Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Spillelister 29. mai 2018

Ferske spor uke 21/2018

Sam Asgari er en duo bestående av brødrene Sam og Rafael. Med en plate på vei via bergenske Tik Records varmer de opp med smektende barokk popsymfoni. Her er ukas ferske spor.
Av: Victor Josefsen, Bent Inge Hvitstein, Rolf Andersen og Marte Hagen

Sam Asgari – Good Night
Sam Asgari er en duo bestående av brødrene Sam og Rafael. Med en plate på vei via bergenske Tik Records varmer de opp med smektende barokk popsymfoni. På 60-tallet ble det laget en del popsymfoni, og senere har bl.a. Modesty Blaise overbevist innen «sjangeren». Låta «Good Night» er et stykke smakfull musikk. (V.J.)

Alfred Hall – Pearl Diver & Morning Dew
Indiepopduoen Alfred Hall sitt album «Since I Saw You» er en samling med ni låter som er som skapt for sommerhete og tropenetter. «Pearl Diver» er en laidback blanding av nostalgisk gitar, myk vokal, tropiske rytmeinstrumenter og kul synth. «Morning Dew» er en drømmende sak, og føles akkurat som en disig sommermorgen. Ta med albumet, en pærebrus og et pledd og finn deg en plass i solen. (M.H.)

Shikoswe – To the Dogs
Første singel fra det kommende debutalbumet. For to år siden ga hun ut en gnistrende god EP, fylt med minimalistisk materiale. Denne gangen har hun samarbeidet med Kjetil Grimsby Haarr, bassisten fra Fjorden Baby!. Det har resultert i at tempoet er økt noe, og det er mye luft rundt den karakteristiske vokalen. Fortsatt serveres det småskeive toner, og det dufter deilig, sløv sommer av denne låten. (B.I.H.)

Friendship – Got Me Feeling So Good
Vi har tidligere kjørt låtpremiere på denne pluss «Gypsy» og «Ain’t No Shame» fra Friendships nye plate «Ain’t No Shame». «Got Me Feeling So Good» er det «enkleste» sporet på plata. Det hviler en The Band feeling på melodi og uttrykk, noe gruppa selv nevner. Det er laget tusenvis av lignende låter siden 70-tallet, og nettopp derfor er det godt gjort å få låta til å sitte. Alt må stemme. Samspill, sound, groove, vokal og koringer. Og alt stemmer her, de enkelte bestandelene og helheten. Feeling kalles det. «Got Me Feeling So Good» er tidløs og vakker musikk, som lyder fresh både i dag og om hundre år. (V.J.)

Mayflower Madame – Premoniton
I anmeldelsen av deres siste plate «Observed in A Dream» skriver Bent Inge Hvitstein at han klarer ikke å peke på én konkret referanse. Jeg klarer heller ikke peke på konkrete referanser på den nye EP’en «Premoniton», bortsett fra Joy Division/New Order referansen i åpningen av «Alma’s Sermon». På EP’en, der tittellåta er på spillelista, dyrker Mayflower Madame igjen det monotone på en måte som kler den mørke stemningen de bygger opp til. Stemning er cluet i Mayflowers Madams mørke univers, det er egentlig ingen enkeltlåter som skiller seg ut på EP’en, men den helhetlige suggerende post-punk/goth/psykedelia stemningen, inkludert delikate detaljer, er bærebjelken her, hver rytme og tone har sin mening. Hvis Mayflower Madame kommer opp med noen skikkelige høydepunkter av enkeltlåter neste gang, da snakker vi. Mayflower Madame har også sluppet musikkvideo til EP’ens tittellåt «Premonition»:  (V.J.)

Duvel – Sacred Place
«Sacred Place» er fra Oslo-bandet Duvel sin nye plate «Attempts at Speech» og legger seg tett opptil Joy Division. Duvel er ikke akkurat det første bandet som trekker veksler på dem, mange band har prøvd det med vekslende hell, men Duvel greier seg fint, da «Sacred Place» mer eller mindre lever sitt eget liv i den mangslungne Division-sfæra. Intens. (V.J.)

Spurv – Et blekt lys lyder
Drømmende og episk postrock fra Spurv. Det er ikke mange band eller artister som passer inn både på Nasjonal jazzscene (Victoria) og Høstsabbat, men Spurv skal spille begge steder. Men aller først gir de noen gratis smakebiter på Musikkfest Oslo. Gå rolig frem og lytt. (R.A.)

Church of the Cosmic Skull – Science Fiction
Church of the Cosmic Skull skryter på seg at de «puts the Abba in Sabbath». Nå vil nok enkelte si at Ghost gjør en mer overbevisende innsats akkurat på det feltet, men CotCS er ikke så ille. Soft rock med elementer av spacerock og okkult metal, med et snev av Up With People… Man må vel egentlig bare høre dem for å forstå. (R.A.)

Courtney Barnett – Need a Little Time
Hvis Stephen Malkmus er kongen av slækkerrock, har Barnett på kort tid vokst seg til å bli dronningen. På samme dag ga de ut hvert sitt album, og universet ble brått et litt bedre sted å være. Innovervendte tekster og gitargrafsing er like sjarmerende som alltid. (B.I.H)

Wonderfools – Can I Play with Sadness & The Great Guestlist Rapist
Nå er plata med tittelen «Won’t Get Fooled Again» ute, deres femte plate. «Can I Play with Sadness» åpner kontant med «mitraljøse» trommebreaks og fortsetter i drivende og tight scandirock-modus med nikk til The Good The Bad and The Zugly. «Can I Play with Sadness» & «The Great Guestlist Rapist» lyder tight, dynamisk og tøft. Får håpe at flere oppdager disse ringrevene innen rock/punk/power/pop. Sjekk også ferske spor uke 19/2018. (V.J.)

Ash – Annabel
Noen oppskrifter tåler gjenbruk bedre enn andre, og her stiller Ash i en klasse for seg. Ash bruker den gamle powerpop med punk vibb oppskriften for alt det er verdt, og klarer nesten alltid sette sammen ørevennlige refreng og gudebenådede melodier. (V.J.)

Burn The Priest – Jesus Built My Hotrod
La meg få sagt det først som sist – dette er en unødvendig cover. Men… Burn The Priest (bedre kjent som Lamb of God) gjør en hederlig innsats! Og massiv kudos for å ha covret Redline/Whiteline-versjonen av Ministrys klassiker. (R.A.)

Kompass – Asfalthavet
Kompass et ute med  4-spors EP’en «Glasskårdiamanter», med låta «Asfalthavet», som vi hadde premiere på i mars. Og «Asfalthavet» er glasskårdiamenten på EP’en. En fengende sak med melodiske effektive gitarløp og herlig (gitar)sound. De andre låtene på EP’en er ikke så ulike, dvs. bra, men «Asfalthavet» innehar x-faktoren. (V.J.)

Stephen Malkmus & the Jicks – Shiggy
Kongen av slækkerrock er tilbake. Den nye skiva «Sparkle Hard» er noe variert, men høydepunktene er en rockekonge verdig. Denne fuzzy låten har egentlig alt du kan ønske deg av en Malkmus-låt. (B.I.H.)

Beezewax – Out of The Window
29. juni slippes første singel med tittel «Rainbow» fra det kommende Beezewax-albumet «Peace Jazz». For 2 år siden kom EP’en «Out of The Window», en utgivelse som forsvant litt i mengden av norske utgivelser her hjemme det året. Derfor en reminder. Beezewax hadde igjen rota i Teenage Fanclub, Buffalo Tom og Superchunk platene sine, og på mange måter lyder gruppa som en combo av disse, samtidig som de låter som seg selv. Åpningen på låta «Out Of My Window» høres ut som et Teenage Fanclub-derivat, positivt ment, ellers er dette harmonisk poplåt med støyslør. Enda en god Beezewax låt. (V.J.)

Buffalo Tom – Lonely Fast and Deep
De amerikanske 90-talls indieheltene Buffalo Tom har valgt å ta med Beezewax som support på sin Europaturné i november. Buffalo Tom har laget sterke album helt fra 90-tallet fram til 2018. Årets «Quiet and Peace» er dere første album siden «Skin» i 2011. At de fortsatt kan sparke godt i fra seg viser de på «Lonely Fast and Deep». Buffalo Tom lager utvilsomt sin egen form for indie-folk-americana-kraftpop. (V.J.)

Superchunk – I Got Cut & All for You
Et av mine store favorittband! «I Got Cut» og «All for You»  er fra årets album «What a Time To be Alive». Jeg anbefaler på det varmeste å lese Pitchfork sin anmeldelse av albumet, her fanger de essensen av både utgivelsen og bandet. Jeg hekter også på 90-talls klassikeren «Slack Motherfucker». Briljant! Anbefaler også livevideoen av låta fra Pitchfork Music Festival 2011. (V.J.)

Astroburger – I Used To Be Mod & Fight Everybody & Send Her To Me
Et annet av mine store favorittband! Her om dagen spilte jeg nesten alle Astroburger skivene i gul sone på Deichman og la ut en post på facebook. En god ting kan ikke gjentas for ofte: For noen fantastiske låter og plater de har laget! Plater som «I Used To Be Mod» (1992), «In Orbit» (1994), «Lightyears Behind» (2013) og «inferno In Fano» (1999) mfl. Få med deg konsert med Astroburger på Trosterudvillaen 2. juni kl 20.30. I tillegg kan du få med deg kule Charlotte & The Co-Stars, Moviestar mfl. Og få med deg Family Values herlige hyllest til Astroburger og andre herlige Oslo-popband fra 90-tallet som The Tables, The Time Lodgers og The Loch Ness Mouse. En av våre skribenter kåret forresten Astroburgers plate «Lightyears Behind» til den 8.ende beste norske utgivelsen i 2013. For øvrig, på «I Used To Be Mod» gjør Astroburger en strålende cover av Camper Van Beethovens «Take the Skinheads Bowling». (V.J.)

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Ferske spor»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 64 andre abonnenter