Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Spillelister 17. november 2018

Ferske spor uke 46/2018

Beezewax har sluppet sin andre singel fra det kommende Beezewax-albumet som slippes på nyåret. Singelen heter «Closer» og inkluderer gjestevokal fra Jon Auer (The Posies, Big Star) og Sophia Pettit (Night Flowers). «Closer» er en glimrende poplåt. Beezewax på sitt beste, og det sier ikke så rent lite.
Av: Victor Josefsen,  David Jønsson, Lars Junge, Erik Otteraaen Ystad, Jorun Irene Husdal, Geir Qviller, Rolf Andersen og Ådne Evjen

Le Corbeau – Psycho at the Wheel
Det har vært relativt stille fra Le Corbeau de siste sju årene, men trippelalbumet som slippes om ca. en måned burde mer enn kompensere for ventetida, siden den helt fantastiske albumdebuten i 2011. Le Corbeau sin karakteristiske innadvendte skranglestil, med ærbødige nikk mot fete nittitallsband som Sonic Youth og My Bloody Valentine (som jeg selv med æresfrykt namedropper!), er godt ivaretatt i den første smakebiten som ble sluppet løs på verden denne uka. Det skittenvakre, esoteriske og flytende lydbildet som kjennetegner bandet, harmonerer på merkelig vis med musikkvideoen til «Psycho at the Wheel». Den er smått absurd, på grensen til corny, men mest av alt er den sykt sjarmerende i all sin hjemmesnekrethet. Visst er Le Corbeau shoegazere, men de stirrer ned på skoa sine med glimt i øyet, liksom! Uansett lover dette veldig godt for den følgende plateslippen på Ingensteds 15. desember. (Låta er ikke på Spotify ennå, så vi tok med «Yvette Rosemont» i stedet, red.anm.). Le Corbeau: Musikkvideo -«Yvette Rosemont» / Plateanmeldelse: «Moth On The Headlight» (J.I.H.)

 

Beezewax – Closer
Beezewax har sluppet sin andre singel fra det kommende Beezewax-albumet som slippes på nyåret. Singelen heter «Closer» og inkluderer gjestevokal fra Jon Auer (The Posies, Big Star) og Sophia Pettit (Night Flowers). – Låta begynte å få litt 4AD-vibb og da begynte jeg å tenke på at det hadde vært kult å høre Sophia og Jon sine stemmer på låta. I tillegg så syntes jeg det var kult å inkludere en av våre nye favoritter med en av våre gamle helter, sier Kenneth Ishak, bandets gitarist, vokalist og låtskriver. Beezewax reiser straks på Europa-turné med Buffalo Tom og så til England på en turné med britiske Night Flowers i februar. «Closer» er en glimrende poplåt. Beezewax på sitt beste, og det sier ikke så rent lite. EP-anmeldelse: Beezewax – «Out Of The Window» Beezewax – Rainbows (ferske spor – uke 27/2018) Videoanbefaling: Beezewax – «In the Dark» Beezewax: «Hazzard» (V.J.)

Buffalo Tom – Lonely Fast and Deep
Buffalo Tom har altså valgt å ta med Beezewax som support på sin Europa-turné i slutten av november og begynnelsen av desember. Og som jeg skrev i en tidligere utgave av ferske spor, så har Buffalo Tom laget sterke album helt fra 90-tallet fram til 2018. Årets «Quiet and Peace» er dere første album siden «Skin» i 2011. At de fortsatt kan sparke godt i fra seg viser de på «Lonely Fast and Deep». Buffalo Tom lager utvilsomt sin egen form for indie-folk-americana-kraftpop. Buffalo Tom – Roman Cars (ferske spor uke 6/2018) (V.J.)

The Hector Collectors – Takes a Lot to Laugh, It Takes a 25 Minute Respons Video to DESTROY your Argument
Det har kommet mange superb popband fra Glasgow. BMX Bandits (BMX Bandits – You Justify My Life i ferske spor uke 40/2018), The Pastels (The Pastels – Nothing to Be Done i ferske spor uke 17/2018, The Pastels sak), Teenage Fanclub (Teenage Fanclub – Start Again i ferske spor uke 17/2018, Teenage Fanclub – I Don’t Want Control of You i ferske spor – uke 33/2018, konsertanmeldelse), Belle & Sebastian (Belle and Sebastian – Satisfactory i musikalske sidespor – uke 1/2018, Øya 2015 – Belle and Sebastian, Camera Obscura, Superstar, Cosmic Rough Riders, Eugenius, The Vaselines, Speedboat, Cheeky Monkey, Shop Assistants og The Hector Collectors. I ferske spor uke 37/2018 var The Hector Collectors’ «Edgelord» med, en av årets pop-høydare fra den nye plata deres «Remember the Hector Collectors? .​.​You Won’t Believe What They Sound Like Now!». The Hectors Collectors liker tydeligvis lange (og vidunderlige) titler, låta jeg har valgt fra plata har tittelen «It Takes a Lot to Laugh, It Takes a 25 Minute Response Video to DESTROY your Argument». Låta hinter til å begynne med til Television Personalities i sound og form, og etter ca. et og halvt minutt slår tweepopen inn. Herlig combo. Pop med humor. Anbefaler hele plata. (V.J.)

Lazy Queen – Apocalipstick
Tidligere i år kom den første singelen fra den kommende EP’n til Lazy Queen, «Turn From Void». Nå er neste låt ute. «Apocalipstick» er til å begynne med mer rent rocka enn det de har gjort tidligere, med støyete gitarsnutter som dukker opp både i venstre og høyre høyttaler. Tøft nok, men det er fra ca. etter et minutt og utover vi hører Lazy Queen på sitt beste, der de kombinerer de melodiøse og intense støygitarene og den like intense vokalen på ypperlig vis, ‘a la det de gjorde på låtene fra EP’en «Drift». Også givende trommebreaks og «støyinferno» til slutt. (V.J.)

dOMi – Amazingland & Gambia
Det Oslo-baserte bandet dOMi slapp debutalbumet «Welcome to Annoying Town» i 2008 og har varmet opp for opp for NOFX og Lagwagon på Sentrum Scene i Oslo. Og da skjønner du nok at det musikalske landskapet dOMI hovedsakelig opererer i er skatepunk. I forrige ukes ferske spor anbefalte jeg Bad Religions låt «The Profane Right of Man», så da passer det å følge opp med skatepunk-disiplenes dOMis nye låt. Singelen «Amazingland» er gruppas første utgivelse siden EP’en «Risk of Fire» fra 2015. Åpningen minner en smule om åpningen på Turbonegros «Wasted Again», når det er sagt, den minner igjen om åpningen på tusen andre låter. Uansett, dOMi viser med «Amazingland» at de kan skatepunk-sjangeren til fingerspissene, det lyder profft. Fengende sak. Enda bedre liker jeg låta «Gambit» fra den nevnte debutplata «Welcome To Annoying Town» fra 2008, som jeg først har lyttet på nå nylig. Her kommer de jagende trommene, de drivende og spenstige riffene, den fengende melodien og allsangsrefrengene virkelig til sin rett. (V.J.)

Astmatisk Gapskratt – «Ekkokammer/Katzenjammer»
dOMI spilte nylig i Oslo med Steinkjer-punkerne Astmatisk Gapskratt, noe som gir meg et godt nok påskudd til å ta dem med i denne ukas ferske spor. De har tidligere vært med på lista med låta «Ræis Dæ Opp!» fra debutplata deres «Heller fargerik enn kald», utgitt tidligere i år. Valget den gang sto mellom låtene «Ung og radikal», «Ekkokammer/Katzenjammer» og «Ræis Dæ Opp!», da ble det altså den siste. De to andre er dog like bra, så denne gang velger jeg den energiske og fengende pønkern «Ekkokammer/Katzenjammer». (V.J.)

Leiving – Sjelelig Hypotermi
Screamo-vokal uten å være arketypisk «screamo», derimot hardcore skreket ut på nordlandsdialekt. Når vokalen trykker seg inn i ørene flimrer bildene av sinna hardcore/punk-kjuagutter på tokt i Bergen. Å høre på Leiving gir meg samme feelinga som når jeg lytter til refrenget til G.G. Allins’ «Shoot, Knife, Strangle, Beat & Crucify», og det går slik: «We are the real rock ‘n’ roll underground». Fandenivoldsk. Jada, her siterer jeg meg selv, skamløs som jeg er, fra anmeldelsen av Burning Motherfuckers’ plate «This Century». (Bandnavnene er byttet ut). (V.J.)

Poison Idea – Taken by Surprise & Plastic Bomb (Alternate Mix)
I anmeldelsen min av The Good The Bad And The Zuglys «Misantrophic House» er Poison Idea en av referansene. Derfor tok jeg med «Just to Get Away», en av verdens beste låter, i ferske spor uke 6/2018. Poison Ideas «Taken by Surprise» er også en av verdens beste låter, så den sniker seg med i denne utgaven. Begge fra überklassikeren «Feel the Darkness» (1990). Poison Idea spilte death punk før begrepet var oppfunnet av TRBNGR. Nå er plata remixet og remastret, utgitt på en dobbelt-LP med b-sider, alternative mixer & outtakes fra «Darkness-session. Les mer her. (V.J.)

Sverre Knudsen – Roper så høyt & Barna vi elsker
Fra Ådne Evjens plateanmeldelse av Sverre Knudsen nye plate «Gud»: Ved første gangs lytting tenker man at musikken er relativt vanskelig tilgjengelig, men i Knudsens dub-landskaper finner man etter hvert ro og ettertanke. Noen av kapitlene er faktisk rent ut sagt sangbare. «Roper så høyt» og «Barna vi elsker» er i den kategorien. Ro er forresten et relativt begrep, for selv om det musikalske delvis er ganske tilbakelent og coolt, så må tekstene kunne sies å være foruroligende samtidsbeskrivelser og skremmende framtidsvisjoner/dystopier: «Men det er fullt her i den fineste rammen/Og barna vi elsker skal arve alt sammen/Noen må alltid sitte på trammen/Barna vi elsker skal arve alt sammen». 22. november inviterer vi deg til Sverre Knudsen: CAS presenterer Lyrikken i Musikken Min platesamling: Sverre Knudsen (V.J. & Å.E.)

Gribbene – Sviker’n
Om singlene «Tilbake til brua» og «Vi er gribbene» fra debutplata i fjor skriver min kollega at de to låtene viser et band med mye trøkk og energi. Drivende rock på norsk. «Sviker’n» er også drivende rock, her med mer punka edge og riktig (les røft) sound. Foreløpig Gribbene-favoritt! Fra deres kommende album «Megomani». (V.J.)

Dylan Mondegreen – The Best Thing
Nå er Dylan Mondegreen sin nye plate titulert «A Place In The Sun» ute.
I ferske spor for noen måneder siden var tittelsporet «A Place In The Sun» med og en del uker senere var «The Best Thing» med. To av de beste sporene på en ellers fin plate. Så jeg snurrer «The Best Thing» en gang til på Spotify-spillelista , en låt med utpreget varme i uttrykket og med nikk til twee/indie, som The Pastels og Belle and Sebastian. Dylan Mondegreen videopremiere: «The Heart Is A Muscle» (V.J.)

Yodude/Heybro – Erik II
Yodude/Heybro er også ute med plate, sin debutplate. Jeg har tidligere omtalt låtene «Mer», «Erik I», «Støy» og «Sement». Yodude/Heybro låner fra alskens sjangre, som støypop/rock, shoegaze, pop, blues og rock, og skaper, på sitt beste, sitt eget musikalske univers. Jeg har ikke hørt nok på alle låtene på plata til å uttale meg om den, men en av de nye låtene har jeg lyttet på er «Erik II», oppfølgeren til «Erik I», regner jeg med. På «Erik II» veksler de mellom støy, pop og noe som ligner på visepop. Åpningen på «Erik II» er som et Yodude/Heybro-sløy-støy-eksperimenterende derivat av «Sweet Jane», og nettopp det at de har deres egen vri på stilartene, samt måten de ganske så sømløst veksler mellom de forskjellige stilartene, er Yodude/Heybros fortrinn. (V.J.)

Colonel Roger – Got a Shirt from Saint Thomas
Jeg kåret Colonel Rogers debutplate til en av årets beste norske plater i fjor (anmeldelse i musikalske sidespor – uke 43/2017). En av toppene på den er St. Thomas-hyllesten «Got a Shirt from Saint Thomas», en lavmælt, innbydende låt med lett nasal og sår vokal og deilig gitarpukking. Lørdag 17. november kunne du oppleve konsert, inkludert denne låta, med Colonel Roger på Mono. Derfor må den med i spillelista, selv om den ikke er helt fersk da. 5 plater som har inspirert Colonel Roger (V.J.)

Captain Kill – Monument
Noenlunde i samme gate som det Ungdomskulen sysler med på årets gjennomførte plate «Gold Rush». Dessuten høres også Captain Kills vokalist ut som Ozzy Ozzbourne. På Halloween slapp de denne musikkvideoen. Captain Kills andre plate «Monkey Metal Thunder» slippes 4. januar 2019. De spiller support for Dunbarrow på Aye Aye Club 22. november, og så er det releasekonsert for albumet på Last Train 10. januar. Intervju fra 2013(V.J.)

 

Building Instrument – Alt forsvinn
«Building Instrument har dette utenomjordiske ved seg. Dette himmelfalne. De har kanskje noen fellesnevnere med islandske Sigur Rós i dette dypt organiske og hypermelodiske soundet. Instrumentene glir over i hverandre på en helt spesiell måte. Som på sublime «Alt forsvinn». Det høres ut som det ligger en dyne over Øyvind Hegg-Lundes trommer. Hans spartanske bruk av cymbaler er med på å forsterke det». Omtalen er hentet fra tidligere Deichman-kollega Lars Junge sin anmeldelse av Building Instruments plate «Mangelen min» på hans nye blogg Stemmegaffel. Med andre ord gjør Lars en gledelig gjesteopptreden i Deichmans musikkblogg og ferske spor. Les også hans anmeldelse av Building Instruments debutplate «Kem som kan å leve» her i bloggen. Building Instrument på Gut Feelings 2014 & intervju (L.J.)

 

She Drew The Gun – Resister
Louisa Roach er den sterke frontkvinnen i Liverpool-bandet She Drew The Gun. Hun ønsker å ha meninger om politikk og samfunnsforhold og vekke folk opp fra sløvheten. Dette avspeiler seg i tittelen på den siste plata til She Drew The Gun, «Revolution Of Mind». «Resister» er en tøff, rocka låt som starter med et heftig synthtema. På Facebook-siden sin sier bandet dette om låten og videoen til låten:
«Our new video is here. Resister is for anybody who finds themselves on the edges of society, it’s about not giving up, not becoming cold, keeping your heart open and resisting the powers that be in whatever way you can. Hope you enjoy the text art vibes inspired by 60’s feminist art.» (Å.E.)

Ingeborg Oktober – Vandrevidere
Hamarøy-jenta Ingeborg Oktober er her med sitt andre album. Dette er ei sterk og personlig plate i visepop-spekteret. Ingeborg Oktober spiller gitar og har en klokkeklar og særegen stemme som bør nå ut til mange. «Vandrevidere» handler om å ville forandre seg, og ikke bli stående på stedet hvil: «Ho spreng over ei bru/Ho vandre videre, vil vær ei som kan snu». Ingeborg Oktober – Skjømming (ferske spor – uke 24/2018) Likholmen – Blindskär EP (musikalske sidespor – uke 46 2016) (Å.E.)

Kristian Kaupang – Pianomelodi #3
Kristian Kaupang er en norsk visesanger som selv beskriver musikken sin som «Viksfjordsk visepopmelankoli.» Det er stort sett sang og gitar han trakterer på albumet «Nærmere», men her har han lagd en nydelig pianosak i rene Philip Glass-stil. Melankolien er i behold også når han trakterer pianoet. Kristian Kaupang – Den følelsen (ferske spor uke 35/2018). (Å.E.)

 

Greenleaf – Sweet is the Sound
Greenleafs plate «Hear the Rivers» svarer definitivt til forventningene. Kanskje det første som slår meg er hvor mye driv det er i låtene og samtidig hvor intens plata er. Produksjonen imponerer. Røft lydbilde på grensen til grumsete, men samtidig kommer alt godt frem i lydbildet. Produsent er tidligere trommeslager i Dozer, så han kjenner bandet godt. Han nye bassisten klarer seg meget godt. Mye kule riff, spennende koringer og godt driv i låtene. Det er nok helt klart årets plate for min del 😉 Greenleaf – Good Ol’Goat (ferske spor uke 38/2018) Greenleaf – You’re Gonna Be Ruin (ferske spor – uke 26/2018) (E.O.Y.)

 

The Men – Gates of Steel
Det er mange som har spilt Devo sin «Gates of Steel», men jeg tror ingen har gjort det skitnere enn dette. Nå må det sies at dette er en demo, hentet fra «Hated:2008-2011», en samling av demoer og smått obskure innspillinger fra de tidlige dagene til The Men. Kanskje ikke for alle, men for meg står denne utgivelsen nesten like støtt som resten av platene til The Men. The Men – Maybe I’m Crazy (ferske spor uke 2/2018) The Men – New Moon (Deichman anbefaler: Årets album 2013.The Men er også på årslistene i 2014 og 2016) (R.A.)

Dead Can Dance – Saltarello
Ny utgivelse fra Dead Can Dance kan bare bety en ting; jeg har fått «Saltarello «på hjernen IGJEN! Låta ble først utgitt på plata «Aion» i 1990 og den har forfulgt meg siden tidlig nittitall. Tar det aldri slutt? Det er en earworm av kosmiske proporsjoner! Med tanke på at det er en italiensk melodi med røtter helt tilbake til 1300-tallet er det mye som tyder på at den har kommet for å bli. Sjekk gjerne ut «Dionysus», den nye plata til DCD. Den er riktig så bra. Men har du først hørt denne melodien er det den du kommer til å huske. Roskilde 2013: Dead Can Dance Dead Can Dance – gjennomgang (R.A.)

Unloved – Crash Boom Bang
Har du ikke sett «Killing Eve» ennå? Skam deg! I tillegg til å ha to av de kuleste hovedpersonene som noensinne har spionert og snikmyrdet seg gjennom en TV-seriesesong har den et helt fantastisk soundtrack, mye takket være Unloved. Nå er de ute med ny låt, en forsmak på deres neste album som kommer i februar. (R.A.)

The Orielles – Bobbi’s Second World
Heavenly Recordings vet å finne dem. I tillegg til å nylig ha innlemmet Unloved i stallen har de også The Orielles. En funky og fin discolåt fra dem denne gang. Ikke overraskende, men riktig så bra. (R.A.)

 

Ernie Hawks & The Soul Investigators – Scorpio Walk
Dette er noe av det tøffeste jeg har hørt i år. Ernie Hawks er en finsk fløytist som koker opp en utrolig funky miks av støvete library-musikk, soul og jazz. Som et imaginært soundtrack til en exploitationfilm fra 70-tallet. En av mine favorittplater fra i år. (D.J.)

Keith Mansfield – Funky Fanfare
Apropos library-musikk, altså bakgrunns- og stemningsmusikk som film- og tv-selskaper kunne kjøpe og bruke der det passer inn, så har det nettopp kommet en hakesleppende bra samleplate. Samleren heter passende nok «Unusual Sounds» og det har også kommet en separat bok om sjangeren på Anthology Editions/Mexican Summer. Denne sjangeren kan være litt av en jungel å manøvrere seg i, så dette er en fin inngangsport. Vi tar med legenden Keith Mansfield sitt bidrag «Funky Fanfare», som blant annet ble samplet på Danger Dooms «Old School» med Talib Kweli. (D.J.)

Erik Andresens Kvartett – Cordon Bleu
Erik Andresens Kvartetts album «GIP» er endelig i trykk igjen på det nydelige selskapet Jazzaggression, drevet av ildsjelen Fredrik Lavik. En svært ettertraktet jazzskatt blant samlere dette, opprinnelig gitt ut på Arne Bendiksens Flower-etikett i 1971. (D.J.)

Sunshine Frisbee Laserbeam – Blackout Cowboy
Gjengen med det vanskelige navnet har figurert på ferske spor før, men vi tar med tittelkuttet fra det ferske albumet. Det er noe med den rølpete powerpopen fra denne gjengen som treffer meg skikkelig. Albumet er gitt ut av By The Time It Gets Dark, som også skal gi ut debuten til Spielbergs, noe som gir meget god mening. (D.J.)

Kasper Marott – Keflavik
Deilig, luftig og myk klubblåt med «Blue Monday»-referanser i bøtter og spann fra danske Kasper Marott. Fra «Keflavik EP» på Seilscheibenpfeiler. (G.Q.)

ANFS – Salepsa
Energiske, mørke og massive beats med mye skurring og syntete didgeridoo-lignende lyder. Sint og tøff industriell tribal techno med klagende undertone som passer godt for den kalde og sure tida. Fra EPen «A Shallow Ascetic» ute på Horo. (G.Q.)

Ron Morelli – Laugh taker
Hypnotisk og minimalistisk techno med insisterende beats og syrete vokalklipp. Fra det nye albumet «Disappearer» ute på Hospital Productions. (G.Q.)

Bruce – Cacao
Schizofren technolåt med skeive og funky basslyder og iskalde metalliske beats. Fra debutskiva «Sonder «Somatic» ute på Hessle Audio. (G.Q.)

Joyfultalk – Monocult
Strenge beats og skummel, insisterende analog synht veves sammen med strings til en interessant lytteopplevelse. Fra plata «Plurality trip» ute på Constellation Records.(G.Q.)

 

Klikk på kalenderikonet (PC) eller på symbolet med 3 horisontale streker oppe til høyre (iPad & mobil) for å få de ferskeste låtene. Følg oss gjerne!

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Ferske spor

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.