Søk Meny Lukk
Lukk
Av: albert Anmeldelser 10. august 2018

Øya 2018 – Kendrick Lamar

Etter å ha besøkt Norge i mars med DAMN.-turneen, kommer han tilbake med samme show, bare litt komprimert for festivalsesongen. Men nå har han også Pulitzer-prisen for beste musikkalbum i bagasjen, og har plastret teksten "Pulitzer Kenny" på skjermen bak han. Er selvtilliten for verdens beste rapper helt på topp på Øyafestivalen, mon tro?
Av:  Albert Alfiler

Etter å ha besøkt Norge i mars med DAMN.-turneen, kommer han tilbake med samme show, bare litt komprimert for festivalsesongen. Men nå har han også Pulitzer-prisen for beste musikkalbum i bagasjen, og har plastret teksten «Pulitzer Kenny» på skjermen bak han. Er selvtilliten for verdens beste rapper helt på topp på Øyafestivalen, mon tro?

Torsdagens største konsert, og jeg begår en fatal feil allerede i åpningsminuttene av konserten. Jeg står langt oppe i skråningen på Amfiet, nesten opp mot Pepsi Max-serveringen og ser ned på den gigantiske folkemengden som skriker etter Kendrick. Lyden er ikke så godt helt oppe i toppen, og den blir grasalt dårligere når de aller tregeste festivalgåerne kommer seg på plass og lager en vegg av kropper som absorberer nesten all lyd ut fra konserten. King Kenny blir sped når jeg står oppe i høyden og ser ned på han. Selv «Backseat Freestyle», som er min favorittlåt fra Kendrick Lamar, blir ujevn i lydbildet.

Lærdom: Aldri stå øverst i Amfiet

Men det er ikke Kendrick sin feil, det er min feil. Etter litt diskusjon med min sidemann, beveger vi oss nedover i Amfiet, og stiller oss denne gang til høyre for lydteltet. «Money Trees» blir mye bedre lydmessig, og Kendrick gir fortsatt bånn gass i settet sitt. Han er selvsikker, publikum får lov til å spytte bars sammen med han og absolutt alle skriker av glede når deres favorittlåt kommer på.

Selv på låta «LOVE.», som er langt nede, får den effekten Kendrick vil ha blant publikum, en dus bølge av kropper som føyer seg etter pipa til Comptons store sønn. Når han da drar opp tempoet med «Bitch Don’t Kill My Vibe», «Alright» og «HUMBLE.» på slutten av konserten, er publikum i ekstase. Jeg tar meg selv i å rives med, og overraskelsen er stor når han kommer ut igjen på scenen med encore-nummeret «All of the Stars» og synger SZA sin del som en fin slutt på en stor konsert.

Etter konserten spør min makker om Kendrick er den komplette rapper. Til tross for teite Kung Fu-filmer, treffer han en nerve hos omtrent alle. Låtene hans er tidsriktige og passer i zeitgeisten vi befinner oss i, han fornærmer ikke noen, han vinner store og anerkjente priser for musikken sin i USA og mange vil si at han er den beste tekniske rapperen i live akkurat nå. Kan mannen gjøre noe feil? Uansett hva man synes, så fenger musikken og budskapet hans, og Øyafestivalen har gjort et godt valg i å booke han til tross for fotoforbud.

Bildet i artikkelen er hentet fra hans forrige konsert på Øya i 2013. (Foto: Nikolaj Jonas Blegvad)

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 62 andre abonnenter