Ferske spor uke 5/2019
Av: David Jønsson, Victor Josefsen og Stian Bjørnsson Hope
Jenny Lewis – Red Bull & Hennessey
Endelig får vi høre noe nytt fra Lewis’ kommende all-star album, med Ringo Starr, Ryan Adams og Beck i bandet. «Red Bull & Hennessey» er kanskje ikke det mest sprudlende du hører om dagen, men ligger allikevel godt i øregangene. Litt Stevie Nicks-knekk i stemmen har hun lagt seg til også. Gubbete og fin låt. (D.J.)
Better Oblivion Community Center – Sleepwalkin’
Så over til forrige ukes gladsak: Ut av intet slapp Phoebe Bridgers og Conor Oberst et album sammen, som er hinsides bra. Jeg kan ikke huske sist jeg ble så beveget av Oberst/Bright Eyes, jeg tror jeg må tilbake til 2005 og albumet «I’m Wide Awake, It’s Morning». Bridgers og Oberst har tidligere turnert sammen og koret litt for hverandre før, kjemien er så til de grader tilstede. Ukens beste album for min del.(D.J.)
Terry & Louie – Rebel Ways
Gode nyheter for alle som er glad i The Exploding Hearts. Bandets eneste overlevende medlem etter den grusomme bilulykken, Terry Six, leverer her sammen med kompisen Louie Bankston, punkete powerpop av ypperste slag. Dette albumet kom under radaren på slutten av fjoråret og er relativt sylskarpt. Nå er det ikke lenge til dokumentarfilmen om Exploding Hearts kommer også, så det er gode tider for alle som elsker «Guitar Romantic». (D.J.)
Nilüfer Yanya – In Your Head
Britiske Nilüfer Yanya er straks klar med sitt debutalbum «Miss Universe» og har blitt en snakkis med denne låten. En uvanlig smart poplåt, med lekker produksjon. Produsenten John Congleton er overalt for øyeblikket. Han gjorde nylig underverker med både Sharon Van Ettens og St. Vincents siste album og her vrir han ut nok et lite popunder sammen med Yanya. Det er dog uten tvil Nilüfer som er stjernen her. (D.J.)
Pom Poko – Crazy Energy Night
Apropos debutalbum, Pom Poko girer også opp til slipp av deres debut «Birthday» på Bella Union om en liten måned. Tredjesingelen «Crazy Energy Night» er en mesterlig sammenskrudd kunstrockperle, som fikk selveste Steve Lamacq til å fråde om munnen på BBC i forrige uke. Dette er det tredje singelslippet fra albumet og er den sterkeste låten hittil. Sammenligningene med Deerhoof er lett å forstå, men Pom Poko har funnet sin egen sti med innovativt og kantete gitarspill, insisterende, krystallklar vokal og ikke minst kaskader av kubjelle. The jazzlinjekids are alright. Pom Poko – Follow the Lights (ferske spor uke 36/2018) Poko – It’s a Trap. Heartbreak Satellite – Are U OK? (ferske spor uke 6/2018) 3 norske debutanter vi har tro på i 2019 (D.J.)
Chain Wallet – World I Used to Call Mine
Chain Wallets nye singel er igjen tuftet på 80-tall musikk. Den forrige singelen «No Ritual», som var med i annen utgave av ferske spor, er marinert indie/jangle pop. Den nye singelen «World I used To Call Mine» er post- punk/goth med popsesibilitet marinert i et lekkert «2019»-lydbilde. Begge singlene er forsmak på deres andre album, som er ute 15. februar. Jeg siterer vår anmeldelse av den forrige selvtitulerte plata: «Ok, man kan argumentere at det er veldig 80-talls, men det er helt klart mer enn det ved lydbildet til Chain Wallet. Alle kan smøre ihop noe 80-tallsgreier. Det er dog ikke bare å smøre ihop låter som for eksempel «Driving» eller singlene «Muted Colours» og «Faded Fight». Jeg føyer til «World I Used to Call Mine», som muligens er den aller beste låten Chain Wallet har laget så langt. (V.J.)
Pelicat – I Love the Idea of You
Med debut-EP’en «Pelicans and Rainbows» i 2015 endte gruppa opp på 7. ende plass på årets beste norske EP-er/Minialbum 2015-lista til undertegnede. Nå er Pelicat ute med debutplata, og fem av singlene de har sluppet, er med på plata, to av dem har jeg skrevet godord om tidigere, «The Doctor» og «Tell Me I’m Wrong», og «Inside Your Head» var med på årets beste norske låter 2017-lista til en av våre skribenter. Vedkommende beskriver den låta slik: «En småsvulstig popballade av typen som påkaller fars eller bestefars oppmerksomhet, der han drømmer om en søt ungdomstid for 44 år siden». I dag velger jeg å skrive noen godord om «I Love the Idea of You», en låt som kan karakteriseres som kammerpop, og åpenbart inspirert av The Beatles, men låten har likevel en distinkt karakter med varm atmosfære. Velklingende. (V.J.)
Lukestar – White Shades & Flying Canoes
Nylig hyllet vi Lukestar og deres gjennombruddsalbum «Lake Toba» fra 2008. Her har de med seg nye medlemmer, bl.a. fra hardcore-gjengen The Spectacle fra Bodø. Med «Lake Toba» har de med all tydelighet fått ny giv, for dette var det beste fra dem så langt. Musikken er indiebasert emo/drømmepop med aner til Mew, Sigur Rós og et snev av shoegazing, og på sitt beste er dette virkelig bra! Som du har skjønt er disse to låtene ikke ferske, men jeg tar dem i denne utgaven av ferske spor fordi nye utøvere innen emo/indie/shoegaze garantert vil ha mye inspirasjon å hente her, og noe å strekke seg etter. Den første låten, «White Shades», er fra deres andre album, nevnte «Lake Toba», og den andre låten, supernydelige «Flying Canoes», er fra tredjalbumet “Taiga” (også¨utgitt på singel), fra 2011. To av de beste låtene Lukestar har laget, og to av de beste låtene laget i Kongeriket Norge uavhenging av sjanger. Anbefaler på det varmeste også liveversjonene av låtene som er på plata «Roskilde Festival 2011», pluss videoene til låtene, særlig videoen til «Flying Canoes«. Mer Lukestar. (V.J.)
Weezer – Take on Me
Jaja, det var vel ingen vei utenom. Etter suksessen med coverversjonen av Totos’ «Africa» i fjor (Weezers nr. 1. på Billboard for første gang på 10 år) smelte Weezer like godt til med coveralbumet «Weezer (Teal Album)» torsdag 24. januar. Et såkalt suprise-album, bare en drøy måned før deres neste offisielle «Weezer (Black Album)» er ventet. De fleste låtene ligger tett opp til originalen, noe som sikkert virker unødvendig og poengløst for enkelte, men dette er mest for moro. Det er befriende å høre Weezer leke seg med Tears for Fears, a-ha, Black Sabbath, ELO, Eurythmics, The Turtles, Michael Jackson og TLC, uten ironisk distanse, tror jeg. Og ja, Rivers Cuomo tangerer faktisk den høye c’en til Morten Harket! Weezer i et nøtteskall. (S.B.H.)
Bob Mould – What Do You Want Me to Do
Bob Mould rotet seg bort i noe elektronika vås tidlig på 2000-tallet, men har vært en stødig premissleverandør av klassisk rock de siste årene, de ti siste årene faktisk. Forrige album, «Patch the Sky»(2016), duppet ørlite på formkurven dog, men de to singlene fra hans kommende album «Sunshine Rock» (8. februar) vitner om at den tidligere frontmannen i Hüsker Dü/Sugar er på topp igjen. Bob Mould på Øya (S.B.H.)
Built To Spill – Broken Chairs
Den tidligere utsolgte konserten med Built To Spill 11. mai, ble nylig flyttet fra Røverstaden til Rockefeller, og åpnet dermed opp for flere fans som i utgangspunktet var treg på avtrekkeren. De skal spille mesterverket «Keep It Like a Secret» (1999) i sin helhet, og du kan lett regne med en laaang versjon av «Broken Chairs», på livealbumet fra 2000 er den på nærmere 20 minutter! «Keep It Like a Secret» ligger ikke på Spotify, så det er bare å varme opp med live-versjonen (ikke på Spotify den heller, men er på YouTube red. anm.) først som sist. Plateanmeldelse: Built To Spill – «Live» Plateanmeldelse: Built to Spill – «Perfect from Now On» (S.B.H.)
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
Sjekk også:
Tidligere utgaver av Ferske spor
