Søk Meny Lukk
Lukk
Av: davidjonsson Anmeldelser 10. mai 2019

Plateklassiker: The Velvet Underground – «The Velvet Underground»

The Velvet Undergrounds tredje album ble sluppet 12. mars 1969 og er det første albumet uten John Cale. Cale ble erstattet av Doug Yule, som tidligere hadde vært med i The Grass Menagerie og skulle senere på 70-tallet gi ut to undervurderte album med vestkystrockerne i American Flyer.

På «The Velvet Underground» får vi høre en mildere og mer nedtonet versjon av Velvet Undergrounds støykunstrock som dominerte forgjengerne «The Velvet Underground & Nico» (1967) og «White Light/White Heat» (1968). I stedet får vi høre folkinspirerte låter som «Pale Blue Eyes», «Candy Says» (om Warhol-musen Candy Darling), «Beginning to See the Light» og «After Hours».

Det er en fredelig stemning på albumet, samtidig som en dyster undertone preger materialet. Dårlig selvtillit og mindre heldig samarbeidsklima preget bandet innad og det kan nok være at dette snek seg med på albumet. Ni minutter lange «The Murder Mystery» er albumets støykunstrock-alibi og kunne fint ha passet inn på deres to første album. Jeg har alltid sett på Big Stars «Third» og dette albumet som speilbilder av hverandre. Det er en lignende stemning, flyt og skjønnhet på platene, selv om «Third» er noen hakk mer manisk i uttrykket.

Lester Bangs var en av dem som ikke var fornøyd med albumet, og i sin anmeldelse i Rolling Stone trekker han spesielt frem «Pale Blue Eyes» som en av låtene som ikke holder mål. Ifølge Bangs er låten en “folky ballad that never really gets off the ground either musically or lyrically”. 50 år senere er det vanskelig å forstå helt hva Bangs mente, for min del er «Pale Blue Eyes» en av de beste låtene Lou Reed har skrevet.

Backkatalogen til Velvet Underground har blitt reutgitt flere ganger og i 2014 kom en snasen 45-års utgave av dette albumet.
Som en bonus har vi lagt ved et klipp av «Pale Blue Eyes» fra gjenforeningsturneen i 1993, denne gang med John Cale på plass.

Skrevet av David Jønsson.
Dette er en redigert og oppdatert utgave av en tekst tidligere publisert på nettsidene til Musikkavdelinga, Trondheim folkebibliotek (R.I.P.). Anledningen er nylig 50-års jubileum for klassikeren. Hipp hipp!

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 10 andre abonnenter