Ferske spor uke 19/2018
Av: Rolf Andersen, Victor Josefsen, Stian Bjørnsson Hope, Geir Qviller, Bent Inge Hvitstein og Tor Åge Naper
Kosmik Boogie Tribe – Pablo Was Here
«Pablo Was Here» er en ren hyllest til New York-bandet Endless Boogie, med historien om hvordan noen av gutta i KBT reiser til Belgia for å se dem live. Like før fireminuttersmerket kommer de frem til konsertstedet og… er det bare meg eller er det en liten smak av Endless Boogies eget riff fra «The Savagist» fra 2013’s «Long Island» som signaliserer at de går på scenen? Dessuten, om man virkelig vil grave seg ned i analysen kan man si at låten blir et slags speilbilde av Endless Boogies låt «Back in ’74» fra fjorårets plate «Vibe Killer», som handler om hvordan vokalist Paul Major så Kiss på en drageflyvningsfestival i 1974. Kosmik Boogie Tribe – We’ve Got the Cash. (R.A.)
Protomartyr (feat. Kelley Deal) – Wheel of Fortune
Protomartyr hadde en grei dag på jobb da de nylig spilte på Blå. Nå har de tatt med Kelley Deal på en ny låt og det låter omtrent slik Protomartyr pleier. Det er godt å høre at kreativiteten ikke har stagnert etter fjorårets «Relatives in Descent». Kelley Deal var for øvrig også med på spillelista for en håndfull uker siden med The Breeders. (R.A.)
Saint Karloff – Ghost Smoker
Retrorocken dør aldri. Norske Saint Karloff har nok hørt mer på Black Sabbath og deres samtidige enn de fleste andre, noe som skinner tydelig gjennom på denne deilig seige debutsingelen. Det må være lov å si at stoner/retro/doom-scenen i Norge har gode dager. (R.A.)
Wonderfools – Mad Motherfucker’s Back In Town & Zito Where Are You
Wonderfools, som ble startet allerede i 1996, er tilbake. 25. mai. slipper de sitt femte album på på Big Day Records. 10 nye låter i sjangrene rock/punk/powerpop i anledning bandets 22-årsjubileum. Vi starter nedtellingen med låtene «Mad Motherfucker’s Back In Town» fra debutplata «Kids in Satanic Service» (1999) og «Zito Where Are You» opprinnelig fra sjutommeren «Get Real» (1996). Wonderfools la den til som bonusspor på «Kids In Satanic Service» for noen år siden når de la plata ut for streaming. Den første låta i sterk Turbonegro/Gluecifer ånd og den andre låta i sterk Hard-Ons ånd. (V.J.)
Hard-Ons – What Am I Supposed to Do & Don’t Wanna See You Cry
I likhet med Wonderfools nekter Hard-Ons å gi seg. De australske powerpop-punkerne har holdt det gående side begynnelsen av åttitallet. I dag er det ikke alt for mange som kjenner til dem i Norge, bortsett fra die-hard fansen, ergo er denne låta «fersk» for mange. På slutten av 80-tallet slapp gruppa de to albumene «Dick Cheese» og «Love Is a Battlefield of Wounded Hearts. «What Am I Supposed to Do» er fra førstnevnte og «Don’t Wanna See You Cry» er fra sistnevnte. To klassikere! (V.J.)
Addiktio – Unelma
Addiktio spiller på Sub Scene 24. mai. Addiktio, som består av de flinke session-musikerne Håkon Sagen, Thomas Gallatin og Ruben Oma, slapp sin debutplate «Verraton» 9. mars i år. «Unelma», som er det finske ordet for drøm, var den første singelen fra plata. En låt som veksler mellom det tunge, intense og drømmende. Anbefales for tilhengere av både doom-aktige elementer og post-rock-aktig uttrykk. (V.J.)
Aiming for Enrike – Marion Jones
Aiming For Enrike spiller også på Sub Scene 24. mai. «Marion Jones» er et av høydepunktene fra plata «Las Napalmas» (2017). En herlig sprudlende miks med et høyenergisk og særegent uttrykk. Aiming for Enrike lyder kult her, men live får man virkelig innsyn i hvilken prestasjon det er å levere et så komplekst lydbilde med bare en gitar og trommer, som var anmelder skriver etter konserten deres på Øya for to år siden. (V.J.)
Pelicat – Tell Me I’m Wrong
Pelicat med et nytt fremstøt i forkant av det kommende debutalbumet. «Tell Me I’m Wrong» er taktfast gitarpop med varm melodi og varme koringer. Temperaturen på gitaren økes betraktelig sånn ca. midtveis uti låta. «Tell Me I’m Wrong» er popmusikk tuftet på gamle tradisjoner, men tidløs. Som skapt for vår og sommer. (V.J.)
The Public Sector – Virgin Mary Toast
The Public Sector er soveromspop-prosjektet til Magnus Askjer Lefsaker fra Acres Wild, og hans første utgivelse som soloartist er singelen «Virgin Mary Toast». Låta er den første smakebiten fra debutalbumet, som slippes høsten 2018. Acres Wilds «Mona» tronet aller øverst på Bent Inge Hvitstein sin liste over årets beste 2017-EP’er i denne bloggen. Magnus’ «Virgin Mary Toast» er et fint tilskudd til Acres Wild sine låter. (V.J.)
Ludvig The Band – Descendant
Dette er den totale motsatsen til soveromspop. Dette er orkestrert pop med detaljrike arrangementer. «Descendant» er en gjennomarbeidet låt. Truls Ludvig Johnsen har samarbeidet folk fra blant annet Team Me, Insomniac Bears og Anna of The North, folk som kan sine saker når det kommer til lage god pop kombinert med gjennomført produksjon. En knakende god låt. Imponerende debut. (V.J.)
Mokri – Labyrinths
Tredje og siste singel fra debutalbumet «Total Love» som slippes 1 juni. Mokri ga i 2015 ut EP’en «Echoes» på Handmade Records under navnet Signal///, som jeg kåret til det årets fjerde beste EP (en god ting kan ikke gjentas for ofte, journ.anm.). Med «Labyrinths» har Mokri på ny laget suggerende og kontant støyrock/postrock med fortettede atmosfærer. Mer om Signal//. Mer om Mokri. (V.J.)
Golden Core – ᛒᛅᛚᛏᚱᛋᚴᚢᛁᚦᛅ (Baldrskviða)
Golden Core hadde releasekonsert i Oslo (MONO) nå på fredag 11. mai. En god nok grunn til å ta med den andre gode låta fra EP’en med tittelen «ᛒᛅᛚᛏᚱᛋᚴᚢᛁᚦᛅ» (2018) i denne utgaven av ferske spor. Den første låta, «ᛒᛚᚢᚦ (Blóð)», var med i ferske spor uke 8/2018. (V.J.)
The Auteurs – New French Girlfriend
Luke Haines er ute med ny plate, jeg har ikke rukket å lytte på den, derfor er ingen låter fra den utgivelsen med i denne ukas ferske spor. The Auteurs sine album «New Wave» (‘93) og «Now I’m A Cowboy» (‘94) har jeg derimot lyttet mye på. De har ofte blitt spilt i gul sone på Deichman. Et av verdens beste band! (V.J.)
Emmerhoff & the Melancholy Babies – Desert Ritual
Nå er plata til Emmerhoff & the Melancholy Babies titulert «Circle Six» ute. Jeg har heller ikke rukket å lytte på denne plata, så da får singelen «Desert Ritual» igjen plass på spillelista. «Desert Ritual» er groovy og energisk, samtidig psykedelisk, med utsøkte gitarer. Ørkenblues for viderekommende. Emmerhoff & the Melancholy Babies i ferske spor uke 10/2018 (V.J.)
Goat Girl – Viper Fish
Det blomstrer godt i Sør-London for tida. Sist uke så jeg Shame-gutta pumpe ut ungdommelig kraft på John Dee, denne uka oppdaget jeg Goat Girl, fire jenter, også tidlig i 20 åra, fra samme del av hovedstaden. «Gamlegutta» i Fat White Family satte Sør-London på kartet igjen for noen få år siden, men det er den unge nye post-punk vinen som har tatt over. Goat Girl er hakket mer mørkere enn Shame, men deler samme politiske engasjement og sinne over Brexit. Debutalbumet, «Goat Girl», sprenger kanskje grensen med sine 19 låter, skipper du derimot «tullelåtene», har du et slap bang in the middle fett album. Shame – Concrete. (S.B.H.)
Profligate – Enlist
Fra den nye plata: «Somwhere Else» på Wharf Cat. Kalde beats, mørk/myk vokal og skarpe lyder. (G.Q.)
Ash – Annabel
Ut av asken kommer det nok en gitardanskanonade. Det blir knapt mer Ash enn dette. (B.I.H)
Rolling Blackouts Coastal Fever – Talking Straight
Fra Melbourne. Utgitt på Sub Pop Records. En god touch av The Go-Betweens og The Triffids. (T.Å.N.)
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘
Sjekk også:
Tidligere utgaver av «Ferske spor»
