Sven Erik Libæk, en introduksjon
Av: Victor Josefsen
Nordpolen musikklubb er et lite plateselskap som konsentrerer seg om julemusikk og skal gi ut en vinylsingel i 300 eksemplarer hvert år. I 2014 ga de ut den første singelen, Sonja med «Jeg gleder meg ikke til jul i år». Året etter kom Hvitmalt Gjerde med «Dine lepper smaker av jul». I 2016 var turen kommet til Radka Toneff sin «Julesang», som vi har presentert her. I fjor var det Sven Erik Libæk, som i dag fyller 80 år, sin tur med EP’en «Snowflakes». Gratulerer med dagen! Vi feirer med Jan Thomas Hasselgreen, 1 av 2 som driver det lille plateselskapet, sin eminente tekst om Libæk og en spilleliste som er en introduksjon til hans musikk.
Sven Erik Libæk, en introduksjon
20. september fyller den norske komponisten og musikeren Sven Libaek 80 år. Døpenavnet Sven Erik Libæk er blitt lett anglifisert siden han har bodd i Australia i over 50 år.
For folk som er gamle nok til å ha gått på kino i 1958, er Libæk kjent for deltagelsen i filmen «Windjammer». Filmen ble innspilt på tokt med Christian Radich, og den ble en stor internasjonal suksess i det unike formatet Cinemiracle. Hos en del platesamlere har han en høy stjerne på grunn av musikken han har komponert til film og TV. Ikke minst nådde han et større publikum etter at regissøren Wes Anderson i 2004 brukte to av hans komposisjoner i filmen «Life Aquatic with Steve Zissou».
Selv hørte jeg Libæk første gang i 2002 på den fabelaktige samleplaten «Maiden Voyage: A Wide Selection of Grooves From Norway ‘66-’76». Lars Mørch Finborud var kurator for platen, og han hadde plukket ut låten «Misty Canyon». Det var en åpenbaring, og jeg lurte på hvorfor jeg aldri hadde hørt om Libæk før. Det var ikke enkelt å få tak i Libæks utgivelser på den tiden. Via en person med tilgang til musikkbiblioteket i NRK fikk jeg aller nådigst kopiert enkelte av hans plater.
Det er lettere å få tak i hans plater i dag enn det var i 2002. To unge menn i Melbourne startet for noen år siden plateselskapet Votary, som kun har ett formål: å gi ut Libæks musikk på nytt basert på originalmasterne. I fjor var jeg selv med på å gi ut en ep med Libæk på selskapet Nordpolen musikklubb. Da ble jeg overrasket over at han er ukjent for mange norske platekjøpere og musikkskribenter.
Derfor har jeg laget denne spillelisten med 29 Libæk-spor, til glede for nye lyttere. Riktignok finnes ikke den fullstendige Libæk-katalogen på strømmetjenestene. Og av en eller annen grunn er det ikke Votarys utgivelser som brukes hos Spotify og Tidal, men de lydmessig mindre gode versjonene utgitt på Trunk Records, mastret fra vinyl.
Her finnes heller ingenting av visetrioen The Windjammers, som bestod av Sven Libæk, Harald Tusberg og Kåre Terland. De opptrådte i byene der filmen «Windjammer» hadde premiere i USA og Australia. The Windjammers ga ut et Kingston Trio-inspirert album innspilt i Nashville.
Det er heller ikke noe å strømme fra marihuanamusikalen «Grass», der Libæk laget musikken mens nederlenderen André «Avatar» Linden skrev librettoen. Musikalen skulle settes opp i London, men finansieringen gikk i vasken og det ble aldri noen sceneoppførelse. Men sangene ble innspilt og kom på plate i 1974.
Man finner heller ikke den fenomenale «Shark Attack» som Libæk skrev for det australske instrumentalbandet The Atlantics i 1963. Det er en sonisk skildring av en dag på stranden som begynner harmonisk, men panikk bryter ut idet en hai dukker opp. Heldigvis er surfklassikeren «Bombora» med samme band tilgjengelig, en låt Libæk produserte.
Spillelisten åpner med «Solar Flares», fra «lydbibliotek»-platen med samme navn. Lydbildet er preget av the Quaser − en tidlig australsk synthesizer. Libæk har ikke vært redd for å prøve ut uvanlig instrumentering. Sunshinepoplåten «Look (Every day» fra filmen «Nickel Queen» starter og toner ut med lyden av en didgeridoo.
Det meste på spillelisten er musikk til filmer og TV-serier. I tillegg er det med et utdrag fra orkesterverket «Australian Suite». Selv om Libæk hadde klassisk utdannelse, var det jazzmusikere han brukte til å fremføre musikken han skrev. Som komponist ble han inspirert av sofistikerte låtskrivere som Dave Brubeck og Burt Bacharach.
Fra 1977 til 1994 bodde Sven Erik Libæk i Los Angeles, der han ledet sitt eget orkester. De spilte inn easy listening-versjoner av kjente hits til radiostasjoner som bare spilte instrumentalmusikk. Jeg har tatt med tre låter fra denne perioden. Easy listening er en smakssak, men selv synes jeg versjonene av blant annet «Drive» og «Could It Be I’m Falling Love» er helt uimotståelige.
Jan Thomas Hasselgreen (Nordpolen musikklubb)
Her er den andre versjonen av platecoverer der man ser komponisten Svein Libaek i arbeid (med vikingskip på klaveret).
Her er et promobilde fra Windjammer-filmen. Libæk med trekkspill.
Her kan du søke etter og låne utgivelser, noter og bøker i Deichmans katalog
Flott artikkel! Veldig informativ.