Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Stian Bjørnsson Hope Anmeldelser 8. oktober 2018

Gang of Four – Underholdning for hele familien!

Jeg har danset rundt dette bandet over lang tid, har nevnt dem omtrent i alle sammenhenger hvor begrepet post-punk har dukket opp, men kun som en referanse. Det er på tide å sette skapet ordentlig på plass, Gang of Fours Entertainment! (1979) står fjellstøtt på den britiske post-punk pallen, trygt sammen med Joy Division, PIL, Wire og The Fall.

Gang of Four hadde en litt annerledes musikalsk tilnærming enn sine samtidige, de møttes på Universitetet i Leeds og var langt fra punkehovedstaden London når de ble danna i 1977. Hvis man kan si at Joy Divison representerte noe kaldt og klinisk, Wire og The Fall noe eksperimentelt og smart, og PIL en slags dansbar avantgardisme, sto Gang of Four for det aggressive og støyete i musikken. Andy Gills kantete, huggende gitarlyd, godt parret med kaskader av lyd, var et essensielt bidrag til lydbildet, men de dro også stor veksel på Dave Allens funky basspill. Han spilte ikke bare vanlig komp, men brukte bassen nærmest som en gitar, danset over strengene lekende lett med innlagte soloer og dynamiske innfall. Funk, dub og reggae var like stor inspirasjonskilde som punk, og Gang Of Four kalte seg selv et «fast R&B band» uten noen form for ironi.

I tillegg var de et uttalt politisk band, med tydelig marxistisk holdning. Selve navnet tok de fra en radikal kommunistisk fraksjon som frontet den kulturelle revolusjonen i Kina på 70-tallet, og Entertainment! er gjennomsyret av politisk tankegods. Favoritten «Damaged Goods» er et godt eksempel, en hissig og aggressiv låt som styrer unna all fintfølenhet: «Sometimes I’m thinking that I love you, but I know it’s only lust/Your kiss so sweet, your sweat so sour» og litt senere: «Damaged goods, send them back«. Det høres i første omgang kvinnefiendtlig ut, men er snarere enn kommentar på et gjennomkommersialisert samfunn, hvor bruk- og kast-mentaliteten er blitt overført til menneskelige forhold og seksualpolitikk. Alvorlig og seriøst? Ja, absolutt, men er du som meg, kommer tekstene i andre rekke og kan nærmest handle om hva som helst. «Why Don’t We Do It in the road» er ikke akkurat en original tekst, men funket fint for The Beatles.

Gang of Four slapp Solid Gold i 1981, en, kremt, meget solid oppfølger som rager nærmest like høyt som debuten. Ikke fullt så frenetisk gitarspill, men desto mer funky på bassen. Dave Allen sluttet i bandet før albumet kom ut, han var blitt sliten av all turneringen, og selv om de fikk en slags hit med «I Love a Man in a Uniform» fra Song of the Free året etter, var storhetstiden over før den egentlig hadde begynt. Det er først i ettertid vi kan se effekten, og hvis vi strekker det langt kan vi si at Gang of Four la den første grunnsteinen for rap-metal, mens artister som Faith No More, Rage Against the Machine, Red Hot Chili Peppers, R.E.M., U2, Minutemen, Fugazi og Nirvana alle har uttalt at Gang of Four var et viktig forbilde. For ikke å snakke om post-punk bølgen på 2000-tallet med Franz Ferdinand, Bloc Party og The Rapture i spissen. Entertainment! kom sågar på 5. plass, når Rolling Stone listet opp de 40 beste punkalbumene of all time i 2016, den var riktignok i overkant amerikansk fokusert, men de danket ut både Wires Pink Flag (6. plass) og Joy Divisions Unknown Pleasure (34. plass). Hadde lista vært kun post-punk ville de i denne sammenhengen ligget på topp. Neste år fyller Entertainment! 40 år, og med dette er feiringen allerede i gang!

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *