Søk Meny Lukk
Lukk
Av: geirqviller Spillelister 10. mars 2019

Ferske spor uke 10/2019

Et nytt I Was A King-album burde markeres med flagg og kake, her snakker vi musikalsk høytid. På «Slow Century» sitter den gamle reven Norman Blake i produsentstolen, som bidrar sterkt til vellyden.
Av: Victor Josefsen, Geir Qviller, Stian Bjørnsson Hope, Rolf Andersen og David Jønsson 

I Was A King – Tanker
‘Hva skal man gjøre når man har polert og perfeksjonert den gitarbaserte popmusikken til det ytterste? Jo, man lager mer musikk og polerer enda litt mer. Det kan alltid bli enda litt bedre’, skriver R.A. om låta «Bubble», som frontet Ferske spor uke 2/2019. Om «Clouds», som var med i en annen utgave av Ferske spor i år, skriver, skriver D.J.: ‘Deilig å høre at bandet har funnet tilbake go’foten fra «You Love It Here». Deres låtsnekkeri mangler motstykke her til lands!’ «Bubble» og «Clouds» er fra den ferske I Was A King-plata «Slow Century», produsert av selveste Norman Blake (Teenage Fanclub). I likhet med flere av Teenage Fanclubs utgivelser, som det selvsagt er naturlige å sammenligne dem med, er de i det lune pophjørnet med denne utgivelsen, men I Was A King skrur litt ekstra skurr på gitarene når de lyster, som i f.eks. «No Way Out» ( D.J. har den med på ukas spilleliste) og «Egersound», eller så toner de det helt ned i «Folksong». David har et poeng, nettopp I Was A Kings låtsnekkeri-evne er cluet på de to tidligere nevnte låtene, ukas spillelliste-låter «Tanker» & «No Way Out» og resten av plata. Om man nå velger å lage låter med storslåtte skurregitarer eller tone det helt ned, er man avhengig av gode låter, og på I Was A Kings «Slow Centrury» er det kun gode låter. Et av årets popalbum (mer om I Was A King her og her). (V.J.)

Mark Hollis – Inside looking out
Tar med denne perlen fra nylig avdøde Mark Hollis’ fantastiske soloalbum fra 1998. Musikk og sang gir rom til hverandre og går sammen til en høyere enhet. Organisk og velprodusert, vi hører det knirker i instrumentene og det hele puster og lever i sitt eget meditative tempo; gitar, piano, blåseinstrument og stemme. Her er det ikke en note for mye eller for lite. Trist, ja, men uendelig vakkert. Musikk i grenselandet jazz, pop og klassisk; en Erik Satie, «Kind of Blue» poplåt? (G.Q.)

Skraeckoedlan – Elfenbenssalarna
Svenske Skraeckoedlan kom ut med ny plate for noen uker siden og den er massiv. Det er bare å glede seg til de skal løfte taket på Kulturkirken Jacob under årets Høstsabbat. (R.A.)

Protomartyr – Jumbo’s
Ikke helt nytt dette, hentet fra Protmartyrs debutalbum «No Passion All Technique» (2012), som har vært utilgjengelig i mange år. Albumet kommer endelig ut på ny i mai, vinyl og digitalt, og jeg tipper flere enn meg venter i spenning. Det var minst fire stk. på Deichmans musikkblogg som hadde forrige album, «Relatives In Descent», høyt oppe på årsoppsummeringen i 2017. Protomartyr (feat. Kelley Deal) – Wheel of Fortune (Ferske spor uke 19/2018) Protomartyr – Half Sister (Ferske spor uke 49/2017) Protomartyr – Album: Relatives in Descent (Musikalske sidespor – uke 41/2017) (S.B.H.)

Westkust – Cotton Skies
Svenske Westkust med frislipp av det selvtitulerte andrealbumet, en feedbacktung gullklump dekket i twee, som kan minne om det første The Pains of Being Pure At Heart-albumet. Et ypperlig lydspor til lurevåren som ertet oss en kort periode. (D.J.)

Cosey Fanni Tutti – Tutti
Dunkende motorik og retro syntlyder pluss et horn/tåkelur. Fra soloalbumet «Tutti» til tidligere medlem av Throbbing Gristle og Chris & Cosey m.m., ute på Conspiracy International. (G.Q.)

Buck Gooter – Finer Thorns
Buck Gooter etterlot publikum lettere lamslått da de var support for A Place To Bury Strangers på Blå i fjor. Skal vi kalle det teatralsk, industriell punk? Noise? Uansett, eksperimentelt er det. Ny plate ute nå. (R.A.)

Flat Worms – Into The Iris
Flat Worms’ EP «Into The Iris» varer bare i 16 minutter, men den sitter så forbanna godt i ørekanalen at du vil høre den på ny med en eneste gang. Knall garasjerock med en god dose støy og pulserende bass, spilt inn i kjelleren til Ty Segall. Noen ganger er kort og godt det aller beste. (S.B.H)

The Black Keys – Lo/Hi
Bortsett fra ett soloalbum og ett The Arcs-album, har Dan Auerbach for det meste figurert som produsent siden The Black Keys’ siste album «Turn Blue» (2014). Nå er kraftduoen omsider tilbake med nytt stoff, og om de ikke akkurat har fornyet seg så voldsomt låter det ganske tøft. Ekstra fett med den Jack White-aktige gitarsoloen. (S.B.H.)

Rolling Blackouts Coastal Fever – In The Capital
Mange gikk i fistel der ute (deriblant meg selv) over dette bandet og deres innbydende debut «Hope Downs». «In The Capital» er første livstegn etter en heftig turnévirksomhet, og låten er laget etter den samme malen som kapret så mange indiehjerter. Dette bandet er ikke lengre kun for den smale kjernen. (D.J.)

Giant Swan – Pax Britannica
Dansbar «indie»tekno med deilig bass, syrete synter, skarpe kanter og grautvokal. Fra EPen «Whities 016» som kom ut i fjor på Whities. (G.Q.)

Brutus – Cemetery
Belgias Brutus med nytt spor fra sin kommende andre plate. Gitarene låter enda litt større, produksjonen er enda mer massiv enn på den første. Viktigst av alt er likevel Stefanie Mannaerts. Hun er en vokalist (og trommis!) som leverer på et nivå og med en intensitet som få andre kommer i nærheten av. Brutus – Burst (Deichman anbefaler: Årets album 2017) (R.A.)

Sebadoh – Celebrate The Void
Lou Barlow er fremdeles med i Dinosaur Jr. men har i tillegg sparket i gang Sebadoh etter seks års dvale. Albumet «Act Surprised« kommer i mai og «Celebrate The Void» virker mer enn lovende. Håper de greier å rette opp den noe skuffende «Defend Yourself» (2013) og overgå mesterverket «Harmacy» (1996). (S.B.H.)

Konradsen – Baby Hallelujah
Konradsen består av Jenny Marie Sabel og Eirik Vildgren, en duo det vokser stadig større forhåpninger rundt. Det vanket lovord etter konsertene på både Trondheim Calling og by:Larm, og det er vanskelig å ikke spy ut superlativer når man hører «Baby Hallelujah». En spak, men sjelfull sang med varme grunntoner, som gir konnotasjoner til åndsfrender som Bon Iver og James Blake. (D.J.)

Boy Harsher – Come closer
Her er en ny låt fra albumet «Careful» som jeg viste til i forrige spilleliste. Nok en gang er det drivende og deilig melankolsk syntpop og denne gangen en raskere og mer dansbar sak. Ute på Nude Club. (G.Q.)

Syntax TerrOrkester – I veien med deg
«Jøsses. En 9 år gammel Syntax-låt er plutselig ute av magen!» Denne meldingen tikket plutselig inn på Facebook-feeden min her nylig og gleden ble umiddelbart stor i stua. Etter det strålende albumet «Bydrifter» (2015) har det vært stille rundt Syntax TerrOrkester og frykten var stor for at de hadde lagt opp. Nå er det tydeligvis liv i leiren igjen og jeg krysser fingrene for at de følger opp med et helt album. Haugesunds store sønner, godt å ha dere tilbake igjen. (S.B.H)

Oh No & Madlib – Big Whips
Det er så deilig å ha en aktiv Madlib igjen! Eller aktiv og aktiv, dette er et oppkok av en beat han har brukt tidligere med Freddie Gibbs. Jeg er dog villig til tilgi ham for denne synden. Denne gangen har han med seg lillebror Michael Jackson (!), bedre kjent som Oh No, og «Big Whips» er et soleklart høydepunkt fra den ferske antologien «Gangster Music Vol. 1». Ute nå på All City Records. Freddie Gibbs/Madlib – Flat Tummy Tea (Ferske spor uke 8/2019) (D.J.)

JH1.FS3 – The chaos of illusions
Mørk, dyster og slepende industriell låt med mumlende vokal. Et sted i grenselandet tekno og rock, tenk tidlig Nick Cave + Vatican Shadow. Bak det minimalistiske navnet står danske Frederikke Hoffmeier og Jesse Sanes. Hoffmeier (Puce Mary) var nettopp i Oslo under By:Larm og hadde et veldig bra livesett på Kafé Hærverk. Fra skiva «Trials and tribulations» ute på svenske iDEAL Records. Puce Mary – To Possess Is to Be in Control (Ferske spor – uke 43/2018) (G.Q.)

Karpe – SAS Pluss/SAS Pussy
Karpe har endelig kvittet seg med Diem. Karpe er ikke ekte hip hop har jeg blitt fortalt, det er kanskje derfor jeg liker dem. Montebello-prosjektet fra 2016 var et nøye gjennomtenkt og stort opplegg, med syv singler og musikkvideoer, en bråte med konserter, inkludert tre utsolgte Spektrum-forestillinger (et av de beste liveshowene jeg noen gang har sett!), og til slutt en film. Denne gang har de gått enda en ny vei med et slags hørespill, en lang «låt» på knappe halvtimen, du bør høre hele greia med tekstene foran deg. De gutta er kule ass. Karpe Diem (S.B.H)

Hand Habits – Can’t Calm Down
Nytt album fra min personlige favoritt Meg Duffy. «Placeholder» viser en mer utadvendt Duffy, der vokalen er løftet litt lenger frem i miksen, men hun bevarer den intime stemningen fra forgjengeren «Wildly Idle (Humble Before The Void)». Praktfullt. Hand Habits – Placeholder (Ferske spor uke 3/2019)  Hand Habits – Album: Wildly Idle (Humble Before the Void) (Musikalske sidespor – uke 10/2017) (D.J.)

Kevin Morby – No Halo
Meg Duffy er en tidligere bandkompis av denne herremannen, så dette ble en lekker og sømløs overgang. Morby annonserte nylig et nytt album, «Oh My God», som kommer i april og slapp samtidig «No Halo» som første singel. En større og mer ambisiøs låt enn det vi er vant til, men etter et par lytt er det vanskelig å ikke få fot. Kevin Morby & Waxahatchee – The Dark Don’t Hide It (Ferske spor uke 5/2018) Kevin Morby & Waxahatchee – Farewell Transmission (Ferske spor uke 4/2018) Kevin Morby – Album: City Music (Musikalske sidespor – uke 26/2017) (D.J.)

Lee Gamble – Folding
Blanke, plingende og velklingende syntlyder med mikrobeats i en lystig og svimmel liten låt. Fra EP’en «In a paraventral state» ute på Hyperdub. (G.Q.)

Townes Van Zandt – All I Need
7. mars var det 75 år siden Townes kom til verden. I den anledning slippes denne samlingen med uutgitte demoer spilt inn i kjelleren til meddranker Bill Hedgepeth i 1973. Uunnværlige saker. Bare hør på det her! (D.J.)

Pye Corner Audio – Descent
Retro, analogt syntlandskap med vocoder. Vi er i et mykt Carpenter/Tangerine Dream-ish 80-talls land, i en svevebil, og ser utover et dårlig oppløst landskap med reflekterende LCD-skjermer.  PCA er tilbake med ny plate «Hollow earth» på Ghost Box. (G.Q.)

Mac DeMarco – Nobody
Mitt problem med Mac DeMarco har alltid vært den sjøsyke (eller villet falske om du vil) gitarlyden. Selv om låtene kan være gode  fikser jeg bare ikke å høre på det. På «Nobody» har han erstattet den sjøsyke gitaren med sjøsyk obo i stedet, men jeg opplever det ikke som like plagsomt. Det gir snarere låten en ekstra dimensjon til det ellers enkle arrangementet. Kjenner at jeg blir ganske glad av den låten faktisk. Ser frem til konserten på Sentrum Scene i juli. (S.B.H.)

Durand Jones & The Indications – Don’t You Know
Velsmakende neosoul fra Jones og kumpaner. Albumet «American Love Call» er en samling smukk soul som kunne vært hentet rett ut fra et støvete hvelv som ble stengt på 70-tallet. Ute nå på Dead Oceans. (D.J.)

I Was A King – No Way Out
Et nytt IWAK-album burde markeres med flagg og kake, her snakker vi musikalsk høytid. På «Slow Century» sitter den gamle reven Norman Blake i produsentstolen, som bidrar sterkt til vellyden. Det høres helt nydelig ut. Blant mange høydepunkt, er det «No Way Out» jeg velger å trekke frem. Det er et eller annet element her som minner meg om «Feel The Pain» av Dinosaur Jr. og det er aldri en dårlig ting. (D.J.)

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.