Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anbefalinger 6. februar 2018

Classic Album Sundays på Deichman – Kåre and the Cavemens «Long Day’s Flight ’till Tomorrow»

Det er vanskelig å snakke om denne plata uten å «gå helt Rob fra High Fidelity». (Du vet han i Nick Hornbys roman som stadig må lage sentimentale rangeringslister.) 
Tekst: Frank Michaelsen

Her er mine all time favorittminner knyttet til Kåre and the Cavemens Long Day’s Flight ‘till Tomorrow:

5. Å kjøpe CD-en
En lørdag morgen, i februar 1999, var jeg på vei til Storosenteret med en replay i hodet av at Kåre and the Cavemen spiller «Filadelfia» på ungdomsprogrammet Go’ Elg kvelden før. Det var en tøvete opptreden der bandet endte i en slags klynge på gulvet. Var dette en protest mot den påkrevde mimingen? Spetakkelet var hvertfall den eneste overtalelsen denne 13-åringen trengte for å kjøpe Long Day’s Flight ‘till Tomorrow.

4. Å sette den på for første gang
Fordi jeg skulle besøke besteforeldrene mine, rett etter turen på Storosenteret, måtte jeg spørre om jeg kunne sette på plata hos dem. Bestemor fryktet det verste, men sa «Dette var jo ålreit?» da de svale munnspill-linjene på «Deliverance» steg i styrkegrad. Munnspillet sa liksom: «Hei, Frank. Vi skal bli venner, vi. Du har dessuten betalt 149,- kroner for dette, så vi er praktisk talt gift vi nå.»

3. Å høre på den i bilen
Albumet ble fort spilt over på en kassett fordi pappa gjenkjente dette som velegnet kjøremusikk. Derfor ble den fast soundtrack på vei til hytta. Å kaste seg ut på Ring 3 og forlate Oslogryta sånn omtrent ved «Down the Road of Golden Dust» funket veldig bra. Når sistesporet «Gibraltar» klokket ut kunne jeg se kuer og høyballer – det var sånn man dro på hytta!

2. Å finne hele bandet utenfor oppgangen!
I etasjen under oss på Bjølsen bodde Dag Gravem som var bassisten i Kåre and the Cavemen. Jeg turde å be om en autograf på Long Day’s Flight-bookleten (se bilde) – men jeg feiga ut da jeg så at HELE BANDET satt og chilla på gresset utenfor. Jeg gikk inn igjen. Det ble simpelthen for mye.

1. Å plukke riffet til «Filadelfia» på gitar
De kuleste riffene er også attraktive rent fysisk. Slik man f.eks. kan avdekke vakker matematikk bak et naturfenomen – kan man også lære seg et riff og tenke at «jøss, dette ser jo ganske fint ut». Filadelfia-riffet er sånn. Det triller av ringfingeren og pekefingeren i en snerten dans over blues-skalaen. Prøv du også!

… Og bli med når Classic Albums Sundays setter av kvelden til Long Day’s Flight ‘till Tomorrow på hovedbiblioteket, torsdag 22. mars. 

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 74 andre abonnenter