Øya 2019 – Fay Wildhagen
Tekst: Asle Tangen / Foto: Helge Brekke
Siden den første Øyakonserten i 2014 har Fay Wildhagen fanget det norske publikummet med sin fremragende gitarferdighet og melodiske uttrykk. Med albumet «Snow» i 2015 ble hun nominert til Spellemanspris og årets nykommer under P3 Gull, og gjorde over 70 konserter i Norge og utlandet.
En senebetennelse i begge armene satte en brems på karrieren i 2016, noe som kastet henne ut i det hun beskriver som «en dyp mørk dal». Denne ufrivillige pausen fra musikken fikk til slutt et positivt utfall og manifesterte seg i albumet «Borders», som kom ut i fjor. I år var hun tilbake på Øya, og helt tydelig tilbake i bevisstheten til det norske musikkpublikummet.
Det føltes litt som å være vitne til en pilgrimsferd å se hordene med mennesker som strømmet inn i teltet i forkant av konserten. Skulle man frem måtte man være tidlig ute. Undertegnede kom seg dessverre ikke så langt inn i teltet som ønsket, men jeg kan takke meg selv for ikke å være tidlig nok ute.
Fay Wildhagens musikalske univers spenner fra det veldig rolige sarte til det store episke. Det er låtene som virkelig trøkker på som funker best, godt hjulpet av et stort band med blåserekke og synther. Det er her gitarvirtuosen også kommer frem, og gitarsoloene gir musikken en ekstra dimensjon.
Den litt beskjedne artisten som spilte på Bibliotekscenen i 2014 var ikke til stede i år. Fay Wildhagen hadde kommet til Øya i 2019 for å erobre, og hun fikk fort kontroll på salen. Den store videoveggen med stemningsfull grafikk bidro til å dra publikum inn i Wildhagens varierte musikalske univers. Det både låt og så fantastisk ut. Når også bandet brenn. entret scenen mot slutten og bidro med litt dans var festen et faktum.
En snau time gikk fort, og når man tar seg selv i å bli skuffet for at det var over har det vært en vellykket kveld for både Wildhagen og publikum. Et av onsdagens absolutt høydepunkter!
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog.
