk)
(Ping pongen: ebber ut i preik)
HÅ: Jeg vet jo litt om hvilken type musikk Øyvind liker…(til ØY) du sa jo en gang til meg at du har ganske harry musikksmak. Jeg spilte noe hip hop for deg, og sa at «kanskje det blir litt for svett», liksom. Også sa du noe som «jeg liker kjempeharry musikk, jeg», eller noe da. Men jeg vet ikke så mye om hva Einar liker, eller hva du har blitt inspirert av eller hører på…
EI: Jeg liker hip hop i tempoet…
HÅ: Hip hop-tempoet?
EI: Ja det er sånn «start-stop». Det er det jo ganske mye av i Samvær Under Tilsün. Ikke sånn som i techno, som jeg ikke vet så veldig mye om, men det jeg har hørt er ganske minimalt, da. Det skjer ganske lite, og det er få brå…få brå stopp da. Men det har vi ganske mye av. Det hakker en del…vi kan skru veldig mye av, og bringe ting inn og ut og sånne typer ting. Jeg liker veldig godt en sånn der stop & go….som i hip hop når de kjører ut instrumentalen og fortsetter å rappe, også kommer beaten inn igjen. Sånne typer enkle virkemidler.
HÅ: Det er jo det gøyeste jeg vet.
EI: Når det gjelder rytmer så er det veldig mye det der, å ta bort ting og så punche det inn igjen.
HÅ: Drops, på en måte?
EI: Ja, jaa, det blir jo litt…litt drop over det. Ja. Det er jo litt sånne enkle triks, men siden formen er såpass upolert, så funker det på en interessant måte da. Jeg hører jo veldig lite av det i sånne andre…nei jeg vet ikke, det er egentlig ikke noe innenfor impro i Oslo som høres ut som det ligner så veldig på akkurat det vi gjør, kanskje?
HÅ: (Det sjmeller kjapt fra journalisten) Det er kult!
EI, ØY og HÅ: Hahahahahahah…
HÅ: Det er dritkult…nå må vi spille ping pong! Eller jeg må bare si én ting til før vi begynner å spille igjen…husker du stillinga? 7-5? Nei? Men ihvertfall…Einar, du har jo en ganske egenartet og klart definert estetisk sans. Hvor har du fått det fra?
EI: Jeg fikk veldig tidlig avsmak for rock, fordi jeg hadde to eldre brødre som spilte bass og gitar, i kjellerstua. Det fikk meg til å mislike veldig sterkt fuzz og distortion. Sånne rockegita…rockerier, da.
HÅ: Fordi du syns det var harry?
EI: Nei, det bare bråkte veldig mye. Skulle spille Ski or Die (gammelt dataspill) eller noe sånt, også skulle de spille gitar samtidig. Men det jeg liker veldig godt med elektronisk musikk er at ting ofte er klart definert, at hver lyd ofte har en egen….man kan liksom besjele hver lyd, visualisere liksom den hadde en tredimensjonal form, da.
HÅ: Det var det du snakket om istad? At det er en historie for hver lyd? Kattevrælet eller…
EI: Da er det mer sånn selvbiografisk. Ting som har skjedd i livet eller…men med en gang det er elektroniske lyder så kan man se det for seg som en tredimensjonal ting, da….
HÅ: Men det klarer du ikke med rock eller…?
EI: Nei, jeg tror at hvis man lager rockemusikk, eller bandmusikk, så får bare hvert instrument sin plass i frekvensspekteret, og så tenker man ikke på «kul gitarlyd», men i elektronisk musikk så kan man enklere plukke ut de ulike elementene….
HÅ: Ja det er jo sånn at når man hører et tradisjonelt band spille så sitter hvertfall jeg og hører på en annen måte enn jeg ville gjort om noen spilte en technokonsert, på en måte. At du har et mere åpent forhold til de lydene som er der, fordi det er lyder folk ikke umiddelbart kan relatere til et instrument.
EI: Det er det jeg tror jeg syns er så kjedelig med sånn gnikke-jazz, det er at det kommer ikke til å komme noe lyd ut av den gitaren som jeg ikke kunne forestilt meg. Det overrasker meg aldri. Hvis du har vært på to sånne konserter så…ja da har du hørt alt, nesten. Da skal du være veldig god for at det skal bli noe interessant. Det skjer veldig sjeldent mirakler, liksom.
HÅ: Det syns jeg er litt trist da. For jeg vil jo gjerne kunne gå på en konsert med en gitarist som ikke har effektpedaler, og som likevel klarer å gjøre det interessant, da. På en annen måte enn å lage en lyd som du aldri har hørt før.
EI: Men jeg syns de der som driver og stryker og gnikker, det virker som det er det de prøver på, de prøver å utforske lydene instrumentet kan lage.
HÅ: Du får en følelse av at det er falskt på en måte?
EI: Nei, ikke falskt. De streber vel…jeg ville aldri bytta plass…jeg syns kanskje mer synd på dem at «nå har du satt deg inn i en knipe»…
HÅ:…satt deg i en vanskelig situasjon…
EI: Nå har du en umulig oppgave å løse.
HÅ: Det er kanskje jeg som ofte tenker at det er falskt da. Men noen spiller jo…
EI: Ja, noen….ja hva het han som spilte på kunsthallen? Var det Bill Orcutt?
ØY: Bill Orcutt ja!
HÅ: Bill Orcutt ja! Han har jeg hørt mye på. Han spilte jo i det der…Harry Pussy…hehehe
EI: Ja…litt sånne blues-aktige figurer, men ikke helt sånn streit blues. Ja det var kult. Han gjorde liksom sin ting.
HÅ: Ja jeg syns det er kult. Men hvis jeg skal være helt ærlig så orker jeg ikke høre alle platene. Når den første plata kom så syns jeg det var kjempekult, for jeg syns det var originalt og, det var så utrolig fett på den første låta, når det ringer en telefon…en gammeldags telefon, midt i låta, sånn B-R-R-R-R-R-RIIING!!!, og det syns jeg var grisefett…ja. Og det var sånn kombinasjonen av måten han spiller inn på, hvilken gitar han spiller på, som får det til å høres….
EI: Ja jeg har bare hørt den konserten, og han…gjør sin ting..
HÅ: Gjør sin ting, ja. Som Kidd! (dansk rapper)
ØY: Kanskje det den improviserte musikken kanskje savner litt for tida, litt rytme og melodi!
EI: JAA! Ikke sant?
ØY: Ja den har liksom blitt så dekonstruert da…
HÅ: At den savner litt rytme og liv?
ØY: Nei, rytme og melodi! Kanskje de kan være så radikale at de begynner å spille rytmer og melodier.
HÅ: Men blir ikke det helt merkelig igjen da? Jeg mener…men…jaja…men skal vi spille ferdig eller? Eller skal vi gå et sted, eller?
ØY: La oss gå et sted. Jeg orker ikke bli smasha av deg, jeg. Takk for kampen, farsan!
HÅ: Væsj e goo! Det var en glede å…KNUUUSE Samvær Under Tilsün i bordtennis.
ØY: Neste gang så…sjmellere!
HÅ: (rett inn i diktafonen) Knuste Samvær Under Tilsün, jeg. I bordtennis.
ØY: Der var den, ja!
Ungdommen: GJREI GJREI GSJI GSJEI!!! GJREI GJREI GSJISJI GJREY!!
HÅ: Men jeg tror det er sånn nå at hvis man bare leter lenge nok så finner man all musikken man kan tenke seg. Hvis man leter godt så finner man det orkesteret i LA som spiller improjazz med streite rytmer og melodier. Kygo…det er slemt å si Kygo da…men de har sånne enkle fine P3-melodier da….oppå jazzen. Jeg er sikker på at…det fins, liksom…hehehehehe…HAHAHAHA. (Stønn)…sigg?
ØY: Nei. Jeg blir så grov i målet.
HÅ: Skal vi gå et sted og se på de bildene?
ØY: Jeg har litt lyst på en pils også, jeg nå, merker jeg.
HÅ: Men har dere hørt han der Eric Copeland?
ØY: Nei.
HÅ: Okei. Det skal jeg presse på dere på ett eller annet tidspunkt.
EI: (finner kastanjenøtter) Sjekk her! Nå våkner liksom…materialisten.
ØY: Jaja.
EI: Se her for noen flotte materialer som ligger strødd her!
HÅ: Åja det var det dere mente, for jeg skjønte ikke hva dere mente når dere snakket om materialisme.
EI: Sånn drive og samle på masse ting, da. Det er jo så mye flott.
HÅ: Ja dere er noen sånne skrotnisser begge to. Er dere ikke det?
ØY: Mjaa…
EI: Mjaaa…
HÅ: Jeg vet at Øyvind er skrotnisse. Vært på besøk i atelieret hans, og det er veldig skrotnissepreg over det.
ØY: Ja det er jo sjtinn brakke da, men det er jo ting man kan bruke til noe. Men også fine ting, da! En sånn sølvkanne! Det syns jeg er flott.
Øyvinds kjæreste eiendel.
HÅ: Ja. Er du litt som Øystein Sunde? At du tenker at det er kjekt å ha?
ØY: (Ler (muuuligens oppgitt))
HÅ: Uansett?!!
ØY: Neeei…ikke uansett.
HÅ: Hvis du slepper en fis…
ØY: …så tar jeg den i et glass? Nei.
HÅ: Fordi du kan få nytte for den…en vakker dag!
ØY: Neeeei. Jeg er veldig selektiv samtidig. Jeg er ikke glad i alle slags ting generelt.
HÅ: Du liker VISSE ting, ja!
ØY: Jeg vet på en måte veldig godt hva jeg vil ha. Så det er ikke hoarding, det er ikke det! Jeg lover!
(«The lady doth protest too much, methinks», skrev Shakespeare.)
HÅ: Hahahehehehehe…
EI: Han har veldig mange kameravesker.
ØY: Kjøpte jeg på salg på Elfa. Kosta kanskje 20…25 kroner. Det var sånn business-idé. Jeg tenkte «jeg skal selge de på Finn og bli rik!».
HÅ: Ble du?
ØY: Nei, jeg solgte to stykker. Syns det var så slitsomt å holde på med den der Finn-dealinga, folk som ville ha og ikke ha og…masse sånn tull. Så nå har jeg en svær svart sekk med kameravesker på atelieret.
HÅ: Men DETTE lurer jeg på. Hvordan ble dere så arbeidsomme? Dere er jo ekstremt arbeidsomme, jo! Er dere oppvokst i et veldig pietistisk hjem? Eller…?
ØY: Nei, men…
HÅ: Ekstrem arbeidsmoral, vil jeg si…
EI: Det er utrolig gøy å bygge ting, da. Gjøre noe praktisk, ikke bare sitte…
HÅ: Ikke sitte på youtube!!!! Hahahahaha!!!
ØY: Jeg ser sånne epic fail-compilations på atelieret mitt…og det er jo ålreit det og, man må ha litt begge deler, men…
HÅ: Jeg tror jeg har sett alle nå, så jeg må finne noe annet.
EI: Det er en sånn eufori over at det faktisk har gått an å lage de tinga, ihvertfall for min del. (til ØY) Du kan jo…du er på en måte arkitekten i konstruksjonen, da.
ØY: Det baller jo på seg. Det er veldig kult, det.
HÅ: (til EI) Du sa ikke hva du hørte på når du var liten, du! Du sa bare at du ikke likte rock. Haha.
EI: Nei…
HÅ: Hørte du på Aphex Twin…?
EI: Når jeg var liten? Hva tenker du på da? Du mener i de former…i de formerende årene?
ØY: Formative!
EI: De formative årene.
HÅ: De formative årene.
EI: Jeg hørte mye på italo disco og sånne ting. Og sånn åttitalls, banal klubbmusikk. Som har mye humor…
HÅ: Snap! Hørte du på det?
EI: Det hørte jeg vel på før. Sånn Megada…Yabba Dabba Dance, liksom? Sånn type ting? Nei? Snap?
HÅ: Snap!
EI: I got the power?
HÅ: (synger) I got the power! DUTT DUTT DUTT!! DUDUDUU-RUTT DUTT!
EI: Hvis man hadde en radio så hørte man på en måte på den.
HÅ: Ja…
EI: Den er fra nitti-tallet en gang, er den ikke?
HÅ: Tipper nittito, jeg. (FEIL! Den er fra 1990.) Men hva var den første cd-en du kjøpte?
EI: Øh…ææææhhhehehe…hva var det?
HÅ: Jeg vet hva den første jeg kjøpte var. Men jeg tror kanskje jeg har tuklet med minnet.
EI: Lurer på om det var noe Roxette. Om jeg fikk den i gave eller noe sånt.
ØY: Sjukt bra da.
HÅ: Husker du hvilken låt, eller?
EI: Nei, det gjør jeg ikke.
HÅ: Var det Dressed for Success?
EI: Nei det var jo bilde av de to. Hun ene hadde kort hår, og han andre hadde langt.
HÅ: Marie Fredriksson.
ØY: Og Per Gessle.
HÅ: Synd med Marie Fredriksson, da. Nå er hun sjuk.
ØY: Ånei?
HÅ: Per Gessle må dra på turné alene.
EI: Seriøst?
HÅ: Jepp!
ØY: Hvordan funker det da?
HÅ: Han har fått kritikk. For han spiller Roxette-låter uten Marie Fredriksson.
ØY: Åja. Mens hun ligger og er syk.
HÅ: Ja. Det er trist. Men det ER jo trist. Men det var en Roxette-singl…
EI: Hvor skal vi gå, skal vi…
ØY: Mir, eller?
HÅ: På Taxi Takeaway så er det veldig bråkete, men Mats spiller plater der idag…
EI: Ja. Da tror jeg det er ganske vanskelig å få vist noe…
ØY: Jeg stemmer for sofaen i kjellern på Mir, jeg.
EI: Ja.
HÅ: Okei. (angående diktafonen) Jeg håper det har kommet noen ord…med…
ØY og EI: Hahahahahahahahahah
HÅ: At det ikke bare er masse lav pinging. Og noen som sier «hnjnj»…det kan jo være. Får skrive et sammendrag, da. Av det jeg husker. Dere blir ikke sur av det? Hvis jeg bare skriver sånn «jeg tror at Øyvind sa…».
EI: Haha. Også har jeg hørt mye på sånn minimal synth, åttitalls, undergrunns…elektronisk musikk. Sånn veldig minimalt, lo-fi…
HÅ: House-ting?
EI: Ikke house. Mer sånn europeisk undergrunnsband. En monofon synth og en trommemaskin. Og en vokalist, liksom. Sånn veldig minimalt, da. Da er det også veldig definert. Du hører alle lydene separert fra hverandre. Også er jeg veldig stor fan av Yellow Magic Orchestra.
HÅ: Ja var du og så den konserten på taket av…hvor var det?
EI: Nei. Men det var jo heller ikke Yellow Magic Orchestra. Det var bare…
HÅ: Ja han Ru…Rukji? (Ryuichi Sakamoto)
EI: Det var sikkert en fin ambient-konsert. Men han vil jo ikke være det som han var i 1982. Det er blitt noe annet.
HÅ: Hva var den første cd-en du kjøpte, Øyvind?
ØY: I butikk?
HÅ: For egne penger.
ØY: Jeg tror det var More Music 1, kanskje. Kjøpt av min søster. Hundre sjpenn.
EI: Det var sånn innsidehandel!
ØY: Ja det VAR det! Men første cd-en jeg kjøpte i en butikk…det var Seigmen…Metropolis.
De leker med fascisme som image, men EGENTLIG så er de greie. Jævlig greie, faktisk!
HÅ: Ja! Se der…
ØY: Jeg hadde sett dem på Sjpellemann! Husker det skapte en viss oppstuss i heimen. Husker noen spurte sånn…»er de nazi»…hehehe…»er de fascister?!»….HAHAHAHAHAHAHA…
(inne på Mir er det bråkete)
HÅ: Her blir det helt krise. Skal vi prøve å kjøpe en øl?
ØY: Ja la oss gjøre det.
HÅ: (til EI) Du liker ikke øl!
EI: Nei, jeg drikker ikke øl.
HÅ: Er det fordi øl blir lagd av et dyr som du er veldig glad i?
EI: Blir øl laget av dyr?
HÅ: Jeg vet ikke. Jeg bare…jeg tror ikke det blir det. Det er bare journalismen som sklir ut.
EI: Jeg er en avholdsperson…fra alkohol.
HÅ: Er det et irriterende spørsmål å få?
EI: Jeg har ikke noe mer å…si om det.
HÅ: Kanskje hvis du hadde begynt å drikke så hadde du blitt mindre arbeidssom. Tror du det?
EI: Jaaaah…
HÅ: Ja….
EI: Jeg har jo en Stiv Heks-sang som handler om Øyvinds nevron-omprogrammering…
HÅ: Når han drikker?
EI: Ja.
HÅ: For han blir annerledes?
EI: Nei, det er mer etterpå. At han bruker litt tid på å komme seg igjen, kanskje.
HÅ: Jeg har ikke vært så mye med ham når han er fyllesjuk. Men jeg vet at han får migrene innimellom. Som virker veldig slitsomt. Noen ganger tenker jeg at han jobber på seg hodepine.
EI: Ja? Veldig glad at jeg ikke har det.
ØY: Jasså, intervjuet fortsetter? Det er ingen i baren da.
EI: Skal vi gå ned og…
ØY: Ja, det kan vi gjøre.
(mye lyd)
(for mye lyd)
(kjelleren på Mir, mindre lyd)
EI: Da er vel sikkert baren stengt og, da.
HÅ: Tror du det?
EI: Ja de er veldig strenge på det å holde lydnivået nede.
HÅ: Naboene, ja…kan jo gå og spørre, da…(HÅ forsvinner opp mot baren)
EI: Åssen går dette intervjuet, egentlig? Drar det ut, eller? Er det greit?
ØY: Ja, jeg tenker det går…
EI: Ja? Tror du han syns det er vrient å komme med noen gode spørsmål? Han har jo sett to konserter, da.
ØY: Mm-m….hehehehahahaha, er det din opptaker som ligger…ja…hahahahahahaha…
EI: Håkon er en kul fyr!
Indeed!
ØY: Hahahahan er jæhahavla brahahaha…
EI: Han er tydeligvis veldig var på støting, da. At han skal komme med noe som virker frekt og sånn. Det tenker jeg er bare…
ØY: Må jo bare kjøre på! Trodde han skulle hisse oss opp til det ugjenkjennelige, jeg. Han kan jo være ganske frekk når han først setter igang.
EI: Ja? Men på en veldig avvæpnende måte, da.
ØY: Charmant…men han lar vente på seg.
EI: Går der an å sette det igang selv om vi ikke har noe lyd-input? Da vil det bare stå stille, vil det ikke det?
ØY: Kanskje vi kan bruke pc-mikrofonen?
EI: Mja.
ØY: Ja, det skulle gå. Vi kan prøve det. Bare gjøre det.
(Videoshowet er igang på pc-en)
EI: Den er ganske kul den der.
ØY: Ja den er jævlig bøs, da.
EI: Lurer på om den er Espen sin, eller…
(Det rasler i trappa når Håkon kommer med øl)
HÅ: (til EI) Jeg tenkte ikke på at du kanskje ville ha noe også.
EI: Ja. Jeg vil ha en ingefærøl. Men jeg kan bare gå og fikse det. (Går og fikser det.)
HÅ: Tenkte ikke….
ØY: Takk!
HÅ: Øøhhhh…dårlig.
ØY: Dårlig?
HÅ: Ja…Einar. Plagde han…spurte om avholds…stilen. Ja.
ØY: Åja.
HÅ: Så foreslo jeg at han kanskje hadde vært mindre arbeidsom hvis han hadde vært avholdsmann…hvis han hadde vært påholdsmann.
ØY: Men se på meg! Jeg drekker jo som en sjvamp!
HÅ: Ja. Arbeidsom likevel! Fantastisk arbeidsmoral.
HÅ: Skal vi se på bildene?
ØY: Jeg vet ikke om vi har riktig fil oppe nå.
HÅ: (til EI) Åja du kan sitte der ja. Sorry for…ja, det var dårlig det.
Ler du ikke nå så er det noe GALT, altså!
HÅ: Er det Einar med et tryne på?
EI: Det er mitt eget tryne, da.
HÅ: Neih! Er det det? Har du sve…switcha det rundt?
EI: Ja.
(Ingefærølet til Einar bruser når han heller i glasset)
HÅ: Det der er ganske vittig. Det var fint.
EI: Det er jo veldig fin lyd.
HÅ: (holder diktafonen oppi glasset)
EI: Stenger de snart, eller sa de noe om det?
HÅ: Spurte ikke. Det her er jo veldig morsomt. Er dette en video jeg kan ta med i intervjuet?
ØY: Ja.
HÅ: Det er jo kjempeartig. Men er det ditt eget ansikt?
EI: Ja. Det er mitt eget ansikt satt oppå mitt eget ansikt.
HÅ: Det her er jo det artigste jeg har sett. Jeg blir helt svett av artighet. Er dere datanørder, begge to? Eller er dere halv-nørdete? Jeg syns alle sånne ting virker vanskelige. Min første respons i møte med en datamaskin er frykt.
ØY: M-mm. Vet ikke jeg.
HÅ: Hvilket program bruker dere? Videoredigeringsprogram?
ØY: Det her er VVVV.
HÅ: Okei.
ØY: Det er noe open source video-greier, som ikke koster ei krone. Så…DER!!!
EI: Ja.
HÅ: Okei. Hva er det her?
Patchen. Spør meg ikke!
ØY: Det her er liksom…
EI: Patchen!
ØY: Dette er patchen.
HÅ: Det er der jeg slutter å forstå, det.
EI: Det er hvordan ting og tang er kobla ihop!
HÅ: Det er de forskjellige videoene og hvordan de er kobla ihop?
EI: Showet er vel basert på sånn FFT-analyse…
ØY: Jajaaa…
EI: Fast Fourier Transform! Jeg vet ikke hva det betyr, men det betyr hvertfall at…på et overfladisk vis, da…at man tar et lydsignal, også henter den ut info fra det lydsignalet, og så kan man bruke den infoen til å få ulike ting til å skje. Som for eksempel hver gang det kommer en bass-lyd…eller innenfor et visst spekter da…så kan vi få….ja…
HÅ: Okei. Så det her er et slags sånn…
EI: Sånn at man analyserer…det blir liksom realtime, da. Det vi spiller får…
HÅ: …direkte innvirkning på…
EI: …en konsekvens for….
HÅ: OK! Jeg så han Espen Sommer Eide for mange herrens år siden. Han hadde med seg en sånn boks som…når han spilte på den der MIDI-klarinetten sin, så kunne han få direkte innvirkning på hva som skjedde i videoprojeksjonen, som han holdt på med han kompisen hans, som jeg tror heter Watz. Marius Watz eller noe.
EI: Ja.
HÅ: Også sa han at han skjønte at når han blåste hardt så kunne han få blomstene i projeksjonen til å bli store. Så da blåste han så hardt han kunne…hahahahahaha….det er veldig gøy da. Og da får man en slags loop hvor projeksjonen inspirerer deg til å spille visse ting, fordi «jeg har så lyst å få det bildet opp». Hvis du skjønner?
EI: Ja.
HÅ: Hvis du syns et bilde er veldig gøy, så blir du gladere i den lyden som forårsaker det bildet. DET er jo litt vittig, da.
EI: Ja. Vi har bare hatt det videoshowet én gang. Men da hadde vi litt diskusjon rundt om det faktisk er bra eller dårlig å ha det.
ØY: Ja, ikke sant.
EI: For da får du et sånt fiksert…fikseringspunkt.
HÅ: Som er noe annet enn lyd.
EI: Ja. Så hvis vi skal ha det så må vi jo ha det. Det er ikke vits i å ha bare noen sånne halvveise greier. Må enten gå for det eller ikke gjøre det. Men når vi hadde dette da, det var på Winter Solstice ifjor. Vi spilte klokka fem-seks på morgenen…
HÅ: Ja, jeg husker jeg sendte Øyvind ei melding…fordi jeg syns det var så artig at dere var ferdig klokka sju på morgenen.
EI: Jaaa…vi var liksom nest siste…
HÅ: Hva er det der Winter Solstice?
EI: Det er Hanan Benammar, kunstner. Arrangerer en sånn veldig svær markering av vintersolverv.
Hanan Benammar, en av lederne i Vandaler forening og organisator av Winter Solstice siden 2012.
HÅ: Det er som en slags vinterfest, bare?
EI: Ja, med masse konserter og installasjoner…kunst. Hun har hatt den på ulike steder. Jeg vet ikke hvor mange år hun har hatt det, hun har hatt det i mange år. Og ifjor var det kjempestort…
HÅ: Hva heter det…heter det noe med vandal?
EI: Ja, hun driver Vandaler Forening. Er det flere enn henne eller er det bare henne?
ØY: Nei jeg tror de er en…
EI: En gjeng?
ØY: Ja jeg tror de er en gjeng.
EI: Men det er vel hun som er spydspissen, da.
HÅ: Og der spilte Henrik Langgård også? Prunk Möbel.
Prunk Möbel på Bibsys International Jazz Symposium! Neida. Joda.
EI: Ja, det var mange som spilte og stort program. Greia var at det var sykt mange konserter, og konsertene foregikk gjennom hele natta. Vi spilte…
HÅ: Klokka fem på morgenen eller noe?
EI: Mjaaaa…enda s…om det var seks eller…det var ganske…
HÅ: Høres hjerterått ut å ha en konsert klokka seks på morgenen.
EI: Ja. Da var de ganske møre de folka som var igjen.
HÅ: Hahahahahaha…
EI: Men det var nå en god gjeng som fikk det med seg, og jeg tror de var fornøyde. Det var en veldig gøy konsert. Da hadde vi også noen veldig flotte sånne…
HÅ: JAAAHHHHHH!!!!
EI: …masker…sånne perlemorsmasker.
HÅ: JAAHHH!!!
Gutta til ho perlemor, si!!
EI: Og den der projeksjonen. Så da hadde vi egentlig veldig visuelt opplegg, da. Videoprojeksjonen var på en vegg på motsatt side av rommet fra der vi stod, så jeg tror at det var mange i publikum som ikke fikk det med seg. De så mer på oss enn de så på videoprojeksjonen. Vi var egentlig et spetakkel nok i oss selv, med perlemorsmaskene…så ut som to paver.
HÅ: Hvor hadde dere dem fra? Lagd dem selv?
EI: De har vi lagd selv. Basert på noen sånne…briketter?
ØY: Bordbrikker.
EI: Noen bordbrikker som vi fant på loppemarked.
HÅ: Jeg blir imponert over hvor mye greier dere holder på med. Tror du at dere helst ville ha hatt et omreisende sirkus?
ØY og EI: HAHAHAHAHA!
HÅ: Det feteste sirkuset i verden som bare kunne reise rundt og….ja. Kunne det vært ideelt?
EI: Det hadde vært kult. Hvis Øyvind hadde tatt lappen.
ØY: Jaa!
HÅ: Hvis dere kunne bodd på et miljøvennlig cruise-skip da. Sånn at du slapp å ha det på samvittigheten.
EI: Men med det der du sa om at vi kanskje hadde blitt banka opp om vi hadde spilt i utkanten, men da hadde man jo hatt muligheten til å spille hvor som helst, da. Kunne stoppe opp på ei stripe i en eller annen småby og spilt ved en bensinstasjon da. Der det ikke er forventa.
HÅ: Dere er som et slags motsatt Rolling Stones (JEEZ!!!). Nei, dere er kanskje ikke et motsatt Rolling Stones, men det er noe usentralt rundt det, da. Dere er ikke noe stadionband?
EI: Hadde vært kult å gjøre det også.
HÅ: Stadionkonserter?
ØY: Valhall Arena!
EI: Eller i oppblåsbare tennis-haller.
Fremtidig arena for motsatt Rolling Stones observert fra Kjelsås-trikken
ØY: Jaaah…
EI: Det hadde vært kult.
ØY: Det hadde vært kjempebra. Har du videogreiene der?
(Vi ser på bildene fra Samvær Under Tilsüns konsert)
HÅ: Hvor er dette da?
EI: Et kontorbygg ved Akerselva, høyt oppe i Nydalen. Det var sånn typisk teglsteins…sånn som de ser ut de husene der oppe, sånn gammel fabrikk. Men inni var det innreda akkurat som et nittitals-kontor.
HÅ: Hvem var det som booka dere?
EI: Det var Hanan, eller var det oss selv? Jeg vet ikke…
(Det dundrer av hardware friform techno)
ØY: Hva var det for noe, var det oss?
EI: Ting er så treigt!
(Det dundrer igjen)
HÅ: Det er lenge siden jeg har hørt dere.
(Dundr!)
HÅ: Åh! Det hørtes jo helt topp ut, da.
EI: Er det sånn Instagram er, at de søker bare de nyeste videoene?
ØY: Nææææh….
EI: Så hvis du kjører noe gammelt noe, så blir det helt krise….
ØY: Jeg har da vist de filmene der til folk…aldeles nylig, ass.
HÅ: Jeg tror jeg ikke har gjort nok research. Kanskje jeg må komme meg på Insta. Få sett noe Samvær Under Tilsün.
(PIP og SMELL!)
ØY: Var det den du prøvde på?
(Deilig opptak av Samvær Under Tilsün dundrer ivei)
HÅ: Det er det…toppeste jeg har sett i mitt liv. Det er kjempeartig! Oj! Wow!
EI: Du får ganske bra inntrykk av bassen…
HÅ: Veldig ofte så liker jeg sånne opptak som peaker…det blir så jævlig heftig. Det hørtes veldig annerledes ut enn det dere gjorde…sånn som jeg husker det på biblioteket.
EI: Men der var det veldig mye klang! Der var det litt mer dommedagsstemning kanskje, på biblioteket. Skarpt!
ØY: Ja.
EI: Jeg må innrømme at jeg ikke var helt fornøyd med…det var ikke det beste på biblioteket. Det var kult å gjøre det. Men det…
HÅ: Jeg liker veldig godt når det er etno-ravete. På en god måte. Ikke den dårlige etno-raven. Det der hørtes etno-ravete ut, men på en bra måte. Det spørs vel hva man legger i etno-ravete, da. Men det hørtes da veldig bra ut, det der!
EI: Er ikke det mere arabiske skalaer og…jeg tenker på sånn indisk perkusjon som er sånn WÅÅOOM!
HÅ: Jeg er veldig glad i perk ja. Men hvis du har hørt det der Ninos du Brasil?
EI: Nei…
HÅ: Nei. Det er mest på følelsen for min del. Hvis det høres ut som du kjører gjennom en regnskog, i en bil, også har du noen indianere, kanskje noen hodejegere etter deg. Det er den ultimate følelsen for meg. Når jeg skal høre på musikk.
EI: Hahahaha.
HÅ: Yndlingsbildet. Det der: Jungel. Fart. Og noen mannevonde indianere.
EI og ØY bryter ut i latter.
HÅ: Men det er SANT!! Men høres det helt sinnssykt ut? Jeg får alltid det bildet…
ØY: Jeg syns det høres veldig….
EI: Biljakt-musikk på en måte? Sånn chase?
HÅ: Må være en viss punch, da. For eksempel Secret Chiefs. På de feteste låtene fra Book M får jeg den. Kjører gjennom jungelen. Jeep. Farlige hodejeger-indianere.
EI: Har du sett den «Sorcerer»?
HÅ: Nei.
EI: Den må du se. Det er noen som må kjøre en sånn jeep gjennom en jungel. Det er han Klaus Schulze som har lagd musikken, om jeg ikke tar helt feil.
HÅ: Schulze? Han som lagde den E2-E4?
EI: Nei, det er han…
HÅ: Det er en annen mann, det…
EI: Det er han…
HÅ: Schulze, han spilte i….et band?
EI: Ja, han spilte i Tange…
HÅ: Tangerine Dream….
(ØY prøver å sende video per mail til Unge HÅ)
ØY: Dette funka ikke i det hele tatt, da.
HÅ: Gjør ingenting, det. Så lenge du får sendt den så går det bra. Men det er litt synd at det ikke er med en intervjuer som er mere teknisk begavet. Det dumme er at jeg ikke forstår halvparten av det dere driver med. Men jeg klarer å høre på musikk. Og jeg klarer å se på bilder.
EI: Vi kan se på noen av bildene, da!
(Stillbildeshow!!!)
HÅ: Er dette bilder dere viser på konserten, da eller?
ØY: Ja. Sett på sånn lysbildeshow?
HÅ: Dette er noe som du har funnet på internett?
EI: Mm-m.
HÅ: Når du har søkt på?
EI: På litt forskjellige ting.
HÅ: Det er jo kjempe kjempe-gøy. (Høy, fjolle-latter) Ja, det er virkelig helt toppe ting, altså!
ØY: Det er sykt fint utvalg, altså!
HÅ: Det er jo umulig å beskrive. Det er ikke vits i å prøve engang. Nei, det er ikke vits, ass.
EI: Her er det liksom noe med noe….
HÅ: Åhhh….
EI: Noen isolerte…definerte objekter, da. Eller materialer, eller noe sånt da. Men også litt sånn…som det bildet der da……HAHA det!!! det bildet der er….HIHIHIHIHIHI!!!
HÅ: Kjempemorsomt bilde….
EI: Det ser helt uvirkelig ut. Er det 3D-render eller er det…
HÅ: Men så er det såpass ordinært også…det er ikke så utfrika fargemessig.
EI: Men å ha sånne kontorstoler ute!! Haha.
HÅ: Veldig spesifikt utfrika. Utfrika på helt spesifikke ting. Hvis du hadde tatt bort de stolene, så hadde det ikke vært så rart.
EI: Jeg liker også veldig godt…alt som er….alt som er lagd. At noen har lagt inn noe arbeid.
HÅ: Men likte du godt sånn på Norge Rundt…syns du det var spennende med den personen som hadde lagd et slott av ispinner?
EI: Haha har ikke sett.
HÅ: Det var veldig vanlig at det var med en som hadde 7000 lightere eller som hadde lagd et slott av ispinner. Eller sånn…
EI: Sånn ting som er tatt ut av kontekst da, så får det en helt annen poesi. DET er sånn kryssklipping. Det er veldig enkle…men effektive triks, da.
HÅ: Det der er helt sinnssykt flott, da. Jeg liker veldig godt litt dårlige ting. For eksempel DET (peker på bilde) er dårlig, ordinært, og du forstår det ikke. Men det her…..hahahahaha….ja, det der også. Det er sånn, du har prøvd hardt å lage en ting som er veldig abstrakt….umulig å si om det er vellykka eller ikke. For det kan fort være vellykka, liksom.
EI: Jah…
(Bilde av en mann som er snarlik en padde kommer opp på skjermen)
EI og HÅ: Hahahaha
HÅ: Han ser ut som en…padde!
EI, ØY og HÅ: HAHAHAHAHAH!
HÅ: Men klarer du å forklare hva du går for estetisk? Jeg håper på en måte at du sier nei, da. Men…
EI: Nei det er jo intuitivt, da. Men det er jo noe med noe sånn…oj…nei, hva ER det for noe?! Nei, det er vanskelig!
HÅ: Det er ihvertfall noe med humor å gjøre?
EI: Ja. Men et er jo mye historier i de bildene også. Hva er det som skjer? Det begynner bare å kverne…det bildet er ikke sååå….
HÅ: Men det også syns jeg er veeeeldig gøy….det treffer liksom midt i….kan vi stoppe på det?
ØY: Der! Da kan vi bare scrolle inn….
(EI har funnet regissøren til filmen Sorcerer på IMDB, og viser til HÅ. Regissøren heter William Friedkin)
HÅ: Det der ja. William Friedkin, ja. Han er jo kjent for å ha lagd…
ØY: Exorsisten, er det ikke det?
EI: Det ER Tangerine Dream som har musikken, ja (til Sorcerer). Uansett. De skal smugle en sånn truck med nitroglyserin gjenn…
HÅ: Åja den har jeg sett!
EI: Ja? Ja.
HÅ: Ja den har jeg sett, ja. Jeg ser alt av jungel- eller ubåt-film. Ubåt-film også.
(Lysbildeshowet ruller igang igjen)
HÅ: De beste bildene er jo bare de du ser, også skjønner du ikke hva som skjer, og bare får sånn totalt sjokk!
EI: Ja!
EI og ØY: Hahahah….
HÅ: Det HER for eksempel! Det er er jo kjeeempe….det her er jo kjempe kjempefint!
EI: Ja se på det bildet der, hva er det egentlig som skjer her! Hva skjer HEEEER! Og her!
HÅ: Førsteinntrykket er bare at det er et dødsfint bilde, da. Og at alle fargene er veldig fine. Men at det er….nei det er bare HELT sinnssykt, dette….hahaha
EI og ØY: Hahaha…
HÅ: Det er noen personer, da. Jeg vet ikke om det er levende personer eller om det er dukker.
EI: Jeg tror det er dukker, altså.
HÅ: Mennn….det er…åjaAAA!!….det aner meg at det er et museum, da. At det er en slags oppsetning….at det er noen som har blitt drept med….noen pinner…nei, jeg orker ikke….hahahaha…fargene ser helt topp ut da.
EI: Ja.
HÅ: (begynner å humre) hahhahahahHAHA! Det er kjempefint…..det er veldig mye ting som folk har LAGD da. Hva er det her da?
EI: Det er på hau…på hove.
HÅ: Hvor er det?
EI: (Hikster og ler litt) Jeg er veldig svak for sånn klasserom…alle gjør det samme typ formingsoppgaver. Helt gjennomsnittlige folk….som pynter.
HÅ: HAHAHAHA!!!!
EI: Det som ikke har gått helt gjennom…den der kverna, da. Men du ser jo veldig tydelig at…her er det noen som prøver å pynte!
HÅ: Kanskje du ville likt deg hvis du fikk leve evig i 1991?
EI: Høhøhø….
HÅ: Når jeg ser gamle bilder av barndomshjemmet mitt, så ser jeg hvordan det så ut i 91/92 da. Kontra hvordan det ser ut i 2017. I 1992 så hadde du sånne gardiner med masse mønster. Små gardiner med masse mønster. Pyntebånd. Keramikk der. Én farge der og én farge der. Nå er alt enten hvitt eller beisa tre. Det er litt lite action i det.
EI: Er ikke så mye overflod.
ØY: Hah!
EI: Overdådig, eller…maksi….det er mye overflod, men det er ikke…
HÅ: Renhet da. For enhver pris.
EI: Folk…har sikkert mer…(peker på bilde) av det DER!
HÅ: Hahahaha…
EI: Det eeeer…veldig fint. Her og har de liksom…veldig tydelig lagd sitt…sitt gjemmested.
HÅ: Hva heter bildet?
ØY: The Green Hunting Lodge….dobbeltseng med bukkehorn.
EI: Med noen sånn azteker-aktige sengegavler, og et sånt fiske-tema på putevarene…og litt sånn der…
ØY: Litt sånn hyttete!
HÅ: Spygrønn vegg. Og spylyseblågrå tak.
EI: Symmetri.
HÅ: Men det er ikke symmetri heller, for tilogmed lampeskjermene på lampene på nattbordet er forskjellige.
ØY: Ja, sånne meritter, da. Sånn «kona skjøt den hjorten og gubben har felt det treet»…
HÅ: Jeez!
EI: Også er det en liten lapp….
ØY: Det virker sånn idé-basert, at de har liksom hatt en idé. Til et hus som har denne stemningen. Et horn på veggen. Man har et klart bilde av hvordan noe skal være, men så kan det aldri leve opp til fantasien.
HÅ: Men musikken deres. Det er ikke kitschy heller, hvis dere skjønner?
EI: Tror ikke vi er redd for det heller. (peker på bildet) Men dette er en sånn veldig…veldig definert virkelighet, da. Her er en ting. Her er en ting. Nesten tegneserieaktig.
HÅ: Jeg skjønner. (Men skjønner jeg egentlig?)
EI: Og det er besjelelig.
HÅ: Hvordan kunne man gjort det kjedeligere da? Hvis lampeskjermene var helt like. Det er ikke så vanskelig å tenke seg, kanskje.
HÅ: Men hva er det som er kult med det her da?
EI: Ja hva er det de holder på med?
EI, ØY og HÅ: Hahahah (hikstete latter)
EI: Men det er også mange som gjør noe av det samme. Det skaper jo ofte en kraft, da.
HÅ: Her står de på for å gjøre en ting…som er…det er ikke meningsløst?
EI: (knirkestemmen) Neeei…det…
ØY: Mer sånn at de vil vise…
EI: Også er det mange bra linjer…
HÅ: Mange bra vinkler…
EI: Jeg vet ikke….dette er et sho…shou…show! da, av et slag. Noen som prøver å gjøre noe som skal være fint, da.
HÅ: Åjaaa….jeg så ikke dem…
EI: Ja. Her er det veldig mange…søte barn da. Streng lærer!
HÅ: Masse sterke farger.
EI: Og litt sånn sprengt dårlig kamera, så det blir litt mystisk…du får et sånt filter av…det er ikke HD da! Du får en lo-fi sky av ett eller annet imellom.
EI: Her har det skjedd noe!
(Alle ler)
EI: Heeeelt sykt!!
HÅ: Hva heter det bildet der?
EI: Culbertsons staircase….
HÅ: Culbertsons staircase ceiling. Det er det villeste jeg har sett.
EI: Er det en kake, eller er det en…
HÅ: Det ser ut som en bane i Mariokart. Tenkte jeg skulle kjøpe en øl til jeg.
ØY: Jeg kan kjøpe en til deg. Noe mer du er hypp på, Einar?
EI: (med munnen full av isbiter) Dette er også en veldig sånn definert verden.
HÅ: Det er veldig mye utrolig fine bilder. Blir helt imponert over hvor fine de er.
EI: Jeg har jobba veldig hardt. Eller ikke så hardt, men jeg har brukt mye tid. Sett helt sånn SINNSSSYKT mange bilder, da. Og fått tak i disse.
HÅ: Er det masse bilder fra arabiske land?
EI: Ja det er bare hvis man kommer inn i en sånn strøm, da. Hvis man bruker «related» og sånn så kommer man…
HÅ: Related images….
EI: Man kan søke på bilder som SER like ut, også. Og da får man ofte veldig mye interessant, som …for det er jo en dum….det er jo bare en datamaskin, så den ser på farger og mønstre….
HÅ: Det var en sånn dame som brukte et bildesorteringsverktøy for å prøve å finne bilder av hunden sin, og hunden hennes var en chihuahua, og det programmet fant også fram masse bilder av blåbærmuffins!
EI: Jajaja!
HÅ: Det er vel den samme…å helvete!
HÅ: Hvorfor tok du med det? Hva var det med det?
EI: Vanskelig å si. Det er ikke nødvendigvis disse jeg ville hatt med idag. Vi har bare brukt dette her én gang. Og det må være litt høyere oppløsning enn dette her.
EI: Den er fin, da. Hva betyr det, «barnas jord»?
HÅ: Ja.
EI: Flott…geometri.
HÅ: Hva er det for noe?
EI: Det er noe mat.
HÅ: Nudler eller noe?
EI: Vet ikke….mye av dette er her er kanskje en reise i andres estetikk, da. For eksempel i Midt-Østen så er det jo….dette er ganske sterke greier i sammenligning med en hvitmalt stue.
(EI bryter ut i latter igjen (ØY også!), og vil ikke slutte, men slutter til slutt)
EI: Men alle ser bort! Det er sånn….
HÅ: Det er vanskelig å forklare, men det ser jo helt topp ut.
HÅ: Det der da?! Hahahahaha. Det ER så morsomt.
EI: Det her er vanskelig…hvis man ser lenge på det…hva er det? Er det et foto eller er det bare også en 3D-render?
HÅ: Jeg ser at jeg syns det er fett! Hva er det der da?
EI: Det er viktig at det ikke blir for mange som er for….alle kan ikke være sterke i….
HÅ: Åh det er morsomt. At du må ha noen…litt slappe?
ØY: Hehehehehe….
EI: Det er mye sånne interiør-ting, da.
HÅ: Er det her et sånt mellombilde? Det der?
EI: Det der syns jeg er ganske bra. Det er et sånt hvor du ikke helt kan vite…
HÅ: Ka det går i? Ser ut som en badestamp eller noe?
EI: Ja. Er alle disse med i…eller er vi nå i en annen folder?
ØY: Det er to mapper.
EI: Ja disse er for små, også.
HÅ: Ler folk når de ser dem på konserter?
EI: Nei de får det vel ikke med seg. Dette er sånne stills som har blitt generert utifra youtube-videoer, og så kommer de opp i søkene. Bare sånne tilfeldige steder i videoen.
HÅ: Det er det bildet du har på kontoret! Med hester som sover?
EI: Ja…ja.
HÅ: Du bare syns det er fint?
EI: Ja. Jeg blir veldig rolig av å se på det.
HÅ: Slappe hester.
EI: HAHAHA!!!
HÅ: Blir du rolig av det? Jeg blir ikke så rolig av det der, kjenner jeg.
EI: Nei. Det ser ikke ut som han har det så bra.
ØY: Det er sånn sovebilde med selvutløser. Setter opp kamera, løper tilbake i stolen, klemmer seg inn, og snork!
EI: Også sånn som de har. De har lagd…det er jo en collage, da. De har liksom klippet inn, og en lagd en fin kant rundt.
EI: Ja. Her er det noen som lager noe.
EI: HAHAHA!! Her ligger de og sover etter en lang dag….PÅ JOBBhaHAHAHAHAHA
ØY: HAHAHAHAHAHAHA
HÅ: HÅHAHAHAHAHAHAHA
EI: Det er jo en voksen mann…
HÅ: HAHAHAAHAHAHAHAHAHAHAHAHA!!!
EI: …men han har kroppen til en liten baby!!!
ØY: HAHAAHAHAHAHAHAHAHA!!!!
HÅ: Ojjjojoj!
HÅ: Er det sånne brikker?
EI: Det er varmekabler, tror jeg.
HÅ: Hva er det her?
EI: Si det. En heis.
EI: Dette er en sånn buss-simulator, tror jeg.
EI: Ganske skummelt…bilde. Hehe. Haha. Ja jeg tror jeg brukte en dag på å bare søke etter bilder av sånne plaststoler. DET fins det mye av, da.
HÅ: Men du har ødelagt livet mitt, for med en gang jeg finner ut hvordan jeg kan gjøre det her, så blir det nok det her jeg kommer til å holde på med!
EI: Trist Monty Python….mann utkledd som kvinne. Litt vanskelig å si.
HÅ: Hvite hansker…hva er det der?
EI: Jeg vet ikke om dette er noe sånn krimmis-greie…her ser du bevisene.
HÅ: Hva er de tingene der?
EI: Det er to masker, er det ikke?
HÅ: Litt sånne ekle masker.
EI: Og uttrykket er litt oppgitt, resignert, trist….
HÅ: Men hvor er armene hennes da? Det ER en mann!!!!
EI: Med kostyme, eller hva?
HÅ: Men har han…? Ja, det er mye å lure på…
EI: Og det her, sant? Hva er det som er oppi der?
EI: Hva er det som er inni der?
HÅ: HAHAHA!!! Jeg tror jeg må trekke tilbake det jeg sa om at du har en veldig klaaaar estetisk sans, for dette er jo all over the pleis. Eller det er jo på en måte klart, men det er jo bare….bare….helt TOTAL galskap, liksom.
EI: HAHAH!!!
HÅ: Men det er veldig lite….slemme bilder. Det er ikke pornobilder, eller….
EI: Nei. Men det er ikke alle bildene her som er…
HÅ: Men du har to bilder av hester som ligger.
EI: Ja. Men det er ganske sånn…ja…det…det syns jeg er fint.
HÅ: Men hva er det her da? En burger og….
EI: Hakke peiling!
HÅ: Men det ser nokså hesteaktig ut der på høyresida uten at jeg….
EI og ØY: HAHAHAHA!!!
HÅ: Jeg glir inn i sånn LSD-transe, jeg, hvis jeg ser på flere av de her nå. Jeg kjenner jeg får sånn maks….det blir litt….
ØY: Høh høhøhø….
HÅ: Nevronene blir utbrent. For det er bare høydepunkt etter høydepunkt.
EI: På liveshowet er det tre lag da. Da er det ett bilde her, og ett bilde inni bilderamma, og ett bilde inni der igjen. Også driver alle de og skifter. Samtidig. Sånn at du hele tida får en sånn kryssklippingseffekt, og du ser sjelden hele bildet. Så det blir enda mer mystisk. Så blir ting satt opp imot hverandre på et tilfeldig vis, da. Når vi har flere hundre bilder så blir det ganske mange mulige kombinasjoner, da.
EI: Dette er en verden som er ingeniørrr….en verden som er veldig skapt, da. Alt er….plen! Klippa plen, perfekt plen, også meisla gjerde, perfekt asfalt, ingen mennesker, en ganske jevn palett. Og det med å ha hester i en sånn asfaltert gate er jo veldig…det er ikke noen mennesker der, det er bare masse hester. Veldig fint. Frie hester.
EI: Det er ikke porno, men det er ganske stygt.
HÅ: Det var ikke sånn at jeg etterlyste porno.
EI: Nei nei.
HÅ: Jeg går og tar meg en sigg, jeg.
(HÅ går)
ØY: Jeg setter meg ned i sofaen her, jeg. (ser på diktafonen) Hahaha. Det er bra. 3 timer og ett minutt intervju. Hahahaha. Dette må være ny rekord.
EI: Og han skal transkribere alt det der?
ØY: Hø hø hø….
EI: (gjesper) Eehhm…hvis du skal hjelpe å henge opp det der bildet….
ØY: Ja.
EI: Det er bare….det er to sånne fester, også bare to skruer som må til, og….
ØY: Ja, ikke sant.
EI: Men det store aberet er den veggen. Hva som er best.
ØY: Ja, sant.
EI: Om man må ha en cord da, og teste først. Hva som skjer baki der.
ØY: Bare sette de høla der de skal være.
EI: Ja.
ØY: Skal prøve å få med meg noen sånne bøse luksusheng…
EI: Hå! Okei, så jeg skal ikke få tak i noen skruer eller noenting?
ØY: Nei du trenger ikke. Jeg tar…jeg kommer til å ha med….mer enn nok, tror jeg, da….
(HÅ kommer tilbake)
HÅ: Tre timer nå! Blir mye jobb for meg.
ØY: Ja nå må det skrives her!
EI: Skal du ha med absolutt alt?
HÅ: Næææææi….det tror jeg blir altfor langt. Skal vi bare avslutte? Men er det noen spørsmål dere har lyst til å bli stilt?
ØY: Jeg ringer deg inatt, jeg. «HÅKON!! Det der….»
HÅ: Ja det glemte jeg å si, liksom. Men Einar! Ønskespørsmål?
EI: Ikke noe jeg kommer på.
ØY: Jeg har et ønskespørsmål. Hvordan jeg forholder meg til helse.
HÅ: Hvordan er det med helsa, Mellbye?
ØY: Jo, takk! Den er ganske…jeg vil si den er god. Føler meg egentlig ganske frisk. Kan være litt stiv i leddene når jeg våkner opp. Jeg vet ikke jeg om det kan være sånn…slitasje.
HÅ: HAHAHHAHA!!!
ØY: Måtte dra til fastlegen…
HÅ: HAHAHAAHAH!!!!
ØY: …på et tidspunkt fordi jeg hadde så vondt i tomlene. Så da skjønte jeg etter hvert at jeg hadde utvikla et sånt…se her!, nå har jeg plaster på tommelen…idag har jeg spikka så mye at jeg fikk blåmerke…eller gnagsår. Og da fant jeg ut at jeg har drevet og praktisert en sånn teknikk som kalles «krepseklypa». HAHha. Jeg har liksom brukt tomlene så sykt mye, da. Skulle liksom løfte en gipsplate eller noe da, for eksempel….så da bare ta tak i toppen! KLYYP! Og som en gjøk da så nøkke og trekke da. Så jeg har drevet og kløpet så mye da. Så jeg holdt på å fakke opp hele hånda. Såååå….jeg slutta med det, da. Så da er det slitasje i leddene, da. Ellers så er….helsen god.
HÅ: HAHAHAHA!!! Det høres veldig bra ut. Du er jo veldig flink å svømme. Tror du at det har påvirket musikken din?
ØY: Jjjjjaaaa?
HÅ: Plaskende blå?
ØY: Den følelsen av å ha vann i ørene da. Når det liksom bruser. Det er jo veldig deilig. Inspire…
HÅ: HAHAAHAHA!!!!
EI: PLOUP! PLOUP!!
ØY: Sånn jevnt fint brus.
HÅ: Noen ganger når du står i dusjen, prøver du å få vann over begge ørene samtidig? Så du får den der deilige buldre….
ØY: Ja sånn at du får den hetta der ja? Jeg drev nok mer med det før.
HÅ: Ja du er «ferdig med det»?
ØY: Nei….etter at jeg….etter at jeg….
HÅ: Slutta med dusjing?
ØY: Vi har jo sånn dusjforbud vi. På klistremerket vårt.
HÅ: Dusj med sånn…rød strek over?
ØY: Ja. Etter den der tinnitusen min, så har jeg jo på en måte slutta å oppsøke sånne ørebuldrende situasjoner. Hahaha!
HÅ: Er det ikke litt ørebuldrende på en Samvær Under Tilsün-konsert?
ØY: Joooooo….det er det jo, men…det er greit. Det er liksom…det er kanskje mer det å drive og helle fremmedobjekter inn i ørene. Eller vann er vel ikke så fremmed akkurat, men…allikevel.
HÅ: Du vil IKKE ha det.
ØY: Ikke så mye vann i øret, altså. Nei.
HÅ: Hvis det ikke er mer…
EI: Du kan spørre hvilke frekvenser vi liker!
HÅ: Hvilke frekvenser liker dere best?
EI: Jeg liker MID og LOW. Og jeg hater cymbaler. Sånn de derre «TTSSSSSJJJJJ!!!!».
Cymbal.
HÅ: Ja.
EI: Det er døden.
HÅ: Øyvind? Yndlingsfrekvens?
ØY: Jeg er nok ganske enig med Einar her. Jeg er glad i det litt dypere registeret. Høye toner, særlig hvis det er høye sinustoner….
HÅ: Hva med xylofon, da?
ØY: Ja, DET er jo pent, da. Sant! Det er kanskje mer….
HÅ: De skarpe, høyfrekvente….
ØY: De TYNNE, høye lydene.
EI: Ja. Tynne, høyde lyder…
ØY: De som er sånn der…nærmer seg det monofone.
HÅ: Jeg vet ikke hva monofon er.
ØY: Det er liksom den rene tonen på en måte. Men en rik, høy lyd. Et lite pling fra en xylofon, en bjelle eller et eller annet. Fuuuuglekvitter….
HÅ: Hehehehee….
EI: Leirgauken? Den kan jo…..nei jeg blir direkte fiendtlig innstilt, jeg, når jeg får sånne høye….det er sikkert sånn rockegreie. Når rockerne skal dra på, så gjør de ikke annet enn å kakke på de cymbalene! «NÅ ER DET KLIMAKS HER! TTTSSSSSSSSJJJJJJSSSSJJSSJSJSJSJSJJ!»
HÅ: Du hater rock, du, Einar. Neida. Eller kanskje du gjør det?
EI: Jeg liker sånne postpunke-ting…..hvor ting er litt definert….
HÅ: HAHAAHAHA!!!!
EI: Gitaren er liksom «DIONT DIONT DIONT!!!».
HÅ: Nå begynner intervjuet på nytt, føler jeg….vil du ha en salutt til slutt?
EI: (spiller et helt vanvittig sinustone-jævelskap!!)
(Og nå kan DU, kjære leser, begynne på nytt. Om du tør, da! For nå er intervjuet over!)
(PING!)
Veldig bra intervju, men også veldig tungvint å måtte skrive inn alle instagramlinkene for hånd. Kanskje noen kan fikse embeddingen så man får servert alt på et fett søvbrett?
Elsker intervju.
Veldig gøy å lese, har ikke kjeda meg på en uke! Nå tror jeg jeg kjenner HÅ og ØY og EI, UNGDOMMEN derimot er jeg litt mere usikker på…
Savner klimaspørsmålet. Det kunne kommet tydeligere frem/fram.
Beste jeg har lest på hele internett!