Plateanmeldelse: Ungdomskulen – «Gold Rush»
Artist: Ungdomskulen
Album: «Gold Rush» (2018)
Plateselskap:Apollon Records
5
Ungdomskulens nye plate «Gold Rush» inneholder låt-perler og sekvenser som du ikke bør gå glipp av. To av låtene du ikke bør gå glipp har vi skrevet om tidligere her på bloggen, «Touch Down» og «Losing My Mind». I likhet med vokalen på den første singelen, «Touch Down», høres Stockhaus forsatt ut som Ozzy Osbourne på «Losing My Mind». Og som på «Touch Down» lyder det ganske så storslått, og har på samme tid noe melankolsk ved seg, for å «nesten-sitere» vår «Touch Down»-anmelder. Ikke like uptempo som «Touch Down», men like bra.
På årets by:Larm var jeg på givende konferanse, der Jarle Savio, Head of strategic marketing i Phonofile/The Orchard, kom med mange gode poeng, som å aldri ta med “fillers” på et album, et album må være gjennomført fra start to finish. Ganske opplagt, men lett å overse. Og dette har jo også variert gjennom tidene. I en av episodene i programmet Musikkpionerene, som blir sendt på NRK, blir dette tatt opp. Anbefales. I 2018 er ståa slik at man må lage gode album for å opprettholde en mer langvarig karriere, og det på tross av all streamingen av enkeltlåter.
Nå skal jeg ikke påstå at det er “fillers”-låter på Ungdomskulens «Gold Rush»-utgivelse, men det er en låt som bryter med de andre låtene, det instrumentale avdempede stemningssporet «Persisk Teppe». Det hadde vært bedre å brukt den på en EP eller singel, eller rett og slett plassert den til slutt, noe som ville vært en fin overgang fra Kjetil Møsters stemingsladete saxspill på nåværende sistelåt «Cassandra». Samtidig har jeg sans for at Ungdomskulen, inkludert Stockhaus, «driter» i bransjeregler. Stockhaus har vært med i gamet lenge, og har en alt-er-mulig-innstilling og et vidåpent blikk til alle musikalske retninger, og det er en av grunnene til at jeg har stor sans for denne plata. Et eksempel er åpningstemaet på «Lovers On The Run» (temaet dukker opp senere i låten også), en åpning som gir assosiasjoner til soundtracket til filmer som «Rocky» og «Ghostbusters», før et steintøft basspill inntar låten/lydbildet. Ikke alle slipper unna med slike føringer, men det gjør Ungdomskulen, de smelter ofte sammen i utgangspunktet uforenelige deler på en sømløs måte, der det hele lyder som den naturligste ting i verden.
Her integreres funk (sjekk kule «Bad Girl»), post-punk, prog-elementer og 80/90-talls metal (eller noe som ligner), uten at det flyter ut, det samla uttrykket er kompakt, og som jeg var inne på tidligere, det er kontrasten og samhandlingen mellom alle disse virkemidlene som er Ungdomskulens store fortrinn. De bruker altså mer eller mindre velkjente grep, isolert sett, og med kløkt og oppfinnsomhet fletter de det hele i hop slik at låtene både framstår som oppfinnsomme fengende og drivende, servert i lekker lyd-innpakning.
Ved første lytt på «Gold Rush»» lar man seg imponere over det stramt redigerte og ganske så storslåtte soundet, sterke riff(effekter), de storslagne kontante trommene og de mest umiddelbare låtene som «Touch Down», «Losing My Mind» og «Bad Girl», samt detaljer som gitarplukk-effekten i begynnelsen av åpningslåten «In It 2 Win It». Etter hvert blir førsteinntrykket snudd på hodet, for nesten alle låtene utgjør en helhet på plata. Opplevelsen blir som å se en god film eller lytte på et soundtrack med samme grunntone, men med med mange lag. Eller så kan du selvsagt bare velge ut favorittlåtene dine på plata og spille lufgitar. Uansett bruk, Ungdomskulens «Gold Rush» er et gjennomført album med gjennomførte låter. Ja, takk, begge deler.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
