Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anmeldelser 22. juni 2018

EP-anmeldelse: Geetar – «Hard Candy»

Artist: Geetar

EP: «Hard Candy» (2018)

Plateselskap: Black Pop Records

5

 

Å lytte på Geetars EP «Hard Candy» får tankene til å fly mot slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet, da jeg med med sitrende spenning i kroppen trålte datidens platesjapper og antikvariater på jakt etter mer eller mindre obskure 7” & 12” vinyl og LPér av bl.a. 60s garasjerock, (pop)punk, powerpop og indie. Plater man ofte kjøpte uhørt, etter å ha sett coveret. Noen bomkjøp ble det, men som regel oppdaget man uslepne diamanter på hver utgivelse. (Sjekk også You Could Be A Cop: EP-anmeldelse). Mange godis-låter på Back from the Grave-serien f.eks. har dårlig lyd, sure gitarer og vokal, og off beat komp, men på tross av dette; melodiene sitter, det svinger, det funker, feeling. Flere av disse gruppene kunne rett og slett ikke spille skikkelig på instrumentene og hadde heller ikke råd til dyre studioetimer, nær sagt, heldigvis, kanskje hadde magien forduftet da, hvem vet? Også har man disse bandene som virkelig kan traktere instrumentene, men som bevisst eller ubevisst, hva vet vel jeg, har et rufsete sound,  men i mine ører, riktig sound, som på sitt ypperste funker briljant.

Geetar tilhører siste kategori, dvs. de kan kan traktere instrumenter og lyd, og består da også av Terje Vea Torkellsen og Emil Kjærnli, to av medlemmene i Mats Wawa. Geetar har bevisst skapt et back to basic sound. På åpningslåten «The One Yull Call» er dette en ypperlig resept, med tøffe riff, cathcy refreng og enkel råskap. Muligens kunne vokalen vært mikset ned en smule, men det er som flisespikkeri å regne. Generelt sett er uttrykket til Geetar uvørent, men samtidig fikst, og ikke minst oser det av kjærlighet til powerpop, og de har øre for den gode melodi. På «No Good Having Fun» går det går litt over stokk og stein, men den er energisk som fy. De får ellers  trekk for at de speeder ned tapen mot slutten av «Show Me Your Heart», skjønner ikke poenget, men pyttsan. EP’en får nesten toppkarakter, til tross  for sine små skjønnhetsfeil og mangler,  pga. av sprut, sjarm og driv!

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 74 andre abonnenter