Øya 2019 – Tirzah
Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Mathias Ertnaes
Et av de finere tilskuddene til moderne indie r’n’b elektronika de senere årene har vært britiske Tirzah. Fremtredenen hennes på Klubben på Øyafestivalen onsdag ettermiddag bekreftet hvorfor. Betagende, vakkert og innsmigrende snek hun seg innover oss mest ved hjelp av musikkens egen kraft.
Tirzah er hebraisk og betyr visstnok «hun er en glede». I bibelen er Tirzah navnet på både datteren til Zelophehad og en Kanaaneisk by. Hun opptrer også i litteraturen. Blant annet hos William Blake. Da fremstår hun ofte som en representasjon av det verdslige og materielle i motsetning til det spirituelle Jerusalem.
Tirzah Mastin holder seg til den spirituelle streben.
Through devotion, blessed are the children
Praise the teacher, that brings true love to many
Your devotion, opens all life’s treasures
And deliverance, from the fruits of evil
So our mission, to bring a melody
Ringin’ voices sing sweet harmony
For you here’s a song, to make your day brighter
One that will last, you long through troubled days
Giving your heart the light to brighten
All of the dark that falls in your way
You need devotion, bless the children
Deliverance from the fruits of evil
Dette synger hun på en av sine mest kjente låter og debutalbumets tittelkutt «Devotion» og det lyder svært så sjelelig rensende og ektefølt.
Med seg på scenen har hun Mica Levi (Micachu) og Coby Sey. Oppsettet er minimalistisk og speiler og kler den diskrete, minimalistiske stemningen fra albumet. Hun selv befinner seg i front bak en mikrofon. Hun virker både sjenert og emosjonelt tilstede.
Musikken hennes ble først gitt ut av Hot Chips label Greco Roman og i dag er hun på Domino. Passende ettersom hun også bedriver en form for leftfield elektronika, som sine labelkoleger Discolosure, Joe Godard og Totally Enormous Exctinct Dinosaurs.
Live fanges vi av hennes stillferdige introverte nærvær og den fløyelsmyke vokalen. Det er minimalistisk, drømlignende og skimrende ambient. Lydlandskapene er ofte i sakte tempo og flyter sparsommelig av gårde, men med en rå, bekjennende kraft. Oppsettet er low key og lo-fi, nesten som en slags soveroms r’n’b elektronika, og har også noe slektskap til medhjelper Micachus tidligere ting med den følsomme lekenheten. Det er ofte pulserende lavmælt, men også partier med kolliderende støyfrekvenser uten at det tar bort den varme følelsen. Det er delikat og lagdelt. Musikken oppleves varm og inkluderende.
Tekstene handler ofte om relasjoner.
All I know I got to be
With you, no reason not to be
Next to you, you next to me
Holding you and you’re holding me
Time again onto the
The way you look at me
I could be away from here
With no one just you
Dette synger hun i «Hold on» og hvem vil ikke la seg invitere inn i hennes univers?
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog.
