Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Spillelister 10. september 2018

Ferske spor uke 36/2018

Nå er den nye plata til Veislakt, «Sandnes Undergrunn Circus & Kabaret», ute. I likhet med den første singelen «Klovnene», inneholder plata hektende og drivende gitarriff, og herlige gitarsoloer. Veislakt lyder svært så samkjørte over hele linja og balanserer briljant på kanten av det harde og det melodiøse. Knall produksjon gjør at intensiteten og det eksplosive drivet kommer til sin fulle rett.
Av: Victor Josefsen, Rolf Andersen, David Jønsson og Geir Qviller

Interpol – If You Really Love Nothing
Interpol sitt nye album «Marauder» har vokst seg stor i mine ører. Helt siden postpunken ble gravd frem på slutten av nittitallet, har det ene bandet etter det andre tatt en dukkert i samme kilde som Interpol. Men bare noen få band greide å sette sitt eget stempel på uttrykket sitt slik Interpol har gjort. Åpningssporet «If You Really Love Nothing» er vakkert melankolsk, slik vi har lært å kjenne Interpol tidligere. At de dype følelsene er på plass denne gangen også, er det med andre ord ingen tvil om. Interpol har denne gangen både utvidet uttrykket og gått tilbake til det opprinnelige Interpol, på sitt beste med samme intensiteten som før. Interpol – 15 år senere. (V.J.)

Amusement Parks on Fire – Infernal Flame
I fjor gjorde Nothingham-bandet comeback med singelen «Our Goal to Realise», en låt som viset at de fortsatt kan sparke røv på en ytterst støyrock/shoegaze-måte ‘a la de fleste låtene på den selvtitulerte debutplata som overrumplet oss i 2004. På den nye 3-spors EP’en er de i det vemodige hjørnet på tittelåten «All the New Ends». De to andre låtene på på EP’en er enda bedre (sporet jeg har har valgt varer nesten 13 minutter). Og slik Neil Young gjorde det på hele den eminente doble liveplata «Weld» (1991) har Amusement Parks on Fire kuttet pausene mellom de to første låtene på EP’en. Gamle støyrock/shoegaze triks blir presentert på en slik måte at man glemmer at man har hørt dem før. (V.J.)

Lazy Queen – Turn From Void & Child of Glass
Mer støyrock, nå fra Norge. Lazy Queen ble startet av Henrik Søberg i New York, i desember 2013. Der ga de tidlig i 2015 ut EP’en «Drift» på den Seattle-baserte labelen Pacific Trash Records. Utgivelsen ga dem oppslag i blant annet Nylon Magazine, og en plass på «summer sampler»-plata til Under The Radar Magazine, som et up-and-coming band de har troa på. «Turn From Void» er den første i en rekke av slipp utover høsten. I 2016 endte Henrik tilbake i hjemlandet, og fortsatte bandet med en norsk besetning som det siste året har bestått av Jonas Røyeng (Sauropod), Peter Steinholt Mortensen, Petter Anderdal og Jon Bernhard Hunskaar. Den nye singelen «Turn From Void» er lovende støypop i krysningspunktet grunge/Swerverdriver, og EP’en deres fra 2015, som jeg ikke har sjekket før nå nylig, er det virkelig futt i. Hvis du liker støyrock, shoegaze med psych/garasje-elementer, er Lazy Queen sin EP «Drift» et bombesikkert valg. (V.J.)

Veislakt – Blod I Manesjen
Apropos futt, Veislakt er også et band det virkelig er futt i. Nå er den nye plata, «Sandnes Undergrunn Circus & Kabaret», ute. I likhet med låta «Klovnene», som var med her, inneholder plata hektende og drivende gitarriff,  og herlige gitarsoloer. Veislakt lyder svært så samkjørte over hele linja. Sporet «Klovnene» var mest punk med popfeeling, her balanserer Veislakt briljant på kanten av det harde og det melodiøse. Det samme gjør de for så vidt på «Blod i Manesjen», «Øynene» og de andre låtene på plata, selv om det er mer metal her. Knall produksjon gjør at intensiteten og det eksplosive drivet kommer til sin fulle rett. (V.J.)

Thom Yorke – Suspirium
En urovekkende stemning trer inn allerede fra de første pianotonene, og blir der gjennom hele den «grusomt» tiltrekkende og minimalistiske soundtracklåten til nytolkningen av Dario Argentos horror-klassiker «Suspiria» av regissør Luca Guadagnino. Det lyder ikke så ulikt en låt som «Daydreaming» fra Radioheads plate «A Moon Shaped Pool» (2016). (V.J.)

Goblin – Suspiria
Jeg må også igjen anbefale den skjelsettende filmmusikken til originalfilmen, regissert av Dario Argento, som er laget og fremført av det italienske progressive rockebandet Goblin. Det makabre tonesettes av et innsmygende, fengende og skremmende uttrykk. Sjokk og skjønnhet i en og samme opplevelse. Her er åpningslåten fra plata, som du kan lese mer om her. (V.J.)

Temporary – When I Leave
Norske Temporary sin andre singel. Folk-influert harmonisk pop. Enkel, men fin. (V.J.)

U-FOES – No More No More
Enkel er også U-FOES’ «No More No More», enkel, men med mørk pondus som kler det aggressive uttrykket godt. Variasjonen er lav, men intensiteten er høy. U-FOES lager et altoppslukende, tett og mørkt stykke musikk. Stimulerende og litt forstyrrende, det siste på en bra måte, vel og merke. U-FOES består av medlemmer fra Silence The Foe, Shevils (Anders Voldrønning), Jaga Jazzist, Bror Forsgren og The Lionheart Brothers (Marcus Forsgren, Peter Rudolfsen, TLB). Vi har skrevet om flere av disse i bloggen, særlig om Shevils, så bare søk. Låta «No More No More» er ikke på Spotify, men  U-FOES har laget video. Debutplata til deres slippes 2. november. (V.J.)

Agvald – Tiden
Denne er heller ikke på Spotify, men vi har kjørt videopremiere og hatt den med i musikalske sidespor tidligere. Siden det er slippfest for låta på Café Mir lørdag 29. september med visning av videoen og minikonsert med Agvald tar jeg med låta i ferske spor også. Så, liker du tunge, seige riff ‘a la Helmet bør du ta en lytt på «Tiden» og ta turen til Café Mir. Agvald presenterer hele 9 nye låter da! (V.J.)

The Nika Riots – Nine Meals From Anarchy
Enda en en velklingende melodiøs hardcore/screamo-hybrid med energi og trøkk. Se video. The Nika Riots – Hanged, Drawn & Quartered. (V.J.)

Razika – En sjanse til
Mer pop enn ska, og mer enn bra. Som jeg nevnte i forrige ferske spor har Razika signert med Jansen Records. Produsert av allstedsnærverende Matias Tellez, som ikke har jobbet med Razika siden deres debutplate «Program 91» i 2011. Mer Razika. (V.J.)

Pom Poko – Follow the Lights
Musikken er fortsatt kreativ og eksperimentell, med strålende bass og støy-spenstige og kantete riff. Utgitt på labelen Bella Union, stiftet  av Simon Raymonde og Robin Guthrie fra 4AD-bandet Cocteau Twins. Låta har mottatt ovasjoner fra bl.a. New York Times og Clash Magazine. Pom Poko – It’s a Trap. Heartbreak Satellite – Are U OK? (vokalist Ragnhild Fange i Pom Poko er med i Heartbreak Satellite). (V.J.)

Kalandra – Brave New World
Kalandra er tilbake med ny singel. Teksten og temaet for låten har hentet inspirasjon fra boken «Brave New World» av Aldous Huxley (som i sin tid også inspirerte boken «1984») og diktet «Du Må Ikke Sove» av Arnulf Øverland. Låta er en energisk symbiose av akustisk folk, vrengte gitarer, store synthesizere og svevende vokal. En besettende låt med utmerket vokal. (V.J.)

 

Conan – Volt Thrower
Blytung doom fra en at av de beste banda i sjangeren. Dette lover godt for den nye plata deres, «Existential Void Guardian», som kommer ut 14. september. (R.A.)

Windhand – Diablerie
Mer doom! Denne gang med en av de mest karakteristiske vokalistene sjangeren har å by på. Hun hadde lett kunnet gå inn i et hvilket som helst Seattle-basert band på tidlig nittitall, for å si det sånn. Men Windhand spiller doom, ikke grønsj! (R.A.)

Psychedelic Porn Crumpets – Social Candy
Etter de to fantastiske «High Visceral»-platene fra bandet med Australias nest beste bandnavn har jeg vært spent på om de klarer å fortsette i det samme gode sporet. Første smakebit fra neste plate kom sent i august og det lover godt – jeg tror det bare å glede seg. Om noe har de blitt enda bedre! Psychedelic Porn Crumpets – Ergophobia. (R.A.)

 

Gamblers – We’re Bound To Be Together
Gamblers får gleden av å starte min del av spillelisten. På den relativt ujevne EPen «Corinthian Order», dukket denne gullklumpen opp. Det er mye energi i disse korte to og et halvt minuttene, en god måte å starte uken på. (D.J.)

Grateful Dead – Wharf Rat (Vancouver, 6/22/1973)
Uten tvil verdens beste låt. Fin versjon hentet fra den ferske boksen «Believe It If You Need It» som samler opptak fra nordvest USA/Canada i perioden ’73/’74. En meget god periode med noe av deres mest flytende og lekne spilling. Sjekk også ut vinylboksen som kun har opptaket fra Portland i ’74. Der går det unna. Grateful Dead – 2350 konserter på 30 år. (D.J.)

JEFF The Brotherhood – Focus on the Magick
Dette er en gjeng jeg aldri har skjønt så mye av. Før nå. Fra å være et par dudes med ironiske barter og uflidd hår med noen låter her og der, til dette. Albumet «Magick Songs» bringer sammen elementer fra kosmische musik, jazz og droning. «Focus on the Magick» fokuserer mest på førstnevnte. (D.J.)

The Mountain Goats – Song for Ted Sallis
John Darnielle savner mystikken og stemningen en EP kan utsondere. Jeg skjønner hva han mener, det er noe eget med en kruttsterk EP. «Hex of Infinite Binding» er nok ikke så sterk som man skulle håpe på, men «Song for Ted Sallis» gjør noe med en som bare Mountain Goats-sanger kan gjøre. (D.J.).

LCD Soundsystem – Oh Baby (Lovefingers remix)
Snerten remix av åpningssporet fra fjorårets flotte album «American Dream». LCD Soundsystem – Album: American Dream.

 

Simian Mobile Disco – Hey sister
Sjarmerende og dansbar syng-med-oss tekno med kor. Fra den fine nye skiva «Murmurations». Ute på Wichita Recordings. (G.Q.)

Metasplice – Irindicnt
Naturlyder fra et ugjestmildt digitalt landskap, et lydspor til en syntetisk sci-fi/horror verden. Hentet fra den nye og spennende utgivelsen «Mirvariates» ute på The Trilogy Tapes.

Rush Plus – Megabust
Smart, lyttevennlig og hypnotisk fort-fort tekno. Fra den nye EPen med det dekkende navnet «The Sweat» ute nå på E-Missions. (G.Q.)

Mark Fell – INTRA-5
Gamelansk skrammel, eller kontrollert regnvær på metalldingser? Deilige, myke og intrikate lydstrukturer; dette er definitivt lyttemusikk. Fra den nye skiva «INTRA»; her bruker Fell bare akustiske lyder, fritt for hans ellers så tørre og sterile lyder i SND og ellers. Nå ute på Boomkat Editions. (G.Q.)

Yves Tumor – Licking an orchid
En stemningsfull liten poplåt fra hans nye skive «Safe in the Hands of Love». Snart ute på Warp Records. (G.Q.)

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Ferske spor

One Response to Ferske spor uke 36/2018

  1. Haavard says:

    Agvald er snart på Spotify også.

    Mir 29.09, Tiden samt 8 nye låter, bare å glede seg!! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *