Ferske spor uke 7/2018
Av: Victor Josefsen, David Jønsson, Rolf Andersen, Stian Bjørnsson Hope og Bent Inge Hvitstein
Insomniac Bears – Purple Past
Insomniac Bears består av medlemmer fra Rumble In Rhodos, Team Me, Magnus Moriarty, Kaospilot +++ I fjor kom Insomniac Bears’ debutsingel «Scenic Drives», en retrofuturistisk poplåt med deilig avslappende komp, enkle og melodiøse hektende synther, energisk og sjelelig vokalføring og lun vemodig fiolin. «Scenic Drives» er åpningslåten på Insomniac Bears’ debut-EP «Hypercolor». Og gledelig nok er resten av låtene på EPén like gode, som «Purple Fast», med sitt hektende refreng, intense vokalføring (inkludert falsett), skrevet dagen etter Prince gikk bort. I det hele tatt, det virker som de involverte i Insomniac Bears bobler over av kreativitet. En herlig blanding av eklektiske og catchy låter, står det i presseskrivet. Jeg hekter meg på den beskrivelsen, og tilføyer at Insomniac orkestrerer det hele med stort gehør og presisjon. Dette er ikke art by accident, for å sitere vår tidligere kollega Lars Junges anmeldelse av The Loch Ness Mouses siste utgivelse. Og som med Magnus Moriarty™s siste plate «In Search Of The Archetypes» tar Insomiac Bears deg med på en retrofuturistisk reise via alskens influenser, her med 80-talls referanser istedet for 60s & 70s referanser. I likhet med den nevnte Magnus Moriarty™-skiva er en Insomniac Bears’ «Hypercolor» en egenarted skive som er vanskelig å beskrive, må høres. Delikat, forseggjort, lekker og melodiøst. Dette ble jo en anmeldelse av EP’en, så jeg triller terningkast 5. (V.J.)
Løchstøer – Castro
Skal ha skikkelig (power)pop, sats på norske Hiawata!. Løchstøer er prosjektet til Tore Løchstøer Hauge, bedre kjent fra nettopp Hiawata!, og Heyerdahl. Med Løchstøer-prosjektet roer Tore seg ned med et vellykket resultat, «Castro» er først og fremst pop, av det varme, nære og melankolske slaget, med behagelig lush lydilde. Ikke så langt unna uttrykket på låta «Ghost» fra Løchstøer sin betagende EP «Wastelands» fra 2015. Den «ensomme» pop-melankolikeren fra Hiawata! maler igjen sarte stemningspopbilder og viser med «Castro» at han for alvor mer enn duger på egen hånd. Sjekk også det andre nye vellykede ferske sporet fra Løchstøer, «Sad Nothing». (V.J.)
Sassy Kraimspri – I Don´t Wanna
Denne forrige edgy singelen til Sassy Kraimspri, «You’d Better Listen», vaker et eller annet sted mellom pop, punk og grunge, og utnytter de forskjellige sjangrenes potensiale meget godt. Låten er hurtig, drivende og melodiøs, samtidig som produksjonen sitter, og Idas energiske vokalutbrudd topper det hele. På «I Don´tWanna» er Sassy Kraimspri i partyhumør. Låta er klassisk 60s-influert garasjerock med sugende driv, twang i gitaren og det hele. Dog, jeg savner vokalen til Ida Collet Belle, hun har virkelig karakter og snert, men for all del, Richard klarer brasene. (V.J.)
Beckstrøm Kvartett – Jubileum
Lars Beckstrøm, bassist og låtskriver i deLillos, er ute med nytt soloalbum, «Gjest i mitt liv». En av favorittene fra plata er «Jubileum», en drivende poprocker med underfundig tekst. Har du noen år på baken, og vært på flere jubileum, vil du kjenne deg igjen. Intervju – Lars Lillo-Stenberg. (V.J.)
Biru Baby – Darkness of Sunshine
Jeg gjentar hva jeg skrev på Deichman Musikkavdelingen facebook for ca. 14 dager siden: «Vi har lenge tenkt å skrive om den samiske gruppa, og flere av oss har sett dem live som oppvarmingsband, alle gangene har de vært helt rå på scenen og spilt skjorta av headlinerne!». Biru Baby er ute med den nye singelen «Emo Gonna Overload», men jeg velger «Darkness of Sunshine», utgitt i fjor. Herlig pompøs og catchy med kul oppbygging. Biru Baby er ikke redd for mikse referanser, «Darkness of Sunshine» består av et fullstendig sammensurium av musikk og kunst, blandet sammen med et edgy uttrykk, noe de har til felles med f.eks. utøvere som Chicks on Speed og Le Tigre. Les mer om …Speed og …Tigre mfl. Videoen til Biru Babys «Darkness of Sunshine» må ses! (V.J.)
Okkervil River – Don’t Move Back to L.A.
Will Sheff annonserte en viss retningsendring for bandet i forkant av denne singelen. Med tanke på bandets tidligere formeksperimenter (svake «I Am Very Far» kommer til minne), var det med en viss bekymring jeg noterte ned Sheffs beskjed. Det viser seg at «Don’t Move Back to L.A.» ikke er så langt fra kjente former og lydbilder, men har en kledelig seigrumpa, vestkystpreget melodi. Mer om Okkervil River. (D.J.)
Courtney Barnett – Nameless, Faceless
Det er vanskelig å ikke la seg rive med av Barnetts slackersmarte poplåter. Ganske tett etter samarbeidsplaten med Kurt Vile, kommer «Nameless, Faceless». Det er nok en catchy smyger med hinsides bra tekster. Heia Courtney! Øya 2015: Courtney Barnett. (D.J.)
Frøkedal – Believe
Bare én uke etter I Was A King var med på ferske spor, slipper Anne Lise Frøkedal en blodfersk singel med Frøkedal-gjengen. Med et anslag som minner om Motorpsychos «Feel» (noe fra Trio Søt-tiden, kanskje?), åpner den seg opp som en skjør og særdeles fengende låt. Vanedannende saker. (D.J.)
Ash – Buzzkill
I norsk powerpops indre lobbyganger har det denne uken vært mange store ord og fraser om Tim Wheeler & kompani sitt nye epos. Med en klassisk punkvibb og bandets gudebenådede meloditeft, er det ingen tvil om at Ash fortsatt får det til. Det oser Buzzcocks og Undertones av «Buzzkill», det er til og med Undertones-medlemmer på koring her. (D.J.)
Sloan – Spin Our Wheels
Ukens absolutte favorittspor kommer fra heltene i Sloan. Jeg tror jeg må ha hørt på den minst 15 ganger i dag. Med minst like mange kopper kaffe, er det ikke helt forsvarlig. En perfekt 3-minutters powerpop-tune med sylskarp produksjon og gitarriff som gir hakeslepp og gåsehud. (D.J.)
Stonefield – Far From Earth
Stonefield debuterte i fjor med den helt greie plata «As Above, So Below». Etter den har de signert med Flightless Records og ny plate er på vei. Første smakebit lover mye – dette er psykedelisk, intenst og aldeles praktfullt. Vi som er fans av The Bangles og B-52’s kan virkelig glede oss over denne vokalen. (R.A.)
iceage – Catch It
Danskene fornekter seg ikke. Mindre postpunk enn før, ikke fullt så klaustrofobisk og mørkt, men desto mer psykedelisk. Litt mer voksne, litt mer strømlinjeformede, men like bra som før. iceage på Roskilde 2013. (R.A.)
The Body – Nothing Stirs
Doom/noise-eksperimentalistene i The Body har med seg vokalist Kristin Hayter på denne låta. Fra en rolig start utvikler den seg til et fullkomment angst-euforisk crescendo. Både hygge og uhygge på en gang. (R.A.)
Car Seat Headrest – Beach Life-in-Death / Famous Prophets (Stars)
Det er bare noen uker siden Car Seat Headrest var på ferske spor sist. Fredag kom albumet «Twin Fantasy», og jeg er i fyr og flamme over hvor hjernerystende bra det er! Derfor jukser jeg og tar med to låter. Will Toledo fornekter seg ikke, «Beach Life-in-Death» og «Famous Prophets (Stars)» varer rundt et kvarter hver og er rene mesterverk. De er bygd opp som små suiter med ulike temaer og kunne vært et album i seg selv. Litt av en bragd! «Twin Fantasy» ble opprinnelig utgitt digitalt i 2011, innspilt på laptopen til Will, men har fått en overhaling med fullt band denne gang. Kanonbra vare! (S.B.H.)
Air Waves – Morro Bay
Drømmende, bølgende og luftig, som om det var meningen å lage en låt som passer perfekt til artistnavnet. Noen referanser til Paul Simons «Graceland» blir også servert, og det er en deilig avslappende atmosfære i låten. (B.I.H.)
Anja Garbarek – The Will to Walk
Det er tretten år siden forrige album, men nå er hun i gang igjen, og et nytt album ventes til høsten. Mykt og røft på samme tid, låten har spenst og en fin, rytmisk energi. (B.I.H.)
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘
Sjekk også:
Tidligere utgaver av «Ferske spor»
