5 plater som har inspirert Knut Reiersrud

26. januar kom Knut Reiersrud Band ut med nytt kritikerost album – en samling nyskrevne låter innspilt live i Studio Paradiso av Christian Engfelt. I dag forteller Knut Reiersrud hvilke plater som har inspirert han.

Av: Victor Josefsen
Foto: Per-Arne-Ellefsen

Knut Reiersrud er å regne som en bauta i norsk musikkliv og har utviklet et helt eget uttrykk med elementer fra mange musikkformer. Han anerkjent både som gitarist og komponist og er internasjonalt kjent fra en lang rekke samarbeid med andre artister. Det som imidlertid gjør Reiersrud helt unik er hans evne til alltid å være relevant og overraskende nyskapende. Jeg har rappet setningene fra pressekrivet, men det er fordi jeg er helt enig i det som står her.

Det er med stor glede vi presenterer 5 album som har inspirert Knut Reiersrud.

1. Le Mystère Des Voix Bulgares

Det var 1989. Muren falt og på gulvet til min venn og musikerkollega Paolo Vinaccia lå det en LP-plate med bilde av tredukker med østeuropeiske folkedrakter – stående i en sirkel. Paolo er ofte fåmælt, men jeg spurte allikevel: hva er det? Paolo svarte: iblant kommer det noe som er verdt å høre på.
Dette er det statlige bulgarske kvinnekoret som synger folketoner og komponert musikk fra det 20 århundre. Tradisjonen er fra der øst møter vest, og har røtter tilbake til både hellensk og ottomansk storhetstid. Musikk blir ikke vakrere enn dette. Jeg gråt da jeg fikk høre det første gang.

2. Rashan Roland Kirk – Blacknuss

Såvidt jeg husker var det labert med musikk på Norges eneste radiokanal for 45 år siden. Men i Sverige var det annerledes. Ikke minst elsket jeg BluesyYours – et på den tiden overraskende interaktivt program, på P två , hvor man skrev brev og ønsket seg musikk. Her hørte jeg Roland Kirk for første gang. Mannen som stappet 3 saksofoner i munnen samtidig. Og som spilte så kraftig at han først ble blind, så i rullestol og til slutt døde av hjerneslag under en konsert 1977. Hvis rå energi er en annen kilde til stor musikk, ved siden av vakkerhet, vel – så er denne platen herved anbefalt.

3. Tommy Johnson/Ishman Bracey – The Famous 1928 Victor Sessions

Da jeg var tolv år og startet min bluesinteresse trodde jeg platene jeg hørte på svenske bluesprogrammer var utgamle. Så viste det seg at denne musikken kunne kjøpes på nyutgivelses-LP’er! Jeg husker jeg bestilte denne platen fra et svensk mailorderfirma sommeren 1974. Jeg var 13 år og helt uforberedt på hva som skulle bi min reaksjon på denne musikken. Johnsons «Cool Drink Of Water Blues» har vært min hellige gral hele livet.

4. Sondre Bratland – Pilegrimens Sangbok

Jeg har vært så heldig å fått spille med Norges nasjonalskatt blant folkesangere, Sondre Bratland, i 25 år nå. Det er nok en kombinasjon av alt jeg har lært av Sondre, og den lavmælte intensiteten på innspillingen, som gjør at dette er en plate jeg setter svært høyt.

5. Susanne Sundfør – Music for People in Trouble

Tja, hva skal man si? Jeg er glad for at jeg fortsatt, i en alder av 57 år, kan bringes så langt avsted med ny musikk. Det ligger jo en iboende tristesse i at jo mer musikk du har hørt, jo sjeldnere blir du trukket inn i den – slik du ble da du var ung og åpen. Men sist sommer skjedde det igjen. Så er det altså ikke slutt ennå…

Turné

2.2 Hamar Gregers
3.2 Trondheim Nidaros Bluesklubb
8.2 Stavanger Spor 5
9.2 Skien Ibsenhuset
10.2 Moss Moss Bluesklubb
14.2 Oslo Rockefeller
15.2 Ulsteinvik Sjøborg Kulturhus
16.2 Fosnavåg Fosnavåg Kulturhus
17.2 Ålesund Parken

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog