Søk Meny Lukk
Lukk
Av: janolav Anmeldelser 10. august 2019

Øya 2019 – Big Thief

Fredag niende august på Øyafestivalens Vindfruen-scene oppleves Big Thief nok av de fleste tilhørerne som pent og pyntelig uten å stikke seg så veldig ut; behagelig og harmonisk. Så er det den forsiktige knivskarpe karismaen til Lenker da, som skjærer gjennom alt slik også hennes vokal gjør det for den som er villig til å lytte litt ekstra. Den kan fortone seg mild, men har også en gjennomborrende, helbredende kraft og vitalitet som gir litt ekstra til de som lytter nærmere til det finstemte samspillet og de sublime tekstene.
Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Maja Brenna

You have a mythological beauty
You have the eye of someone I have seen
Outside of ordinary situations
Even outside of dreams
You lie in bed at night and watch the lines of headlights through your screen
There is a child inside you who’s trying to raise a child in me
If you wanna leave
You just have to say
You’re all caught up inside
But you know the way
You cut the flesh of your left thumb
Using your boyfriend’s knife
Seventeen, you took his cum
And you gave birth to your first life
You gave Andrew a family who you thought would love and take better care
I have an older brother I don’t know
He could be anywhere

Som teksten ovenfor understreker kan Brooklyn, New York-kvartetten Big Thief være ganske så ufarlige svøp inn i vakre folk-harmonier og vakker vokal. Adrianne Lenker fronter bandet på gitar og vokal, Buck Meek bidrar også med gitar og backup vokal, Max Oleartchik spiller bass og James Krivchenia er bak trommesettet. Hittil har de siden starten i 2015 rukket å slippe tre album; «Masterpiece» (2016), «Capacity»(2017) og «U.F.O.F» i mai i år. Det siste soloalbumet til Adrianne Lenker, «Abysskiss», hennes tredje (2018), er det som har truffet meg sterkest hittil.

På scenen fremstår de ganske uanstrengte, behagelige, nesten uanselige. Lenker og Meek er ikledd shorts og ganske nøytrale hverdagslige t-skjorter. De gir inntrykk av å være den typen mennesker som er milde og veldig behagelige å være sammen med, men der en også skal passe seg  for å bringe opp kontroversielle temaer, utfordrende eller støtende innhold. Også de andre i bandet gir et ganske anonymt visuelt inntrykk, og virker mer som inkluderende og søte Olympia enn prangende Brooklyn. Men det er altså bare på overflaten og ved  første øyekast.

Slik er det også med musikken. Det tar litt tid å komme forbi den introspektive, milde overflaten. Vokalen er eterisk vakker og besnærende inntagende. Her er det mye velklang og finstemte atmosfærer, nesten søvndyssende. Men også noe shoegazeaktig skurring. Det er ganske passende at det siste albumet kom på 4AD etter at de to første var på Saddle Creek.

Men som de neste tekstlinjene fra «Mythological Beauty» tydelig demonstrerer ulmer det under overflaten. Her er det bristferdige relasjoner og sårbarhet. Fremfor alt er det tap og fravær. Det finnes mye intensitet og fortrengt trauma som venter på å sprekke opp så de kan heales. Lenkers tilnærming er å møte alt, død, tap, fødsel, traumer med kjærlighet og forundring over universets skjønnhet og utenomjordiske eksistens og fenomener.

Tekstene er svært åpenhjertige og dyptloddende. Noen ganger nokså rett på sak, andre ganger mer sublimt og poetisk. Formodentlig preget av hennes spesielle bakgrunn. Lenker vokste opp i en trailervan på evig gjennomreise i statene med sine foreldre etter å ha blitt født inn i en religiøs kult i Indianapolis. Hun droppa high school og fikk i stedet anerkjent høyskole kompetanse via en såkalt GED-test. Big Thief ble angivelig dannet den første dagen hun kom til New York og traff Buck Meek.

Burn up with the water
The floods are on the plains
The planets in a rose
Who knows what they contain?
And my brain is like an orchestra
Playing on, insane
Will you love me like you loved me in the January rain?
Mom and Dad and violins
Somber country silence
The needle stopped the kicking
The clothespins on the floor
And my heart is playing hide and seek
Wait and count to four
Will you love me like you loved me and I’ll never ask for more
What did you tell me Mary
When you were there so sweet and very
Full of field and stars
You carried all of time
Oh and, heavens, when you looked at me
Your eyes were like machinery
Your hands were making artifacts in the corner of my mind
synger hun på vakre «Mary». Så sårbart, vakkert og forsiktig søkende.

Nokså tidlig fredag niende august på Øyafestivalens Vindfruen-scene oppleves Big Thief  nok av de fleste tilhørerne som pent og pyntelig uten å stikke seg så veldig ut. Så er det den forsiktige knivskarpe karismaen til Lenker da, som skjærer gjennom alt slik også hennes vokal gjør det for den som er villig til å lytte litt ekstra. Den kan fortone seg mild, men har også en gjennomborrende, helbredende kraft og vitalitet. Folk opplever et fint samspill og gledes over Adrienne Lenkers milde vokal og det slentrende behagelige tempoet.

Og det er veldig behagelig i solsteken, men jeg er usikker hvorvidt Big Thief vinner noen nye fans. Det tynnes ut i rekkene underveis, og mange velger å sitte seg igjennom konserten tross at det innebærer at man ikke kan se artistene på scenen. Kanskje kreves det at man allerede kjenner og har satt seg inn i musikken?

Anmelder tuslet videre med en fin følelse i hjertet og mer gode følelser for amerikanerne og deres musikk.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 6 andre abonnenter