Musikalske sidespor – uke 13/2018
Tekst: Marte Hagen og Victor Josefsen
Biru Baby – Låt: «Reality Cannot Be Broken»
Kan virkelig en miks av Spice Girls og EDM bli bra? Yes! Biru Baby har speedet opp energien til Spice Girls’ «Wannabe» (for å sette det på spissen) og kjørt på med et av verdens mest cheesy synthriff (ikke satt på spissen). Det er en slags konstant kollisjon i uttrykket til Biru Baby, de drar inn alskens elementer, som nok flere i utgangspunktet hater, men når Biru Baby setter det sammen låter det heftig. «Reality Cannot Be Broken» er fra den nye plata «Ancient Call». Jeg tar med et annet spor fra plata, den herlig pompøse og catchy kule låta «Bitch Wolf». Like herlig pompøs og catchy er «Darkness of Sunshine», fra plata den også, og med i en utgave av spillelista ferske spor. Disse tre, og de andre låtene på den nye plata, «Ancient Call», kan du høre live på Verkstedhallen & Lobbyen i Trondheim og på Blå i Oslo, henholdsvis 6. og 7. april. Da har Biru Baby releasekonsert for skiva. Ta turen, Biru Baby er rå på scenen! (V.J.)
Ivar Bjørnson og Einar Selvik – Singel: «Hugsjá»
Ivar Bjørnson og Einar Selvik, fra henholdsvis Enslaved og Wardruna, er i gang med et nytt samarbeidsprosjekt, fire år etter bestillingsverket Skuggsjá Skuggsjá ble til i forbindelse med Grunnlovens 200-årsjubileum, og er et mektig møte mellom folkemusikk og metall, mellom fortid og nåtid, med tekster tydelig inspirert av norrøn mytologi og eddadiktning. Det nye verket «Hugsjá» er nok er bestillingsverk, og skal urfremføres i sin helhet i Grieghallen under festspillene i Bergen 31. mai.
Mens vi venter på mai, anbefaler jeg å varme opp med Skuggsjá – låta «Kvervandi» er kvernende, manende og melodisk på samme tid, og et bra sted å starte. Gå deretter til den nyslupne smakebiten «Hugsjá». «Hugsjá» er noe mer atmosfærisk og litt mindre metalltung enn forløperne, men fremdeles spennende å lytte til. Låta åpner for eksempel med en droneaktig lyd, som senere legger seg som en dyp tone, en slags ur-dur, under musikken. Vi får krysse fingrene for at også «Hugsjá» når oss i albumformat, slik Skuggsjá gjorde, om enn først to år etter jubileumskonserten på Eidsvoll. (M.H.)
Bob Dylan og The Avener – Remix: «Masters of War»
I disse polariserende atomknapp-tider er Bob Dylans «Masters of War» mer aktuell enn vi ønsker. Denne gangen er det franske Tristan Casara, bak scenealiaset The Avener, som kler Dylanlåta i varme deep house-toner. Remixen ble sluppet sent i høst, men i mine ører passer den kanskje enda bedre nå på våren. Casara lar Dylans stemme og gitarklimpring være hovedfokus, og bygger sakte opp med en drivende bakgrunnsbeat som fører til et slags synth- og rytmerefreng i typisk Avener-stil. Her føles det kanskje litt for upbeat – bokstavelig talt – for budskapet i teksten, men det er likevel noe forførende ved Casaras remix. Anbefaler samtidig albumet The Wanderings of the Avener fra 2015, hvor Casara blant annet sampler og remixer John Lee Hooker, Ane Brun og Mazzy Star, med låter som er preget av deilig elektrisk gitar, tilbakelent atmosfære og kult driv. (M.H.)
Wolf Alice – Cover: «Boys»
Hørt om Triple J, den australske radiokanalen, og deres Like a Version-konsept? Ikke? Klikk deg rett inn på Youtube og dykk ned i over 500 friske livecovere av nye og gamle låter! Da kalenderen viste 1. mars hadde allerede Tiny Little Houses forsøkt en pønkversjon av ABBAs «SOS», Phoenix gjort en høyelektronisk, autotunet utgave av Whitneys «No Woman» og Woodes covret Vance Joys «Lay It On Me». Men favoritten er uten tvil Wolf Alices tolkning av Charli XCXs hit «Boys» fra 2017. Mens Charli XCXs original er en slags Barbiepop med innslag av eight bit, løfter Wolf Alice låta inn i et herlig indiegrungeunivers. Når Wolf Alice i tillegg mikser inn både riff og bruddstykker av tekst fra The Cures «Boys Don’t Cry», er det så sjarmerende kult at jeg smelter. (M.H.)
Camilla Rosenlund – Singel: «In The End»
Jeg kåret Camilla Rosenlund sin EP Fortune Of Memories til fjorårets beste norske EP. Singelen «In The End» var første smakebit fra EP’en, tidligere omtalt i denne spalten slik: «Camilla opplevde i voksen alder hva et selvmord av en som stod henne nær gjorde med henne som etterlatt. Musikken ble hennes fristed, trøst og inspirasjon for å jobbe mot en bedre tilværelse. «In The End» består av smekker symfonisk pop med alvorlig undertone. Dette er en låt som gjør inntrykk, kombinasjonen av musikk og tekst rommer intens og sødmefylt melankoli, samtidig skimtes håp og optimisme bak det melankolske skylaget». Onsdag 4. april spiller Camilla på Deichman Hovedbibliotek i forbindelse med arrangementet Store spørsmål: Hva betyr døden for livet? Velkommen! (V.J.)
Ezzari – Singel: «Ikke ring meg (jeg ringer deg)»
I februar kunne du oppleve Ezzari live på Deichman Hovedbiblioteket. Selv fikk jeg ikke med meg konserten, men den var meget bra, ifølge Deichman-kolleger som var til stede. I juli kan du oppleve Ezzari på Slottsfjell. Ezzari forteller hva den nye singelen «Ikke ring meg (jeg ringer deg)» handler om til 730.no: «Du vet folk som plutselig kommer diltende når du gjør det bra? Som sier de har vært der siden starten?» (V.J.)
Oral Bee – Låter: «Cruiser», «Møt Meg I Min Hood» & «Føles Som En Drøm»
Omtrent samme tematikk som Ezzaris «Ikke ring meg (jeg ringer deg)» har Oral Bees banger «Cruiser», fra plata Pimpguden Betaler Meg Til Det (2016). Lån også øret til «De Hellige Tre», fra plata Den Hellige Treenigheten (2017). Oral Bee har laget så mye gull at jeg hekter på to bangers til, den første er «Møt Meg I Min Hood», fra plata Putter Det Ned 4ever (2015). I Biru Baby anbefalingen bruker jeg ordene «herlig pompøs(e)» om to av låtene, herlig pompøs er også «Føles Som En Drøm», fra den tidligere nevnte plata Den Hellige Treenigheten (2017), med stort kor og det hele. Sjekk under. Oral Bee er fortsatt i støtet som aldri før, klikk inn på fjesboka hans og her. Oral Bee – 5 om bøker og musikk. (V.J.)
Jakob Ogawa – Singel: «You Might Be Sleeping»
Jakob Ogawa debuterer på Roskilde denne sommeren. I fjor slapp Ogawa EP’en Bedroom Tapes. Vår skribent ga en femmer og beskriver EP’en slik: «Særegen, snurrig indie/soul kanalisert gjennom analoge instrumenter». Låten «You Might Be Sleeping» (med Clairo) fikk følgende beskrivelse: «Den kunne strengt tatt vært både skrevet og fremført av kanadieren Mac DeMarco». Litt av et kompliment! (V.J.)
Eera – Singel: «Living»
Eera debuterer også på Roskilde i sommer. En av våre skribenter kåret hennes album Reflection of Youth til fjorårets nest beste norske album. «Hun har tilegnet seg et solid britisk rockeuttrykk, og minner i så måte mer om PJ Harvey enn Cat Power, selv om begge tidligere er oppgitt som inspirasjonskilder. I norsk sammenheng plasserer hun seg et sted i nærheten av enten Sofi Lofi eller Carmen Villain, avhengig av den enkelte låts råskap og lydnivå», musikalske sidespor – uke 49/2017 . (V.J.)
LEIF – Singel: «New Beat»
Elektronika? Indistronica? Kjært barn har mange navn. LEIF, tidligere Leif and the Future, har med «New Beat» laget en melodiøs forførende låt fra melankoliens sårbare verden. Et passende soundtrack for stemningsfulle nattmusikkreiser fylt av både vemod og undring. LEIF beskriver låta enda mer treffende: «Alle har gått hjem alene gjennom byen en lys sommernatt og kjent på lengselen. Vi lengter alltid etter noen, etter noe. Det er det såre i det vakre. Noen ganger får vi det vi vil ha, mange ganger ikke». (V.J.)
Agvald går til super´n på hjørnet – Låt: «Tiden»
Aviser og nettsteder har oppsummert årets aprilspøker for harde livet. En aprilspøk de neppe har fått med seg er denne fra Agvalds facebook: «Gode nyheter!! Live Nation ønsker å booke oss som oppvarmingsband for Gunsnroses i Oslo!! Skriv Agvald rules i kommentarfeltet og du vil få stå på vår gjesteliste!!!!». Agvald oppsto i et snekkerverksted på Kolbotn på 80 tallet. Liker du tunge, seige riff ‘a la Helmet bør du ta en lytt på «Tiden». Agvald jobber visstnok med ny plate. (V.J.)
Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog
Sjekk også:
Tidligere utgaver av «Musikalske sidespor»
