Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Spillelister 10. juni 2019

Ferske spor uke 23/2019

Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne!
Av: David Jønsson, Stian Bjørnsson Hope, Brage Tuflåt Bjerke, Victor Josefsen og Ådne Evjen 

Sugarfoot – Changing Times
Nytt album fra Sugarfoot er alltid en stor begivenhet. «In the Clearing» ble spilt inn i Studio Black Box, som ligger i Noyant la Gravoyere i Frankrike, med Lars Horntveth som produsent. Det var en strålende idé, lyden på «In the Clearing» er slående. Luftig, krystallklart, men allikevel i Sugarfoots kosmiske norwegicana-ånd. Åpningslåten «Changing Times» setter standarden, et frittsvevende nummer der Bent Sæthers unike basslinjer og Thomas Henriksens krumspring på tangentene kommer naturlig i fokus. «In The Clearing» er nok et imponerende stykke arbeid. Sugarfootheads unite! (D.J.)

White Reaper – Might Be Right
White Reaper datt inn på radaren min med det glimrende albumet «The World’s Best American Band». Snørrete, breial powerpop tuftet på Cheap Trick-riff med enorm selvtillit. Hva er det ikke å like? «Might Be Right» er første singel ut fra det kommende album og viser en (litt) mer voksen side av gjengen. Gitarene er tonet litt ned, selv beinstillingen er like bred. (D.J.)

Sløtface – Telepathetic
«Telepathetic» er en perfekt oppfølger til White Reaper. Sløtface treffer fullstendig blink med «Telepathetic», energisk og uimotståelig fra første sekund, med gnistrende gitarer og vokalist Haley Shea i sedvanlig toppform. (D.J.)

 

Aspen Green – Blackjack
Skrev om Aspen Green i uke 40/2018, disse ungfolene på 16 år som puster Selmer i nakken. En av gutta har i mellomtiden rukket å blir 17 år, og de har utvidet bandet fra to til fire medlemmer, men det er likevel fordømt imponerende hvor kompetente de er til tross for sine unge alder. «Blacjack» er tyngre i uttrykket med fete gitarriff og heftig tromming. Det låter rett og slett dritfett og er aller best når Felix Karlsson presser vokalen i refrenget. Aspen Green spilte for øvrig på Grünerløkka filial tidlligere i år og jeg kan skrive under på at det var stor stemning. (S.B.H.)

Africa Express – Become the Tiger
Fant ut at det var på tide å utvide horisonten min, er mer eller mindre total blank når det kommer til verdensmusikk, eller World Music om du vil. Africa Express var et trygt og godt sted å begynne, et kollektiv med en røys av artister fra både Afrika, Midtøsten og vestlige land, med Damon Albarn som primus motor. «Become the Tiger» er hentet fra det kommende albumet «Egoli», og er en pulserende låt med suggererende rytmer med Albarn på vokal. (S.B.H.)

Dum Dum Boys – Red Right Hand 
Etter at jeg så Nick Cave i Konserthuset nylig har jeg hatt skikkelig kick på han, hørt gjennom alle albumene, og etter å ha sett alle sesongene med «Peaky Blinders» får jeg fremdeles ikke nok av låten «Red Right Hand» som brukes som temalåt. Den er jo slettes ikke fersk, men kom over en coverversjon av bandet Dum Dum Boys, ikke våre egne gutter, men et band fra USA som spiller en blanding av god gammeldags rock og punk. Originalen er fremdeles best, men funker flott som en rockelåt også. Hentet fra EP’en «One Years of Hit», som kom tidligere i år. Slenger også på Nick Caves, det er ingen vei utenom. (S.B.H.)

 

Horsebeach – Dreaming (2019)
Dette er fin popmusikk med referanser til 80-tallet for de som er glad i chorus-lyden på gitar. Noe jeg personlig har dilla på. Kan trekkes paralleller til Wild Nothing og norske Chain Wallet. Dette startet som et hjemmestudioprosjekt av Ryan Kennedy fra Manchester, som tok permisjon fra jobben i Piccadilly Records for å fokusere på sin egen musikk. Deretter satte han sammen et band for å ta musikken ut på turné, og dette har videre resultert i tre albumutgivelser som band. Ref. artistbio i Spotify. (B.T.F.)

 

Romskip – Alien & Bøffingen
Jeg hadde med Romskips singel «Lei» i en tidligere utgave av Ferske spor. Nå er de ute med den nye EP’en «05», også den utgitt av den bergenske kred-labelen Back to Beat Records, som bl.a. har gitt ut The Wednesday Knights’ første og eneste knallplate (se også under Thee Mighty Caesars -You Make Me Die) og The Hivemindsdrivende singel «No Fun No More» / «Run Away (From Myself)». Og jeg er fristet til bruke nesten samme beskrivelse om EP’en til Romskip, som om Knights’-plata. «05» er en knall-EP, ihvertfall de to låtene «Alien» og «Bøffingen». Førstnevnte sender assosiasjoner til et annet bergensband,  Electric Eye, og låta» Invisible Prison» fra plate «From the Poisonous Tree» (les anmeldelse), kanskje den beste låta  de har gitt ut. Ikke så mye sjangermessig, men mye av gullet på «Alien» ligger i kompet. Med andre ord, groovy! Samtidig innehar «Alien» tilbakelent 60s-garasjerock-fraspark med småpsykedeliske vibber. Fet lyd også. Oppsummert: stemningsfullt, smakfullt, drivende og groovy! På «Bøffingen» introduserer de rap. Rapping på rockbaserte «Bøffingen» er ved Arian (tilknyttet NMG/G-Huset) som er broren til vokalist, gitarist og hovedlåtskriver Adem Kollen. Rap og rock combo, altså. Glem fattigmanns Race Against the Machine raprock ‘a la Clawfinger. Dette er satt eminent sammen og mixen er rå. Ukas overraskelse, les: overrraskende bra. (V.J.)

Kari Harneshaug – Iron Sky
Kari Harneshaug har en tilstedeværelse, både som låtskriver og vokalist, skriver vår anmelder om plata «Early Morning Memory» (2012) og triller terningkast 5. Vi har også anmeldt hennes plate «We Were Closer to the End» (2016) som fikk en 3’er, men vår anmelder fremhever den rolige og harmoniske åpningslåten «The Signs have been Telling Me» og dempede og behagelige «Wild Ones». Den nye singelen «Iron Sky» er første singel fra hennes fjerde album, som kommer ut på Øra Fonogram i løpet av høsten, og vaker stemningsmessig et sted mellom de to låtene, den er harmonisk, dempet og melankolsk. Og selv om de rå gitarene mangler her, bygger den seg  etter hvert opp. «Iron Sky» er en låt som på ny viser at Kari Harneshaug har en tilstedeværelse, både som låtskriver og vokalist. Mer Kari harneshaug (V.J.)

Seigmen – Døderlein
Seigmen feirer i år sitt 30-årsjubileum og Karisma Records har annonsert at de skal reutgi de fem klassiske Seigmen-albumene senere i år. «Pluto» (1992), «Ameneon» (1993), «Total» (1994), «Metropolis» (1995) og «Radiowaves» (1997) blir utgitt på vinyl for aller første gang, i tillegg til CD – og en veldig begrenset vinylboks, som også vil inneholde litt bonusmateriale. Albumene er remastret, og «Total», «Metropolis» og «Radiowaves» vil bli utvidet til doble LP’er, med utvalgte B-sider som bonusspor.
‘Låter som «Colosseum», «Döderlein» og «Monument» definerte bandet da og de er like sterke i dag’, skriver Deichman-kollega Rolf i Seigmen-saken «Hva jeg elsket» (2015) i forbindelse med at gruppa var tilbake med albumet «Enola» (anbefalt lesning). Selv har jeg langt i fra hatt et så «nært» forhold til Seigmen som Rolf, men jeg elsker fortsatt låta «Døderlein», en av de første låtene jeg hørte med gruppa. Tons of Rock 2015 i bilder – Del 3 (med Seigmen) (V.J.)

Over the Trees – I See Clearer
Norske Over the Trees kom med debutalbumet i 2017. Igjen samarbeider de med Nick Terry som startet karrieren i Abbey Road og har referanser som omfatter store navn (Franz Ferdinand, Kaiser Chiefs, Klaxons, The Libertines). Første sniklytt er singelen «I See Clearer». En tilbakelent til shoegaze-låt, med deilig, melodiøse skjev-rytmiske gitarriff, som fra ca. 59 sekunder. Ja, «I See Clearer» får hodet til å gå frem og tilbake i en behagelig jevn, gjentakende bevegelse, som det står i pressekrivet. (V.J.)

Hard-Ons – What Am I Supposed to Do & Don’t Wanna See You Cry
Vi feiret nylig langhelgen med det beste powerpop-punk -med en dæsj metal, psykedelia m.m. – bandet noensinne, nemlig australsk Hard-Ons! Vi har i tillegg laget en liten sak – Hard-Ons – forener tegneserier og musikk – om Hard-Ons’ dype fascinasjon for tegneserier som kunstform i anledning tegneserifestivalen Oslo Comics Expo 2019 på Serieteket Deichman Grünerløkka som gikk av stabelen denne helgen. Hard-Ons har holdt det gående side begynnelsen av åttitallet. I dag er det ikke alt for mange som kjenner til dem i Norge, bortsett fra die-hard fansen, ergo er disse to låtene «fersk» for mange (og var med i en utgave av Ferske spor i fjor). På slutten av 80-tallet slapp gruppa de to albumene «Dick Cheese» og «Love Is a Battlefield of Wounded Hearts. «What Am I Supposed to Do» er fra førstnevnte og «Don’t Wanna See You Cry» er fra sistnevnte. To klassikere! Hard-Ons har ellers gitt ut mange plater, med mye annet bra! (V.J.)

Sleaford Mods – Big Burt
Tre stykk Deichman var på Sleaford Mods sin konsert på Parkteatret forrige uke, og som på fjorårets Øyakonsert, blåste Sleaford Mods publikum nærmest overende på Parkteatret. «Big Burt» er fra deres  gromplate «Eton Alive» fra tidligere i år, her angriper de musikkmagasiner og folk som lever i fortiden og som er lite åpne for for alt det nye som skjer på musikkfronten:
Shelling out fifteen-hundred pounds to see an has-been
Who can’t even do three gigs in one go, what’s that?
Wheel that on a three-sixty
You music magazines lying to us
Just to stay in print
For øvrig er Kristian Kallevik (platebutikken Tiger i Oslo, plateselskapet Fysisk Format og distribusjonsselskapet Diger) inne på noen av det samme i intervjuet vi gjorde med han for tre år siden: ‘Nostalgi er en sjukdom. Denne opphausinga av skiver fra forbigåtte tider, på bekostning av det som er levende nå, er den minst forsonende siden ved dagens media og for så vidt platebutikk- og vinyl-kulturen’. ‘Generelt tror jeg vi overvurderer den nære fortida (60, 70, 80-tallet, aka platebransjens gullalder), undervurderer folkemusikken verden over fra før 1950 og ikke minst grovt undervurderer det som skjer i dag’. Sleaford Mods – Kebab Spider (Ferske spor uke 2/2019) Sleaford Mods – Bang Someone Out & Gallow Hill (Ferske spor uke 37/2018) Sleaford Mods – Stick in a Five & Go (ferske spor – uke 33/2018)  (V.J.)

Thee Mighty Caesars – You Make Me Die / The Headcoatees – Davey Crocket
Billy Childish feirer 40-års jubileum med plata «Punk Rock Ist Night Tot!». Han har vært med på over 150 plater og på samleren får du 48 smakebiter. Billy Childish har frontet band som Thee Headcoats, The Milkshakes og Thee Mighty Caesars og mange andre. En del av disse sparket, i likhet med Sleaford Mods, både mot musikkscenen, pressen (Thee Headcoats – We Hate the Fuckin’ NME) og firkantet tankegang, det var ikke uten grunn at Mudhoney covret Thee Mighty Caesars’ «You Make Me Die» på EP´en«You’re Gone/Thorn» (1990), med Billy Childish himself på vokal. Tar også med The Headcoatees superb «Davey Crocket». Liker denne versjonen bedre enn Thee Headcoats sin pga. av den coole vokalen, men Thee Headcoats’ versjon er også ypperlig. De spanske jentene i Hinds har også gjort en kul og sjarmerende versjon av låta,  og live-utgaven av låta vi fikk vi oppleve på Parkteatret for tre år siden var ekstremt kul og sjarmerende. Wild Billy Childish and The Musicians of the British Empire – «Christmas 1979» (Musikalske julespor 2018) EP-anmeldelse: Quarter Wolf – «Back to Sykkylven» – «Billy Childish og Quarter Wolf er brødre i ånden» «Hvis The Wednesday Knights’ «My Problem is You» faller i smak bør du sjekke ut Thee Headcoates og Thee Mighty Caesars» – Plateanmeldelse: The Wednesday Knights – «My Problem is You» «Er du f.eks. fan av Billy Childish’ Thee Headcoats, Thee Mighty Caesars og The Milkshakes, er det bare å slå til – Plateanmeldelse: Death By Unga Bunga – «Juvenile Jungle» Hinds: Et herlig avbrekk fra electro-hipsterne på årets By:Larm (V.J.)

Stine Makó – Him
Etter å ha sluppet tre egenproduserte sanger på Soundcloud er Stine Makó ute med debutsingelen «Him». De tre første låtene hennes ligger i et stemningsladet elektronika landskap, mens den nye låten, som kom 24. mai, er mer nedstrippet akustisk (hun begynte å lære seg å spille gitar i fjor). 4 låter som viser at Stine Makó er en lovende utøver som blir spennende å følge videre. En forførende låt som lover godt for EP’en hennes som slippes til høsten. Stine Makó var nylig vår gjest i vår intervjuserie 5 om bøker og musikk og er nå med på Spotifylista vår. (V.J.)

 

Einar Stray Orchestra – Hot Salted Wind
Det norske bandet Einar Stray Orchestra, bl.a. kjent fra samarbeid med Moddi og Cezinando, kom med ny singel i april. Den heter «Hot Salted Wind», og ifølge presseskrivet handler låten om ‘å føle seg lost og uviktig – å være konfliktsky og løpe fra problemene sine’. Det er en smakfullt orkestrert låt med strykere, piano og smakfull backing vokal vi får høre. ‘There is another summer coming’, er omkvedet her. Det får vi da inderlig håpe, og denne låten kan godt være en av låtene som går inn i soundtracket til sommeren 2019. Tidligere publisert i Musikknyheter. Einar Stray Orchestra – Politrics Einar Stray x La Boum Fatale – Dobbeltsingel: «Tidy Up» / «Neck Breaking Stunts» (Musikalske sidespor – uke 33/2017) Intervju med Einar Stray Orchestra på Gut Feelings 2014 (Å.E.)

Bill Ryder-Jones – Don’t Be Scared I Love You
Høsten 2018 kom Bill Ryder-Jones ut med det kritikerroste albumet «Yawn». Musikknyheter ga albumet karakteren 9/10. Nå har musikeren og komponisten fra West Derby kunngjort at han kommer med en pianobasert versjon av plata. Den har releasedato 26. juli og skal hete «Yawny Yawn». Fra plata har han sluppet videoen og låten «Don’t Be Scared I Love You». Her framstår Bill i svart-hvitt og i ren film noir-stil bak tangentene. Det er en var og fin versjon av låten Bill har laget. Vi gleder oss til plata kommer! Tidligere publisert i Musikknyheter Plateanmeldelse: Bill Ryder-Jones – «Yawn» Bill Ryder-Jones – Mither (Ferske spor uke 49/2018) Bill Ryder-Jones – Recover (Ferske spor uke 44/2018) (Å.E.)

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.